Bønnelista frykter regelbrudd ved årets kirkevalg
– Under forhåndsvalget i 2019 var lokalet nærmest tapetsert med plakater for Åpen folkekirke enkelte steder, sier Jo Hedberg, leder for Bønnelista.
I september i år gjennomføres det kirkevalg i Den norske kirke, med mulighet for forhåndsstemming fra 10. august (se faktaboks).
For første gang er det i år registrert tre nomineringsgrupper til kirkevalget: Bønnelista, Frimodig kirke og Åpen folkekirke, som alle har en klar kirkepolitisk agenda.
I tillegg stiller den tradisjonelle Nominasjonskomiteens liste som har kandidater med ulikt ståsted.
– En god del avvik
– Det var en god del avvik ved forrige kirkevalg, sier leder i Bønnelista, Jo Hedberg til Dagen. Han sitter også i Kirkemøtet som representant fra Tunsberg bispedømmeråd.
Bønnelista stiller lister i alle bispedømmer og er opptatt av at valget skal gå rett for seg.
De ber derfor dem som måtte registrere avvik om å melde fra, og nevner som eksempler:
* Valgvakter som anbefaler spesielle grupper/lister
* Plakater som favoriserer en av gruppene som stiller til valg
* Manglende stemmesedler i stemmeavlukket
* Manglende informasjon om gruppene som stiller til valg
– Må følge reglene
Jo Hedberg sier til Dagen at de ikke klaget ved forrige valg, men at de fikk tilbakemelding fra velgere om at det manglet stemmesedler, og at valgvaktene anbefalte velgere ikke å stemme på Bønnelista.
– Under forhåndsvalget i 2019 var lokalet nærmest tapetsert med plakater for Åpen folkekirke enkelte steder, sier Hedberg, og legger til:
– Valgvaktene må følge reglene.
– Vil klage til Kirkerådet
Ifølge kirkevalgreglene skal stemmegivningen foregå «i egnet og tilgjengelig lokale», og ordensreglene sier at det ikke er tillat å drive valgagitasjon.
Det spesifiseres at dette gjelder «både muntlige og skriftlige meningsytringer, som å sette opp oppslag og legge ut eller dele ut brosjyrer og lignende».
Medlemmer av stemmestyret og valgfunksjonærer skal videre ikke ha jakkemerker og lignende som har kirkepolitisk innhold. Ordensreglene presiserer at nomineringsgrupper og andre grupper heller ikke har lov til å dele ut stemmesedler inne i bygninger der valglokalet ligger.
– Hva vil dere gjøre hvis dere får tilbakemeldinger på avvik?
– Da vil vi klage til Kirkerådet, som må vurdere om det er så store avvik at en må ha omvalg.
– Viktig at noen klager
Gard Sandaker-Nielsen er leder både for Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd.
Til Dagen sier han at han er enig med Hedberg i at valget skal gå riktig for seg og legger til at alt tyder på at det også skjer.
– Kirkeorganisasjonen håndterer valget på en god måte, sier han.
Sandaker-Nielsen er ukjent med at det skal ha vært et valglokale som «nærmest var tapetsert med plakater for Åpen folkekirke».
– Ingen har påpekt det tidligere. Det er viktig at noen klager ved avvik, for det er eneste måte å følge det opp på, sier han.
10 formelle klager i 2019
Ifølge kirkevalgreglene er det bispedømmerådene som er klageinstans ved klager over gjennomføringen av valg til menighetsrådet, mens Kirkerådet er klageinstans ved klager over gjennomføringen av valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet.
Andreas Henriksen Aarflot er prosjektleder for kirkevalget og nestleder i juridisk avdeling i Kirkerådet.
Han skriver i en e-post til Dagen at Kirkerådet mottok 10 formelle klager på valget av bispedømmeråd og Kirkemøtet i 2019. Av disse handlet sju om gjennomføringen av valget: To dreide seg om valgagitasjon, to om forhold i valglokalene, tre om godkjenning av av listeforslag.
– Dette var en reduksjon fra 32 klagesaker i 2015, orienterer han.
Ved valget av menighetsråd mottok bispedømmeråd to klager knyttet til forhold i valglokalene.
Muntlige klager
I tillegg til de formelle klagesakene som ble behandlet, mottok Kirkerådet også enkelte muntlige tilbakemeldinger om avvik av ulikt slag i forbindelse med gjennomføringen av valget.
– Hva skal til for at det blir omvalg?
– Dersom det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på valgresultatet og som det ikke er mulig å rette, følger det av kirkevalgreglene at Kirkerådet skal kjenne valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet ugyldig i et sokn eller i hele bispedømmet, og det skal påby omvalg, sier Aarflot.