Brett Kavanaugh blir USAs nye høyesterettsdommer
Senatet har med knapp margin godkjent den konservative katolikken Brett Kavanaugh (53) som ny dommer i USAs høyesterett.
President Donald Trump innkasserer en stor politisk seier idet senatorene setter punktum for den kaotiske kampen om Kavanaughs kandidatur.
USAs ni høyesterettsdommere utnevnes på livstid, og med Kavanaugh vil landets øverste domstol kunne få et høyrekonservativt flertall i flere tiår fremover.
Sent fredag kveld bekreftet de siste ubesluttsomme senatorene at de vil stemme ja. Samtidig vedtok et flertall å begrense debatten i forkant av den endelige avstemningen lørdag.
Alle unntatt én av demokratenes 49 senatorer stemte nei. Blant republikanernes 51 senatorer var det også bare én avhopper. Kavanaugh ble dermed godkjent med hårfin margin, tross anklager om seksuelle overgrep og økende kritikk av hans temperament.
Sterk splittelse
Demokrater og progressive har vært ytterst skeptisk til Kavanaugh helt siden Trump nominerte ham i sommer. Med republikansk flertall i Senatet var det likevel ventet at Trumps nominasjon ville gå gjennom uten større problemer.
Men for tre uker siden, da en psykologiprofessor sto fram og anklaget Kavanaugh for overgrep, ble dommernes framtid brått høyst uviss.
Siden har den bitre prosessen vært preget av kaos og sterk splittelse mellom demokrater og republikanere. Millioner satt klistret til TV-skjermene da Christine Blasey Ford i en åpen senatshøring fortalte at Kavanaugh forsøkte å voldta henne da de var tenåringer.
Reaksjonene var også sterke da Kavanaugh samme dag leverte et rasende og følelsesladd forsvar der han benektet alle anklager og kom med harde beskyldninger mot Demokratene.
En FBI-gransking av overgrepsanklagene ble iverksatt sist fredag, og da den hemmeligstemplede rapporten var klar denne uka, fastslo Republikanerne at den frikjenner Kavanaugh.
«Stor dag for Amerika»
For Demokratene, som kjempet innbitt for å stanse Kavanaugh, er forfremmelsen å regne som et demoraliserende nederlag.
For Trump og Republikanerne er det en kjærkommen triumf bare få uker før mellomvalget i november, der kontrollen over begge Kongressens kamre står på spill.
– En stor dag for Amerika! tvitret Trump lørdag morgen.
Selv om slaget syntes tapt allerede fredag kveld, troppet demokratiske senatorer opp i en nesten tom senatssal natt til lørdag for å hudflette Kavanaugh fra talerstolen. De sa at Kavanaugh vil presse høyesterett mot høyre og advarte om kjennelser som er lydhøre overfor Trump.
Valgkamp
Kavanaugh mangler rettferdighetssans, temperament og ærlighet til å bli høyesterettsdommer, hevder demokratene. Etter nederlaget henvendte de seg spesielt til kvinnelige velgere.
– Republikanerne sier: Deres stemmer teller bare ikke, sa senator Patty Murray.
– Deres opplevelser, traumer, smerte, hjertesorg og sinne – ingenting av det betyr noe. Deres budskap er: Vi må ikke lytte. Vi må ikke bry oss. Sett dere ned og ti stille, sa demokraten.
Samtidig holdt flere hundre demonstranter stand på plenen utenfor senatsbygningen og ropte slagord mot Kavanaugh, og protestene fortsatte lørdag. En lang rekke motstandere av Kavanaugh, inkludert kvinner som har vært ofre for seksuelle overgrep, har den siste uka konfrontert senatorene i korridorene med krav om å stemme imot.
Jurister protesterer
Fredag rykket den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) ut og ba Senatet avvise Kavanaugh.
– I vår 40 år lange historie har vi aldri tatt stilling for eller imot en høyesterettskandidat. Vi går til dette ekstraordinære skrittet fordi troverdige overgrepsanklager er rettet mot Kavanaugh, skriver HRW-sjef Nicole Austin-Hillery i et brev til Senatet.
Hele 2.400 amerikanske jussprofessorer og førsteamanuenser har fra før signert et opprop med kraftig kritikk av Kavanaughs opptreden under den berømte senatshøringen.