? Bondeviks oppgave å lede en nasjon i sorg
Statsminister Kjell Magne Bondevik burde ha de beste forutsetninger for å lede en nasjon i sorg.
Det mener krisepsykiater Lars Weisæth. Han var lenge engasjert i arbeidet med å evaluere det som skjedde under og etter Estonia-tragedien.
? Statsminister Carl Bildt lovet at «Estonia» skulle heves i stedet for å lede en nasjon i sorg. Det skapte problemer både for de berørte og dem som skulle hjelpe til med å lindre sorgen, sier Weisæth.
Han mener å ha registrert hvordan Göran Persson har tatt dette inn over seg, og at han bevisst opptrer slik en statsleder skal gjøre i en traumatisk situasjon som preger en hel nasjon.
Overlate til fagfolk
Weisæth sier det er viktig at nasjonens ledere, enten det er statssjef eller statsminister, forstår betydningen av empatisk kommunikasjon.
Det var dette kong Olav behersket på en mesterlig måte, sier Weisæth.
Under Estonia-tragedien la den svenske statsministeren seg opp i redningsarbeidet i stedet for å overlate dette til fagfolk.
Weisæth mener Kirkens folk er de som best behersker symboler og ritualer som blir så viktige for menneskene når sorgen og traumene melder seg. Hjelpearbeidet må overlates til fagfolk, enten det dreier seg om krisepsykiatri eller praktisk arbeid.
? Oppgaven for en nasjons ledelse er til enhver tid å stille de nødvendige ressurser til rådighet, men jobben må overlates til fagfolk.
Weisæth er også opptatt av at alle religioner har noen felles forestillinger og symboler som kommer tydeligere fram i krisesituasjoner. Han ser derfor muligheter for at tragedien som rammet mange land med forskjellig trosgrunnlag kan virke samlende på tvers av religiøse konflikter.
? Et internasjonalt monument i tråd med vår egen bautatradisjon er en av de muligheter han nevner.
Forsvarer UD
På spørsmål om han synes UD har gjort tilstrekkelig for å hjelpe etter katastrofen i Indiahavet, sier Weisæth at man må ha utgangspunktet klart for seg.
? Hvis mange hundre nordmenn mistet livet eller var savnet etter et terrorangrep, ville staten kommet inn på en helt annen måte. Da ville ikke instanser som forsikringsselskap og turoperatører ha hatt et selvstendig ansvar slik tilfellet er nå, sier Weisæth.
Krisepsykiateren er likevel bekymret på generelt grunnlag over Norges beredskap i utlandet.
? Så vidt jeg vet er 150.000 nordmenn til enhver tid på reise i utlandet. Etter den tragedien vi nå opplever, vil vi kanskje få en diskusjon om vår beredskap i forhold til dette høye tallet, sier Weisæth.
©NTB