Bruksrett kontra eiendomsrett
«Se, himmelen og himmelen over alle himler, jorden og alt som finnes der, tilhører Herren din Gud» (5 Mos 10,14).
I lovverket skiller vi mellom bruksrett og eiendomsrett. En bruksrett er begrenset og ofte tidsbestemt. Du kan leie et hus eller en leilighet så lenge huseieren stiller det til disposisjon. Leiekontrakten har gjerne en oppsigelsestid. Har eieren andre planer må leietakeren innfri sine forpliktelser og flytte ut.
Gud ga mennesket råderett på jorden, men abdiserte aldri fra eiendomsretten. Forvalterne skal en dag stilles til ansvar. Selv om vi ikke kan bedømme om ulykker, krig og katastrofer er et uttrykk for Guds dom eller straff, så har Gud likevel retten og makten til å håndheve sin lov.
Annonse
Vi kan aldri utelukke at det som skjer på jorden er forårsaket av Gud selv. Han innsetter og avsetter myndigheter over land, riker og nasjoner. Ingen regimer har blankofullmakt fra Gud.
Så vet vi at Gud både er nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av godhet. Vreden er ikke hans førstevalg eller hans sentrale attributt. Han håper på omvendelse og venter i det lengste med dommen.
«Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde» skriver Peter Dass i den kjente salmen. Ingen kan på egen hånd, eller i felleskap med andre, utfordre jordens Skaper og Dommer.
