Britt Celine er adventist og gir nødhjelp ved grensen: – Du aner ikke hvor lenge det vil vare
POLEN, HREBENNE: Den norske kvinnen har opplevd naturkatastrofer og flyktningkriser på nært hold. Krigen i Ukraina er noe helt annet, mener hun.
– Det er vanskelig å sammenligne det som skjer her med så mye annet.
Britt Celine Oldebråten (38) fra Lier i Viken ser omkring seg på den polsk-ukrainske grensen like utenfor den lille byen Hrebenne.
Hun er adventist og i Polen på oppdrag for ADRA, adventistenes internasjonale organisasjon for samfunnsutvikling og nødhjelp.
Oldebråten har tidligere jobbet tett på naturkatastrofer og flyktningkriser i Nepal, Burma og Bangladesh. Hun har også jobbet i flere flyktningleire i Nord-Makedonia, Ungarn og Serbia tidligere.
Like foran henne nå går en mor og en datter i rask gange hånd i hånd med en hver sin bag på slep. Bak dem kommer flere busser og biler på rekke og rad – fullstappet med mennesker på flukt fra krig.
– Forskjellen er den massive strømmen. Og du aner ikke hvor lenge dette kan vare. Den usikkerheten gjør alt så mye vanskeligere, sier den norske kvinnen.
Mangfoldig hjelp ved grensen
Oldebråten jobber som programrådgiver i ADRA Norway, som er ett av 118 land adventistorganisasjonen holder til.
Når hun nå er kalt ut til Polen arbeider hun sammen med kolleger fra hele verden. De har i oppgave å hjelpe de totalt 5.000 adventistene i landet med hvordan de kan bidra best mulig i situasjonen.
I dag er hun på befaring med en fra Tyskland, en fra Slovakia og en fra Australia. I grenselandene rundt Ukraina er det i disse dager opp mot 1.000 ansatte og frivillige i ADRA-nettverket i sving.
– Noe som er fint å se under en katastrofe er hvordan et stort internasjonalt nettverk kommer sammen. Det samme kan sies om den massive mobiliseringen vi ser her på bakken både i Polen og andre naboland.
I den polske grensebyen Hrebenne jobber politiet, brannvesenet og militære styrker døgnet rundt for å holde orden i de mange rekkene.
Ambulansepersonell og humanitære organisasjoner sørger for å gi de mest pregede flyktningene nødvendig hjelp idet de passerer grensen.
Men alle disse enhetene blir overdøvet av den massive folkebevegelsen. Private biler, boder og bæreposer er det som fanger oppmerksomheten. Noen kutter grønnsaker til suppeservering, andre holder opp plakater som forteller at de har ledig rom i sine hus. Mange bærer ut bleier, medisiner og ullpledd fra sine varebiler.
– På denne grensen virker det som at mye er godt organisert. Det er tydelig at menneskene på grensen får mer og mer erfaring og forbedrer logistikken dag for dag, sier Oldebråten.
Skiftende behov
Den norske adventisten forteller at i en katastrofesituasjon er det ofte mange som ønsker å bidra, men at ikke alle bidrag nødvendigvis kommer til nytte.
– Vi ser dessverre store hauger med klær, leker og andre ting som bare blir liggende. Flyktningene har som regel ikke tid til å stoppe opp og gå gjennom haugene. Til det kreves bedre logistikk, sier hun og legger til at strømmer med gratis klær og leker kan gå ut over levebrødet til de som lever av å selge slikt i nærområdet.
– Hva er den beste måten å hjelpe på for de som føler seg langt unna der nøden skjer?
– Send penger til ulike arbeid. Be for menneskene. Det nytter. Situasjonen forandrer seg fra dag til dag og det samme gjør behovene.
Oldebråten forteller at den første bølgen med flyktninger stort sett innebærer mer ressurssterke mennesker, med egen bil, mobiltelefon og penger på konto.
– Det flere etterspør er for eksempel mobilbatterier, SIM-kort og mobildata slik at de kan holde kontakten med de som er igjen i Ukraina. Mens neste bølge, med mer utsatte mennesker kan kanskje ha et større behov for mer klær og andre ting, sier hun.
– Vis nestekjærlighet
En dame står og vifter med en plakat. Hun har fått øye på en annen dame hun åpenbart kjenner som er på vei fra ukrainsk til polsk jord. Klemmen de to imellom varer og varer.
– Det gjør noe med deg å se slike menneskemøter på nært hold. En annen dame kom en gang opp til meg og bare takket for at vi var her og støttet, sier Oldebråten.
– Hvilke behov ser dere hos flyktningene som adventister og andre kristne kan fylle?
– Alle som engasjerer seg i form av penger og midler er flott. Men det viktigste er å vise nestekjærlighet. Mennesker som har opplevd krig og katastrofer trenger ikke alltid så mange ting og ord, men en hånd å holde i, en skulder å gråte på og en som bare trøster dem. Det føles veldig naturlig å gjøre som en kristen, sier Britt Celine Oldebråten.