Bondeviks fredssenter sliter med røde tall

Fredssenteret til eks-statsministeren ble lansert med brask og bram i 2006.

– Det er en gammel drøm som går i oppfyllelse. Jeg har lenge tenkt at når jeg slutter i politikken, skal jeg vie all min tid til fattige og forfulgte, sa Kjell Magne Bondevik på en pressekonferanse da planene om det nye demokratisenteret ble lansert.

Finansieringen av senteret var også sikret, gjennom avtaler med store norske firmaer som Hydro og Statoil. Til representantskapet knyttet Bondevik til seg store navn som Sveriges tidligere utenriksminister Hans Blix, tidligere president på Island Vigdis Finnbogadottir, tidligere president i Sør-Korea Kim Dae-jung og tidligere visegeneralsekretær i FN, Jan Egeland, og ikke minst tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan.

Sliter økonomisk

Men 11 år etter ser det ikke like lyst ut for Oslosenteret.

– Det er hele tiden en utfordring å skaffe nødvendig driftsstøtte, sier direktør Einar Steensnæs.

Regnskapet for 2016 viste røde tall. Senteret gikk med 3,3 millioner i underskudd. Senteret hadde 16,9 millioner i inntekter og 20,2 millioner i utgifter. Også i 2017 regner man med røde tall, opplyser Oslosenteret, som inntil videre tærer av egenkapitalen. Den var i 2016 imidlertid ikke større enn 4,8 millioner, ifølge regnskapet.

– Jubileet dro opp utgiftene

Oslosenterets direktør, den tidligere KrF-politikeren Einar Steensnæs, svarer slik om pengeproblemene:

– Oslosenteret har gått med overskudd i alle år bortsett fra i 2009 og 2016.

Han viser til at det blant annet var festivitas i forbindelse med jubileet i fjor som dro opp utgiftene.

– Det var budsjettert med et underskudd i 2016 på grunn av ekstraordinære utgifter til jubileumsmarkeringen og til forskudd til igangsetting av et prosjekt i Nepal.

– Underskuddet for 2016 ble større enn budsjettert, fordi en sponsor ikke var i stand til å betale inn sitt bidrag. Dette bidraget er forventet innbetalt i 2017. Oslosenteret hadde penger på konto til å møte denne situasjonen.

Det ser heller ikke ut som driften vil gå i balanse i år.

– Oslosenteret har gjennom flere år opparbeidet en egenkapital, men det kan nok forventes et driftsunderskudd også i 2017.

Demokratistøtte

De siste årene har Oslosenteret spisset arbeidet opp mot såkalt «demokratistøtte», altså demokratiutvikling i andre land. Som bistandsform har dette vært omstridt i forskningsmiljøer, og norsk bistandspolitikk har de siste årene beveget seg mer i retning økonomisk støtte og utvikling.

Steensnæs opplyser imidlertid at Oslosenteret har fått økt tilskudd til prosjektfinansiering, i takt med økt virksomhet for demokratistøtte i flere land.

– Oslosenteret har de seinere årene spisset virksomheten tydeligere enn før mot demokratistøtte. Senteret søker derfor i større grad om prosjektfinansiering. Oslosenterets inntekter som er øremerket prosjekter, har de seneste årene økt jevnt, mens bidragene til drift ikke har holdt tritt med denne økte aktiviteten. Vi arbeider hele tiden både med organisering og finansiering for å trygge Oslosenterets virksomhet for framtida.

– Vi forstår det slik at Oslosenteret stadig er på jakt etter nye sponsorer?

– Det er alltid aktuelt å vurdere samarbeid med andre partnere som arbeider med demokratistøtte av strategiske grunner; det kan gi både faglige og administrative synergieffekter.

Stans i USA

Samtidig har virksomheten Oslosenteret drev i USA, gjennom The Oslo Center US Foundation, stoppet opp.

– Oslosenteret US Foundation er ikke nedlagt. Men som følge av at den tidligere direktøren ved Oslo Center US Foundation ønsket å slutte, har vi søkt andre former for samarbeid i USA.

Det er ikke første gang senteret sliter økonomisk. På grunn av svikt i inntektene måtte Oslosenteret i 2011 stramme inn utgiftene med to millioner. Da måtte de likevel dekke inn underskudd med lån fra egenkapital og søkte grunnstøtte fra Utenriksdepartementet, men fikk avslag. Samtidig varslet flere store private bidragsytere til Dagens Næringsliv at de ikke ville forlenge avtalene om støtte til senteret.