Brende: Håper fortsatt på en palestinsk stat

– Vi er ikke nær, konkluderer Børge Brende (H) om arbeidet for en tostatsløsning mellom Israel og Palestina.

– Det skyldes at det er manglende politisk dialog og vilje. Man var mye nærmere med intense forhandlinger våren 2014. Men dessverre brøt det sammen, sier utenriksministeren til NTB.

Brende har likevel ikke tenkt å gi opp. Tirsdag ledet han nok et møte i giverlandsgruppa for Palestina (AHLC) sammen med EU i Brussel.

Palestinsk ønske

Det arbeidet har Norge gått i bresjen for i over 20 år. Milliarder er brukt på å bygge institusjoner i en palestinsk stat som skal bli en del av en tostatsløsning med Israel.

Men det foreløpig siste forsøket på fredsforhandlinger under amerikansk ledelse kollapset for to år siden.

– Så lenge palestinerne synes dette er en viktig mekanisme for å kunne sikre en tostatsløsning over tid, så vil vi fortsette å påta oss det ansvaret, sier Brende.

– Når ikke det er noen politisk prosess, er det å styrke den palestinske økonomien den mest effektive måten å forsvare tostatsløsningen på.

Pessimisme

Brende frykter en «enstats-mentalitet» er i ferd med å utvikle seg på bakken.

– Det haster å gjenreise muligheten for fred, understreker EUs utenrikssjef Federica Mogherini.

Og det råder pessimisme også i Washington. Der lover utenriksminister John Kerry å arbeide for en tostatsløsning «som den eneste løsningen». Men visepresident Joe Biden erkjenner ifølge AP en «overveldende frustrasjon» over Israel etter systematiske utvidelser av bosetninger og beslaglegging av land.

– Det er vanskelig. Men i en slik situasjon er ett av få lysglimt faktisk at man kan samles under AHLC-paraplyen, mener Brende.

– At palestinske og israelske ledere kommer sammen i flere timer og diskuterer ærlig og åpent og noen ganger ganske tøft de utfordringene man står overfor.

Israelsk ansvar

Israel blir møtt av flere krav på AHLC-møtene.

– Utviklingen på bakken, inkludert utvidelsen av bosetninger, utfordrer levedyktigheten til en tostatsløsning og hindrer palestinsk økonomisk utvikling, sier Mogherini.

– Det er en utvikling som må reverseres, sier hun og understreker at EU kun anerkjenner et Israel innenfor grensene fra før 1967.

Brende mener israelerne har et stort ansvar. Han lister opp palestinernes behov for tilgang til store, israelskkontrollerte områder på Vestbredden, at israelerne må slutte «den uakseptable praksisen» med å rive palestinske bygninger der, og at palestinerne kan få beholde og kontrollere sine egne skatteinntekter.

Innfri

En av Norges viktigste oppgaver nå er å få alle giverne til å stå ved tidligere løfter. Eksperter har for lenge siden sett givertrøtthet blant viktige aktører.

Spesielt på den krigsherjede Gazastripen haster det å få inn midler til sårt tiltrengt gjenoppbygging. Men bidragene innfris ikke som lovet.

– Situasjonen på bakken i Gaza er spesielt bekymringsfull. EU forventer at alle givere innfrir løftene sine, sier Mogherini til pressen.

– Jeg vil minne alle om forpliktelsene deres, for det er fortsatt mye å gjøre for å gjenoppbygge Gaza, sier Brende.