Borgerlig sprik om skolegudstjenester

KrF-forslaget ble fremmet allerede i oktober i fjor, men denne uken skjøv Stortingets utdanningskomité for andre gang på avgivelsesfristen.

Håpet er å samle de ikke-sosialistiske kreftene om en felles holdning for å unngå de årlige, lokale omkampene om skolegudstjenester før jul.

– Så lenge vi fortsatt er enige om å sitte i samme rom og se om det er mulig å gi og ta litt, er det selvsagt håp om å komme i mål, sier Roy Steffensen, som er leder i utdannings- og forskningskomiteen, til NTB.

Ny frist for avgivelse er 24. april, med behandling i salen 7. mai.

Kompromiss

Høyres Turid Kristensen avviser at det ligger noen dramatikk i utsettelsen.

– Vi trenger litt mer tid for å komme fram til en løsning de fire partiene kan enes om. Det er målet, sier hun til NTB.

Kristelig Folkeparti foreslo i oktober å be regjeringen «sørge for at alle elever får tilbud om skolegudstjeneste, såframt den lokale menigheten i Den norske kirke har ønske om å invitere».

– Skolegudstjenester før jul er en flott tradisjon, men det er skapt usikkerhet blant lærere og rektorer om de får lov. Vi ønsker å gi et tydelig signal fra Stortinget om at alle elever som vil, skal få lov til å gå på julegudstjeneste, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK den gang.

Elever som ikke ønsker å delta, skal fortsatt kunne søke om fritak.

– Jeg tror noe som er i nærheten av KrF sitt forslag kan være et godt kompromiss, sier Steffensen, som minner om at Frps primærstandpunkt er obligatorisk skolegudstjeneste.

Venstre-skepsis

Trolig vil den største utfordringen på borgerlig side bli å få Venstre med på laget. Partiet er kritisk til KrF-forslaget, men har samtidig ytret ønske om å finne en pragmatisk løsning.

– Vi vil ikke pålegge noen gudstjenester. Men vi forstår at intensjonen med forslaget er at flere som ikke har fått et tilbud tidligere, skal kunne få det. Valgfriheten må være der, for elever, foreldre og skole, sa partiets talskvinne og saksordfører Tina Shagufta Kornmo til Vårt Land tidligere i mars.

Hun fremholdt da at dagens ordning fungerer godt. Også Høyre er greit tilfreds med dagens ordning, men varsler at partiet vil være fleksible i saken.

– Prinsipielt ønsker vi ikke å pålegge kommunene for mye, sier Kristensen.

I 2015 presiserte Utdanningsdirektoratet at skolene bør ha en ordning der elevene aktivt må melde seg på gudstjenestene eller på alternative tilbud. Høyre ville i oktober ikke gi noen uforbeholden støtte til å gjøre skolegudstjenester obligatorisk for skolene.

I 2016 viste en oversikt fra Kommunal Rapport at én av fem skoler, rundt 600 av landets vel 3.000 grunnskoler, valgte å droppe skolegudstjenesten.

NTB-Kristian Skårdalsmo