Brende: - Nye takter fra Sudan
Utenriksminister Børge Brende gir Sudan ros for å ha holdt seg avventende i forhold til konflikten som raser i nabolandet Sør-Sudan. Han tror Sudan ønsker å skape seg et bedre image.
Den eskalerende voldsspiralen i Sør-Sudan sto øverst på dagsordenen da Brende søndag besøkte Khartoum.
- Jeg vil rose Sudan for den rollen den har spilt i regionen for å få på plass en avtale om våpenstillstand. Jeg håper de vil fortsette med dette, sier Brende til NTB.
Sudan har til nå sittet rolig og tilsynelatende ikke blandet seg inn i den voldelige uroen som har eskalert på dramatisk vis i nabolandet, til overraskelse for mange som hadde trodd at regimet i Khartoum ville gripe muligheten til å nøre opp under uroen hos sin tidligere erkefiende - slik regimet har gjort så mange ganger tidligere.
I stedet dro president Omar al-Bashir til Juba tidligere denne måneden og proklamerte at Sudan ikke vil blande seg inn i konflikten, men at han støtter Sør-Sudans folkevalgte president Salva Kiir.
Skjebnefellesskap
Den siste tiden har det skjedd en klar holdningsendring i regimet i Khartoum, sier diplomater NTB har snakket med.
- Det er betegnende at det er kommet så få beskyldninger om at Khartoum støtter opprørerne i Sør-Sudan, sier en av dem.
Khartoum har tidligere sørget for en stri strøm av våpen til ulike opprørsgrupper i Sør-Sudan. I en periode på slutten av 1990-tallet inngikk de også en allianse med Riek Machar, som nå leder opprøret mot president Salva Kiir.
Men den tiden er definitivt forbi, sier Sudans utenriksminister Ali Karta.
- I dag kan man følge med på alt via satellittovervåking. Vi støtter ikke opprørerne med våpen, slår han fast på spørsmål fra NTB.
Brende tror at de nye taktene fra Sudan delvis skyldes at landet ønsker å bli kvitt pariastempelet de har slitt med så lenge.
- Det inntrykket jeg har fått, er at de ønsker å vise at de kan spille en konstruktiv rolle i den fredsprosessen som nå pågår i Sør-Sudan, sier han.
Andre peker på den stadig økende erkjennelsen i Sudan om at de deler et skjebnefellesskap med Sør-Sudan på grunn av oljen, som begge landene er fullstendig avhengige av økonomisk.
Tre firedeler av Sudans statsinntekter kommer fra rørledningen som frakter ut oljen fra sør. Jo mer uro i sør, jo større sjanse for at oljeproduksjonen faller. Urolighetene i Bentiu i delstaten Unity den siste tiden har allerede ført til at færre fat pumpes opp.
- Det er viktig også for Sudan å få en snarlig løsning i sør, sier Brende.
Indre konflikter
I tillegg har Sudan sine egne, indre konflikter å stri med. I Darfur i vest er det ennå ingen løsning på et over ti år langt opprør, mens konflikter har blusset kraftig opp i delstatene Sør-Kordofan og Blånilen etter at Sør-Sudan løsrev seg for tre år siden.
Det kommer nå daglig meldinger om nye angrep i de to delstatene, som begge ligger langs grensa til Sør-Sudan.
Den viktigste opprørsgruppa i området, SPLM-Nord, som har tette bånd til Sør-Sudan, har slått seg sammen med JEM fra Darfur og andre opprørsgrupper og dannet Sudan Revolutionary Front (SRF).
Hva SRFs politiske mål er, er imidlertid uklart.
Regimet i Khartoum har heller ikke vært særlig klar når det gjelder hvordan disse konfliktene skal løses, både militære og fredelige midler er nevnt.
Bekymret
Konfliktene og de menneskelige omkostningene de medfører, uroer Brende, som søndag tok opp situasjonen med både utenriksminister Ali Karti og Sudans 1. visepresident general Bakri Hassan Salih
- Jeg er svært bekymret for den humanitære situasjonen og den manglende beskyttelsen for sivile. Det har vist seg å være utrolig vanskelig å få hjelpen fram, sier Brende.
Minst seks millioner mennesker i Sudan er nå avhengige av nødhjelp.