JOBBER PÅ GRENSEN: Britt Celine Oldebråten fra Lier jobber i organisasjonen ADRA og er i Polen for å bidra med nødhjelp.

Britt Celine er adventist og gir nødhjelp ved grensen: – Du aner ikke hvor lenge det vil vare

POLEN, HREBENNE: Den norske kvinnen har opplevd naturkatastrofer og flyktningkriser på nært hold. Krigen i Ukraina er noe helt annet, mener hun.

Publisert Sist oppdatert

– Det er vanskelig å sammenligne det som skjer her med så mye annet.

Britt Celine Oldebråten (38) fra Lier i Viken ser omkring seg på den polsk-ukrainske grensen like utenfor den lille byen Hrebenne.

Hun er adventist og i Polen på oppdrag for ADRA, adventistenes internasjonale organisasjon for samfunnsutvikling og nødhjelp.

FLYKTNINGSTRØMMER: Rekken med flyktninger blir bare lengre og lengre, ifølge hjelpearbeiderne ved grenseoverganene i Polen.

Oldebråten har tidligere jobbet tett på naturkatastrofer og flyktningkriser i Nepal, Burma og Bangladesh. Hun har også jobbet i flere flyktningleire i Nord-Makedonia, Ungarn og Serbia tidligere.

Like foran henne nå går en mor og en datter i rask gange hånd i hånd med en hver sin bag på slep. Bak dem kommer flere busser og biler på rekke og rad – fullstappet med mennesker på flukt fra krig.

BARN OG KVINNER: Mange av flyktningene som kommer til Polen i disse dager er kvinner og barn.

– Forskjellen er den massive strømmen. Og du aner ikke hvor lenge dette kan vare. Den usikkerheten gjør alt så mye vanskeligere, sier den norske kvinnen.

Mangfoldig hjelp ved grensen

Oldebråten jobber som programrådgiver i ADRA Norway, som er ett av 118 land adventistorganisasjonen holder til.

Når hun nå er kalt ut til Polen arbeider hun sammen med kolleger fra hele verden. De har i oppgave å hjelpe de totalt 5.000 adventistene i landet med hvordan de kan bidra best mulig i situasjonen.

ADRA, Adventist Development and Relief Agency

Adventistkirkens globale utviklings- og nødhjelpsorganisasjon, et nettverk som er etablert i 118 land.

Gir hjelp uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller politisk – religiøs tilhørighet.

Grunnlagt i 1956, og har hovedkontor i Silver Spring, Maryland, USA.

ADRA Norge arbeider for likeverd, fred og forsoning gjennom bærekraftige utviklingsprosjekter innen hovedsakelig utdanning, men også innen helse og matsikkerhet. ADRA Norges programmer fokuserer på hjelp til selvhjelp i aktive partnerskap som bygger lokal kapasitet. Programmene legger særlig vekt på å bedre kvinners og barns arbeids- og livssituasjon med fokus på menneskerettigheter, utdanning, demokratisk deltagelse og miljø.

I katastrofesituasjoner bidrar ADRA til effektiv og relevant nødhjelp i samarbeid med lokal ekspertise, koordinert nasjonalt, regionalt og/eller internasjonalt.

Visjonen er en verden uten urettferdighet og fattigdom der hvert individ kan utøve sin rett til å nå sitt potensial og leve et verdig liv.

Mandatet er å arbeide med mennesker i fattigdom og nød for å skape rettferdig og positiv utvikling gjennom styrkende og myndiggjørende partnerskap og ansvarlig handling.

Kilde: https://www.adranorge.no/

I dag er hun på befaring med en fra Tyskland, en fra Slovakia og en fra Australia. I grenselandene rundt Ukraina er det i disse dager opp mot 1.000 ansatte og frivillige i ADRA-nettverket i sving.

– Noe som er fint å se under en katastrofe er hvordan et stort internasjonalt nettverk kommer sammen. Det samme kan sies om den massive mobiliseringen vi ser her på bakken både i Polen og andre naboland.

MANGE SOM HJELPER: Slike syn med fulle varebiler og mennesker som pakker inn og ut av bilene er vanlige langs den polsk-ukrainske grensen.

I den polske grensebyen Hrebenne jobber politiet, brannvesenet og militære styrker døgnet rundt for å holde orden i de mange rekkene.

Ambulansepersonell og humanitære organisasjoner sørger for å gi de mest pregede flyktningene nødvendig hjelp idet de passerer grensen.

HOLDER ORDEN: Polske nødetater og militær jobber døgnet rundt ved grensene mot Ukraina. Her i Hrebenne opplevde de ansatte i ADRA forholdene som relativt ordnede.

Men alle disse enhetene blir overdøvet av den massive folkebevegelsen. Private biler, boder og bæreposer er det som fanger oppmerksomheten. Noen kutter grønnsaker til suppeservering, andre holder opp plakater som forteller at de har ledig rom i sine hus. Mange bærer ut bleier, medisiner og ullpledd fra sine varebiler.

FRA FJERN OG NÆR: Privatpersoner kommer fra alle mulige land i Europa for å hjelpe langs den polsk-ukrainske grensen. Her er det en bil fra Litauen som tilbyr gratis varm mat til flyktningene.

– På denne grensen virker det som at mye er godt organisert. Det er tydelig at menneskene på grensen får mer og mer erfaring og forbedrer logistikken dag for dag, sier Oldebråten.

Skiftende behov

Den norske adventisten forteller at i en katastrofesituasjon er det ofte mange som ønsker å bidra, men at ikke alle bidrag nødvendigvis kommer til nytte.

– Vi ser dessverre store hauger med klær, leker og andre ting som bare blir liggende. Flyktningene har som regel ikke tid til å stoppe opp og gå gjennom haugene. Til det kreves bedre logistikk, sier hun og legger til at strømmer med gratis klær og leker kan gå ut over levebrødet til de som lever av å selge slikt i nærområdet.

HOPER SEG OPP: Når mengder av klær blir sendt til de ukrainske grensene kan det bli for mye av det gode, forteller Oldebråten fra ADRA. Det beste mener hun for de langt unna er å sende penger gjennom organisasjoner.

– Hva er den beste måten å hjelpe på for de som føler seg langt unna der nøden skjer?

– Send penger til ulike arbeid. Be for menneskene. Det nytter. Situasjonen forandrer seg fra dag til dag og det samme gjør behovene.

SETT MYE: Britt Celine Oldebråten har vært tett på både naturkatastrofer og flyktningkriser tidligere.

Oldebråten forteller at den første bølgen med flyktninger stort sett innebærer mer ressurssterke mennesker, med egen bil, mobiltelefon og penger på konto.

– Det flere etterspør er for eksempel mobilbatterier, SIM-kort og mobildata slik at de kan holde kontakten med de som er igjen i Ukraina. Mens neste bølge, med mer utsatte mennesker kan kanskje ha et større behov for mer klær og andre ting, sier hun.

EN HJELPENDE HÅND: Britt Celine Oldebråten hjelper en lokal frivillig som har kommet med en stor last varer til grensen i Hrebenne.

– Vis nestekjærlighet

En dame står og vifter med en plakat. Hun har fått øye på en annen dame hun åpenbart kjenner som er på vei fra ukrainsk til polsk jord. Klemmen de to imellom varer og varer.

– Det gjør noe med deg å se slike menneskemøter på nært hold. En annen dame kom en gang opp til meg og bare takket for at vi var her og støttet, sier Oldebråten.

VISE OMSORG: Oldebråten mener flyktningene ofte har et større behov for å bli møtt med omsorg og medfølelse enn mat og klær.

– Hvilke behov ser dere hos flyktningene som adventister og andre kristne kan fylle?

– Alle som engasjerer seg i form av penger og midler er flott. Men det viktigste er å vise nestekjærlighet. Mennesker som har opplevd krig og katastrofer trenger ikke alltid så mange ting og ord, men en hånd å holde i, en skulder å gråte på og en som bare trøster dem. Det føles veldig naturlig å gjøre som en kristen, sier Britt Celine Oldebråten.

Powered by Labrador CMS