Borgerlig enighet om friskolelov
Regjeringen og samarbeidspartiene vil gjøre det lettere å åpne private yrkesfagskoler. KrF kaller den nye friskoleloven balansert, men møter anklager fra SV.
– Dette er en helt ny politikk fra KrFs side. Partiet har tatt en voldsom høyresving i skolepolitikken, sier SVs utdanningspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.
– Lovendringene kan føre til et stort frislipp av private yrkesfagsskoler. For mange fylker kan det også gi en massiv sentralisering. De fleste skolene i distriktene har små marginer for driften. Går elevtallet ned, må de legge ned linjer, sier Fylkesnes.
Annonse
Bedre enn fryktet
Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen at dagens privatskolelov skulle erstattes av en rettighetslov. Det ville gitt alle som oppfyller faglige kriterier en lovfestet rett til å starte private skoler med statlig støtte.
– KrF ønsket ikke en slik politikk. Nå har vi fått gjennomslag for å videreføre loven som en formålsstyrt lov, der den som vil etablere en friskole må søke godkjenning på bestemte grunnlag, sier partiets utdanningspolitiske talsperson Anders Tyvand til NTB.
Fylkesnes i SV er glad for at regjeringens foretrukne linje ikke blir vedtatt, men er skuffet over KrF.
– KrF har adoptert høyresidens tenkning og løper fra privatskoleforliket som partiet inngikk med SV, Ap og Senterpartiet, sier Fylkesnes.
Nye skoler
Lovendringene som regjeringspartiene, KrF og Venstre nå samler seg om, gjør det mulig å etablere såkalte profilskoler med en spesiell fagprofil, og videregående skoler med yrkesfaglig opplæring.
– Samtidig tydeliggjør vi forbudet mot å ta ut utbytte, og vi stiller strengere krav til innsyn og dokumentasjon. Skolen er en lite egnet arena for profittjag og økonomisk gevinst, og vi ønsker ikke kommersielle friskoler i Norge, sier Tyvand.
Annonse
– Vi åpner for noen flere private skoler, uten at lovendringen representerer et frislipp. Vi har fått gjennomslag for å videreføre loven som en formålsstyrt lov, der den som vil etablere en friskole må søke godkjenning på bestemte grunnlag, framholder han.
Tyvand viser til at kommuner og fylkeskommuner fremdeles skal få uttale seg før en friskole får godkjenning, og at kommunenes uttalelser skal tillegges noe større vekt enn tidligere.
