«Bort verdens juleglede»
Julens største salmedikter tok et durabelig oppgjør med sin samtids julefeiring og folkekirkelig kristendom. Det er 300 år siden.
Et bemerkelsesverdig hefte med sju julesanger kom ut i 1732. Før dette hadde ingen tenkt på hjelpeprest Hans Adolph Brorson (1694-1764) i den lille danske byen Tønder som salmedikter. Men senere har generasjoner av dansker og nordmenn forbundet ikke minst julen med innholdsmettede og bilderike setninger han har formulert.
Den inderlige «Mitt hjerte alltid vanker», barnesalmen «Her kommer dine arme små» og lovsangen «I denne søte juletid», som veksler mellom jeg- og vi-form, er blant høytidens klassikere.
Annonse
Kritisk til verdslighet
Men heftet Brorson ga ut, byr slett ikke på søtladen juleromantikk:
«Bort! verdens jule-glæde,
Af hvert et huus og sind
Hver følge nu, og træde
Til barnet JEsum ind.
Bort syndig legestue!
Vi vil i stalden gaae
Annonse
I Betlehem at skue
Vor JEsu hvile-vraae
– Han hadde et pietistisk program som innebar å si nei til den verdslige julefeiringen. Han mente denne var uåndelig, sier musikkprofessor Stig Wernø Holter ved Universitetet i Bergen.
Holter har også har vært redaktør for Nytt norsk salmeleksikon. Det siste av fire bind kom ut i år.
Kristent alvor
I norsk salmetradisjon har Brorson, som senere ble biskop, hatt en sterk posisjon.
– Det skyldes blant annet at norske folketoner ble laget til Brorsons salmer. De norske Brorson-folketonene er en unik skatt, sier Holter.
Professoren forklarer at dette særlig skyldes den haugianske vekkelsen som brøt gjennom i Norge på slutten av 1700-tallet. I Brorsons salmer fant haugianerne et innhold som samsvarte godt med hvordan de oppfattet kjernen i kristen tro. Den personlige omvendelsen var avgjørende. Ingen måtte tenke at frelsen var noe selvfølgelig og at man som kristen kunne leve som man lystet. Kristenlivet innebar en kamp som sto om evig liv og evig død.
Annonse
Sterk himmellengsel
Alvoret og gleden henger uadskillelig sammen også i Brorsons julesalmer.
– De er preget av mystikken fra middelalderen som strekker seg mot sjelens forening med Jesus, den såkalte unio mystica. Han har en utpreget himmellengsel, sier Holter.
I kommende søndags evangelietekst kommer spenningen mellom kristenlivets påkjenninger og trøst tydelig fram i Jesu ord til disiplene. Han snakker om sorgen de opplever i at han skal bli tatt fra dem, men også løftet om den himmelske herligheten. Han forespeiler dem at gleden deres skal være fullkommen.
– Himmellengselen hos pietistene er ofte blitt misforstått. Det er blitt tolket som at de ikke bryr seg om den nåværende verden, men det mener jeg er en mistolking. De satset på utdanning, diakoni og misjon og ville ikke flykte, men bety noe positivt for andre mennesker, understreker Holter.
Etter hvert sluttet Brorson å skrive høytidssalmer. Samlingen «Svane-Sang», som sønnen utga etter hans død, er diktene særlig inspirert av Salomos Høysang og Johannes´ Åpenbaring.
Pietistisk samfunn
På Brorsons tid var pietismen omfavnet av kong Kristian 6. (1699-1746) av Danmark-Norge. I hans regjeringsperiode ble den såkalte statspietismen satt ut i livet. Den innebar at det ble innført konfirmasjon og skole, men også at borgerne ved lov ble pålagt å gå til gudstjenester.
Annonse
– Hele samfunnet ble på denne måten preget av pietismen, sier Holter.
Han påpeker at de åndelige impulsene kom til Danmark fra Tyskland.
– Men i utgangspunktet er ikke dette en egentlig grasrotbevegelse. Den kom ovenfra og ble styrt av hoffet og embetsmennene.
Hedenske tradisjoner
Avstanden mellom de åndelige idealene som ble forkynt og livet som ble levd av folk flest, kunne være betydelig. Det kom ikke minst fram i forbindelse med julefeiringen.
Lekestue er navnet på det som også ble kalt julestue. Det sto for Brorson som selve den kulturelle institusjon som i hans tid førte alle de urgamle hedenske tradisjoner for midtvintersfest videre i folket, tradisjoner som noen fører helt tilbake til det gamle Babylon.
Slik feiring innebar utskeielser, erotisk fruktbarhetskultus og fråtsing. Brorson opplevde at folkekirkekristendommen stilltiende aksepterte dette - og at Maria, Josef og barnet ble innlemmet i en feiring som på mange måter var ukristelig. I stedet for å nøre opp under den gode stemningen, ville han forkynne til omvendelse.
Regnet med djevelen
Annonse
Stig Wernø Holter påpeker at Brorson flere steder kunne uttrykke seg kritisk til folkekirkekristendommen. Et kjent eksempel er formuleringen «Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann».
– I dag vil kirken gjerne være inkluderende, og det er jo en god tanke. Man vil ikke stille noen krav, men verdsette den aller minste trosrest fordi man er så lykkelig over at noen vil komme til kirken, sier professoren.
– Når Brorson regner med at Satan er virksom, frister oss til fall og ikke ser det som en selvfølge at alt skal gå bra til slutt, er Brorson ikke nødvendigvis så populær å trekke fram, sier Holter.
Han påpeker at den sosiale konteksten er svært annerledes i dag enn på Brorsons tid, ved at det ikke lenger er obligatorisk å ha et forhold til kirken.
– På hans tid var det nok en dobbelhet som innebar at mange gikk i kirken, men også gikk i julestuene der det kunne være mye drikking, slåssing og så videre. Da ville han og de andre pietistene mene at de ikke tok troen på tilstrekkelig alvor, sier Holter.
Samtidig påpeker han at det ikke bare er radikaliteten hos Brorson som kan få noen til å oppleve han fremmed i dag. Det samme kan sentimentaliteten.
– Man har snakket om at det er en spirituell sensualisme i Brorsons tekster, sier Holter.
Den sjeldne tro
Annonse
Da mange av Brorsons salmer ble samlet i en bok, fikk den navnet «Troens rare Klenodie».
– Ordet rare betyr her sjeldne. Troen ble sett som så dyrebar at den krever et alvor, sier Holter.
Han synes også det er tankevekkende at et vers av Brorsons julesalme «Her kommer dine arme små» ofte ble brukt etter trosbekjennelsen i gudstjenester tidligere, men ikke lenger blir brukt slik nå.
La verden ei med all sin makt
oss rokke fra vår dåpens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå.
