Bor ved israels fredeligste grense – nå trues de fra nord

– Jeg har opplevd mye i løpet av mine over 40 år her, men de siste årene har vært roligere enn noensinne. Den verste tiden var på 70- og 80-tallet da vi til stadighet ble angrepet av Yassir Arafats PLO-terrorister, sier kibbutz-talsmann Betzalel Lev-Tov.

Han har tatt oss med til det tidligere barnehuset, hvor alle landbrukskollektivets barn bodde inntil 1980. 7. april dette året kuttet fem militante palestina-arabere et hull i grensegjerdet mellom Libanon og Israel og klarte å komme seg inn i kibbutzen. De gikk rett til barnehuset hvor de drepte kibbutzsekretæren og en to år gammel gutt. De øvrige barna og noen foreldre ble tatt som gisler.

– Etset seg fast i sinnene til alle

Israelske styrker klarte på andre forsøk å raide huset og alle gislene ble reddet. Samtlige av terroristene og én israelsk soldat ble drept i trefningene.

– Fremdeles har jeg problemer med å snakke om dette. Den grusomme hendelsen har etset seg fast i sinnene til alle oss som var tilstede, sier Lev-Tov.

Når vi går gjennom kibbutzen viser han oss at samtlige hus er bygget i en skråning som vender mot sør, ute av syne fra de som befinner seg på libanesiske siden av grensen. Mange av husene har tilfluktsrom enten i kjelleren eller på siden av huset.

Libanonkrigen

I 1985 etablerte Israel en sikkerhetssone sør i Libanon og støttet den hovedsaklig kristne militsen SLA. Da Israel trakk seg ut av Libanon i 2.000 kollapset de kristne styrkene og de fleste av lederne flyktet til Israel. Sjiamuslimske Hizbollah vokste seg stor og den iransk-støttede militsen overtok makten i områdene like nord for Israel.

Sommeren 2006 utspant den andre libanonkrigen seg. Konflikten startet med at Hizbollah skjøt raketter inn i det nordlige Israel og tok til fange to israelske soldater. Israel svarte med massive luftangrep og en bakkeinvasjon av det sørlige Libanon. Hizbollah skjøt flere tusen raketter inn i Israel.

– Store mengder israelske soldater ble utplassert like ved kibbutzen og vi befant oss midt i skuddlinjen. Rakettene suste over hodene våre og vi måtte bo i dagesvis i tilfluktsrom. Rakettalarmen har ingen funksjon her, siden vi bor så nær grensen. Først hører vi smellet og deretter kommer alarmen. Løsningen er å bli værende i tilfluktsrommene, sier Lev-Tov.

Han viser oss tilfluktsrommet som er bygget i kjelleren til den lokale barnehagen. Under Libanonkrigen, som varte i litt over en måned, måtte barn og mødre ved et tilfelle bo ti dager i strekk her.

Omstridt mur

Kibbutzens nordligste punkt er også det høyeste, og herfra ser vi langt inn i Libanon. En rekke landsbyer kranser høydedragene og kibbutztalsmannen forteller at han tidligere hadde god kontakt med mange av landsbybeboerne, særlig de kristne.

– Tidligere var det kristent flertall i Sør-Libanon, men nå dominerer sjiamuslimene totalt. Disse støtter i stor grad Hizbollah, sier han og gjør oss oppmerksom på at bevegelsens gule flagg vaier over et hus noen hundre meter unna.

Like ved kibbutzen bygger nå Israel en sikkerhetsmur. Det eksisterer allerede en barriere langs deler av grensen i området, delvis mur og delvis gjerde, men denne har forfalt i senere år.

Den israelske regjeringen har vedtatt å bruke flere hundre millioner kroner på å oppjustere den, delvis på bakgrunn av rapporter om at Hizbollah planlegger å infiltrere og midlertidig okkupere israelske områder ved en eventuell fremtidig konflikt.

– Vår største bekymring er ikke Hizbollah

Betzalel Lev-Tov bedyrer at han ikke er veldig bekymret, og at han stoler på den israelske hæren.

– Vår største bekymring er ikke Hizbollah, men økonomien. Vi bor i utkant-Israel, det er nesten ingen jobber her og gjennomsnittsalderen på kibbutzmedlemmene blir stadig høyere, sier han.

Det siste han trenger er at potensielle yngre medlemmer lar være å flytte hit på grunn av sikkerhetssituasjonen.

– Dagens raketter kan nå mål hundevis av kilometer inne i Israel. Hvorfor skulle Hizbollah bruke ressurser på å ramme våre under 300 medlemmer, spør han.

Han synes likevel at det er bra at myndighetene oppjusterer barrieren.

– Mye retorikk

Det gjør ikke den libanesiske regjeringen. Tidligere denne måneden kom en uttalelse om at Israels byggearbeider er et angrep på libanesisk suverenitet og en aggressiv handling som truer stabiliteten i regionen.

– Dette stemmer ikke. Barrieren er helt klart på israelsk side av grensen, sier UNIFIL-talsmann Andrea Tenenti.

Han er stasjonert i Sør-Libanon, men har tatt turen over til Israel for å svare på spørsmål fra journalister. Han tror de kraftige libanesiske reaksjonene dreier om retorikk og behov for å markere seg. Han ønsker heller å rette oppmerksomhet mot stabiliteten i området.

– Grenseområdene har opplevd 12 år med fred. Dette skyldes at FNs Sikkerhetsresolusjon 1701 er blitt satt ut i livet. Resolusjonen tar til orde for at den libanesiske hæren skal utplasseres i området og patruljere sammen med oss i UNIFIL, sier den italienske FN-mannen.

– UNIFIL hindres

Resolusjonen tar også til orde for at militser som Hizbollah skal avvæpnes, men her har ikke fremgangen vært like stor. For noen dager siden ble en kritisk rapport fra anonyme UNIFIL-offiserer publisert i den franske avisen Le Journal du Dimance.

Hizbollah er nå med i den libanesiske regjeringen og en fransk offiser hevder at Hizbollah og den libanesiske hæren samarbeider om å hindre UNIFIL å utføre sitt oppdrag.

– Vi forlater aldri brakkene på kveldstid, for de libanesiske styrkene er ikke vennlig innstilt mot oss. Men det er om kveldene ting skjer, sier offiseren i rapporten som også er sitert i The Jerusalem Post.

En annen offiser sier at hver gang UNIFIL oppdager militær aktivitet nær grensen mot Israel, hindrer libanesiske soldater dem i å utplassere observatører.

Andrea Tenenti avviser påstandene.

– Jeg har registert de anonyme uttalelsene i rapporten, men kjenner meg overhodet ikke igjen. Vi er massivt tilstede i området og utfører rundt 450 oppdrag hvert døgn. Vi patruljerer både på dagtid, kveld og natt, sier italieneren.

Han avviser også israelske påstander om en massiv opprustning fra Hizbollahs side.

– Vi har ikke sett noe til dette. Vi har ikke avdekket våpenfabrikker her og vi har heller ikke registert at raketter smugles inn utenfra, sier UNIFIL-talsmannen.

Røde linjer

Den israelske sikkerhetseksperten Kobi Marom ler når Dagen presenterer uttalelsene fra UNIFIL.

– Dersom de trenger hjelp, så vet Israel nøyaktig hvor Hizbollah har plassert rakettene sine. De finnes både i private hjem og i tunneller som organisasjonen har gravd ut de siste årene. Vi antar at Hizbollah nå rår over mer enn 130.000 raketter, sier den tidligere israelske offiseren.

Han er samtidig enig med Tenenti i at det for øyeblikket er mye retorikk og liten fare for en ytterligere eskalering.

– For to uker siden skjøt Israel ned en drone som Iran sendte inn i israelsk luftrom. Israel bombet iranske mål i Syria og syrisk luftvern skjøt ned et israelsk fly. Denne direkte konfrontasjonen var alvorlig, men etterretningsrapporter viser at verken Israel, Syria eller Iran ønsker en ytterligere eskalering nå.

Han understreker likevel at Israel har noen «røde linjer» som ikke kan krysses.

– For Israel er det viktig at Donald Trump kommer på banen og får gjort noe med Iranavtalen. Når Irans økonomiske situasjon bedrer seg, vil midler automatisk bli overført til Hizbollah i Libanon, sier han.

Han er også bekymret for Irans forsøk på å bli værende i Syria.

– Krigen i Syria er i stor grad en religionskrig. Sjiamuslimer fra hele verden har kjempet sammen med Assad-regimet, og nå viser det seg at mange av dem bosetter seg på syrisk side av Golan. Israel kan ikke akseptere at Iran bygger opp et nytt «Hizbollah» i Syria, sier sikkerhetseksperten.

Han mener at den israelske hæren lærte en lekse under forrige libanonkrig, da offiserene ikke ante hva politikernes mål med aksjonen var, og der kampene dro ut i ukesvis.

– Hvis Israel blir nødt til å intervenere en gang til, vil det skje med massiv styrke og det hele vil være over på kort tid, sier han.