Brikkene faller raskt på plass for presten Ole Marton

Fingrene beveger seg raskt, og blikket er stivt festet på brikker som tilsynelatende er helt like. Ølberg leter etter de bitte små forskjellene som gjør at han vet nøyaktig hvor neste lille bit skal legges.

– Det handler om konsentrasjon, sier han.

Konkurranseinstinkt

Alle har et forhold til puslespill, og Ole Marton var som barn flest. Ikke minst på hytta gikk det mye i brettspill og pusling i feriene. Han fortsatte med leken som voksen.

– Jeg bruker ikke mye tid på dette. Det er en hobby, som går i rykk og napp. I sommer har jeg nesten ikke puslet i det hele tatt, sier han. Noen uker legger jeg et par puslespill, så kan det gå flere uker til neste gang. Men jeg er opptatt av å gjøre det fort, og gjerne fortere enn sist gang. Jeg har et ganske sterkt konkurranseinstinkt, sier han.

At han ikke bruker mye tid på hvert puslespill, kan vi bekrefte etter to timer med Ølberg rundt et bord på sakristiet i Lindås kirke nord for Bergen.

Mens andre kan rive seg i håret i fortvilelse og bruke dager på å flette sammen 500 brikker som skal bli til et bilde av kjente bygninger eller kunstverk, er VM-deltakeren ferdig i løpet av en halvtime.

Til daglig er kirken arbeidsplassen hans. Når soknepresten har med seg puslespillesker på jobb og drysser brikkene ut over et bord i sakristiet, er det for å vise sine kunster for Dagen.

– Jeg pusler ikke på jobb, bedyrer han.

– Kan vi snakke med deg samtidig som du pusler?

– Det går bra, men da går det kanskje ikke så veldig fort.

Han sorterer brikker etter farge, form og mønster. Deretter begynner selve leggingen. Det første bildet er et London-motiv med dører i ulike farger og et større rødt felt i ene hjørnet. De røde brikkene blir lagt i en haug for seg selv, og han begynner med å sette sammen disse brikkene.

– Dette er samme puslespillet som vi fikk utdelt i VM-finalen. Da hadde jeg aldri sett det før. Det hadde ikke noen av de andre deltakerne heller, forklarer han.

– Du kom til finalen?

– Ja, det gikk greit i kvaliken, men i finalen rotet jeg det til.

Ølberg vet ikke helt hva som skjedde, men settingen var en helt annen enn han var vant med fra puslingen hjemme på kjøkkenbordet. 180 deltakere var plassert i samme rom, begivenheten ble filmet og strømmet på internett, det var summing i salen og klapping da de første var ferdige.

– Jeg mistet nok litt av konsentrasjonen, rett og slett, mener han.

Raskere og raskere

Da bildet var komplett, hadde det gått 50 minutter, og 30 sekunder, noe som holdt til en 19. plass. Siden har han puslet samme spillet flere ganger og tatt tiden med stoppeklokke.

– Nå legger jeg dette spillet raskere enn verdensmesterens tid, konstaterer han fornøyd.

I Norge finnes det ikke et puslespillforbund, så de ti norske deltakerne i årets World Jigsaw Puzzle Championship reiste til spanske Valladolid på eget initiativ. 336 deltakere konkurrerte i tre dager i slutten av juni.

Ølberg sier det var nokså tilfeldig at han oppdaget at det fantes et VM i pusling. En venn av ham hadde sett et TV-program med norske VM-deltakere, og i omgangskretsen var det flere som mente at dette kunne være noe for den pusleglade presten. I familien hadde han alltid vært den kjappeste til å sette sammen småbitene.

– Puslingen skyter fart i det jeg oppdager at det finnes et mesterskap. Men så kommer jo koronaen, forteller han.

– Er du en nerd?

– En nerd er en som er over gjennomsnittet interessert i én spesiell ting. Sånn sett er vel veldig mange litt nerdete. Når det kommer til puslespill, er jeg helt sikkert en nerd. Jeg har en sterk glede av å gjøre det fort. Men jeg bruker mye mer tid på andre aktiviteter – først og fremst fotball, svarer han.

– Må man være en utpreget systematiker for å bli en god og rask pusler?

– Jeg er i hvert fall ikke mer enn gjennomsnittlig systematisk, svarer han mens bildet av en husrekke i en penere del av London tar form.

Det viktigste

Litt over 50 minutter er gått siden han strødde de 500 brikkene ut over bordet. Etterpå setter han sammen like mange brikker, som på en liten halvtime blir til et bilde av Big Ben og Westminster Hall.

– Hva betyr puslingen ut over konkurransen med klokken?

– For meg er det en kjærkommen form for avkobling. Jeg har til tider en krevende jobb og et travelt liv. Når jeg kan konsentrere meg om puslespillet, får jeg tankene fort over på noe annet.

– Ein får ikkje meir moro enn ein lagar sjølv!

– Er pusling en idrett? Mange mener jo at sjakk er det, bemerker fotografen.

– Hehe, ja, det det er noen som mener det, svarer han lakonisk.

– For meg er det ikke så viktig hva man kaller det. Det viktigste er er at det er gøy.

I lokalmiljøet har mange fått med seg at presten deres har deltatt i et VM de fleste ikke visste finnes. Både lokalavisa og NRK har hatt innslag om den puslende prelaten.

– Hva sier folk i menigheten til at presten legger puslespill?

– Jeg har bare fått positive reaksjoner. De fleste synes nok at det er litt morsomt. Men jeg pusler ikke på jobb, altså! Da hadde nok reaksjonene blitt litt annerledes, smiler han.

Mange ord og mye prat

For Ølberg ga mesterskapet i Spania mersmak.

– Jeg reiser gjerne ned igjen neste år, dersom forholdene legger seg til rette for det, sier han og legger alvorlig til:

– Jeg tror det er viktig at folk finner sine ting å koble av med. I mange jobber i dag, ikke minst i presteyrket, blir det mange ord, mye prat og mye tenkning. Hjernen må hvile, og det finnes det heldigvis mange metoder for, sier Ole Marton Ølberg.

Han pakker sammen puslespillene.

Leken er over. Alvoret venter.