Brunstad Christian Church får støtte i ny bok: – Ytringsfriheten for religiøse minoriteter står svakt

NRK publiserte høsten 2020 Brennpunkt-dokumentarserien kalt «Guds utvalde» der en av episodene handlet om Brunstad Christian Church (BCC).

Trossamfunnet ble omtalt som en lukket menighet der store pengebeløp var i omløp.

BCC reagerte kraftig på dokumentaren de mente inneholdt feil og misvisende opplysninger om trossamfunnet. NRK ble senere felt i PFU for mangelfull redigering av kommentarfeltet.

Upopulære minoriteter

Nå mener forfatter av den ferske boken «Ytringskamp eller statsfinansiert mobbing?» at behandlingen av upopulære minoriteter i mediene hindrer reell ytringsfrihet og dermed skader demokratiet.

Forfatter Dag Christensen har selv jobbet med journalistikk siden 70-tallet, blant annet som korrespondent i Norge for det amerikanske nyhetsmagasinet Time.

Mandag ble boken utgitt på nyetablerte Kyros Forlag.

Fikk tilgang til kommunikasjon med NRK

Christensen sier til Dagen at han mener den generelle ytringsfriheten for religiøse minoriteter står svakt.

– Mange av disse trossamfunnene blir sett på som lukkede, rare og til dels uønsket av opinionen. Dermed blir de lette å henge ut på tvilsomt grunnlag og avfeie når de forsøker å komme til orde med sin egen versjon og fakta, sier han.

Christensen forteller at han først ønsket å skrive en bok om en mye omtalt person i BCC-sammenheng, forretningsmannen Bernt Aksel Larsen.

Men da NRK startet arbeidet med sin dokumentar om trossamfunnet, endret han fokus.

Han fikk tilgang til både BCCs og Larsens kommunikasjon med NRK-journalistene, samtidig som han satt på mye informasjon og dokumentasjon om de som var NRKs kilder.

– Låste seg til en oppfatning

I boken skriver Christensen at det virket som om NRKs redaksjon for undersøkende journalistikk gjorde et feilgrep «ved å låse seg til en virkelighetsoppfatning de tviholdt på, selv etter at det til det kjedsommelige var blitt dokumentert at den ikke holdt vann.»

Se svar fra NRK lenger ned i teksten.

Minst like urovekkende mener forfatteren det var at NRK samarbeidet med kilder som hadde en klar agenda om å ramme trossamfunnet.

– En av kildene var tiltalt i en straffesak mens han bidro sterkt til programmet. Etterpå ble han dømt til flere års fengsel og høye bøter for dokumentforfalskning, grovt bedrageri, underslag og hvitvasking, skriver Christensen.

Denne personen er Jonathan van der Linden, som ble dømt i 2022.

– Bekreftelse på forutinntatte holdninger

Christensen mener mediene lett kan senke kravene til kildekritikk og faktasjekk når de vet at publikum på forhånd har en negativ innstilling til de aktuelle minoritetene.

– Det kan fort bli en bekreftelse på forutinntatte holdninger og «det alle vet».

En av årsakene til at dette rammet BCC er deres historie, mener forfatteren.

– Noe av årsaken skyldes etterlevninger fra årene til ut på 1990-tallet, da trossamfunnet fortsatt var preget av lukkethet, strenge regler og hard disiplin. I dag er forholdene helt annerledes i takt med samfunnet for øvrig, men motforestillingene henger igjen og er lette å nøre opp under – dessverre urettferdig, men med god effekt, sier Christensen.

– Må etterleve sine egne etiske regler

Forfatteren er ikke selv medlem i BCC og forsikrer om at han ikke har noen forretningsmessig eller annen slags forbindelse med trossamfunnet eller med personer i dette.

Han informerer om at han har fått godtgjørelse fra noen av dem for sitt årelange arbeid med boken.

– Motivet for å skrive boken er å sikre demokrati og ytringsfrihet for alle og spesielt utsatte minoriteter, sier Christensen.

Forfatter skrev at «barn utsettes for psykisk overgrep» i menighet etter NRK-dokumentar

– Hva mener du bør gjøres for å sikre ytringsfrihet for religiøse minoriteter?

– Mediene og andre som styrer ytringene i samfunnet må etterleve sine egne etiske regler også når det gjelder minoriteter «det ikke er så farlig med», sier forfatteren.

Han fortsetter:

– Det handler om å ikke låse seg til forhåndsbestemte oppfatninger, men undersøke, lytte og respektere syn og meninger som kan være annerledes enn de som til enhver tid er allment godtatt av storsamfunnet, men som likevel er fullt legitime, sier Christensen.

Et innlegg om ytringsfrihet

En av personene som er mye omtalt i boken, er forretningsmannen Bernt Aksel Larsen.

Han er en nær venn og forretningspartner med Kåre J. Smith, leder av BCC.

Etter flere medieoppslag ble Larsen etterforsket av Økokrim, noe som førte til full frifinnelse og erstatning fra staten.

Larsen forteller sin historie i boken. I et nylig blogginnlegg skriver han:

– Bokmanuset forteller historien om det vi har opplevd, men er også skrevet som et innlegg i debatten om ytringsfrihet.

– Bekymringsfulle trekk

Larsen mener boken dokumenterer tydelige og bekymringsfulle trekk ved «at sårbare minoriteter i samfunnet utsettes for betydelige mengder sjikane når de ytrer seg i offentligheten.»

– Med dette mener jeg minoriteter som hevder et verdisyn som ikke majoriteten i samfunnet slutter opp om, eller som på annen måte utmerker seg ved en annerledeshet som ikke har majoritetens støtte, skriver han og fortsetter:

– At majoriteten har slike holdninger, kan ofte skyldes uvitenhet, og nettopp her har redaktørstyrte medier en viktig oppgave med å opplyse og bidra til faktabaserte ytringer.

– Alle elsker å hate

Han mener dessuten at kravene til kildekritikk synes å være langt lavere når det er upopulære grupper som skal omtales.

– Å spre desinformasjon om noen som «alle elsker å hate» er relativt risikofritt, og når redaksjonene i redaktørstyrte medier selv deler disse holdningene, kan slike medier fort bli brukt og misbrukt til hets, mobbing og desinformasjon.

– Hetsende narrativ

Berit Hustad Nilsen, styreleder i BCC Norge og kommunikasjonsleder BCC-forbundet, skriver i en e-post til Dagen at historien i boken er viktig for trossamfunnet og offentligheten.

– Boken kan forhåpentligvis bidra til en mer åpen og opplyst samtale, og at det blir slutt på å stille oss i pressens gapestokk på feil grunnlag – slik vi har opplevd det gjennom mange år nå, skriver hun.

Hun mener trossamfunnet gjentatte ganger har forsøkt å nå fram med fakta.

– Derfor er dette en mulighet til å dele den dramatiske historien, noe vi tror vil være viktig både for medlemmene og for offentligheten.

Nilsen mener måten BCC har blitt behandlet på har umyndiggjort mange av de som forsøker å uttale seg basert på sine opplevelser.

– Fordi det allerede er skapt et hetsende narrativ der BCC-medlemmer er blitt en minoritet som det oppleves greit å henge ut uten risiko.

– Frykter sosiale konsekvenser

Reidar Kristiansen, redaksjonssjef i NRKs dokumentar- og samfunnsavdeling, skriver i en e-post til Dagen at de ikke har behandlet BCC, Jehovas Vitner eller Guds Menighet annerledes enn andre.

– Vi har strukket oss langt for å få fram menighetenes egne versjoner, noe som ikke har vært lett fordi sentrale personer nekter å stille til intervju. Når det gjelder den enkeltes ytringsfrihet, så forteller mange kilder at det oppleves som vanskelig å uttale seg kritisk om egen menighet eller kirkesamfunn. De frykter sosiale konsekvenser i form av utfrysing og avvisning fra sine egne, sier Kristiansen.

– Forfatteren mener NRK Brennpunkt låste seg til en virkelighetsoppfatning de tviholdt på, selv etter at det var blitt dokumentert at den ikke holdt vann. Hva mener du om det?

– Vi gikk til undersøkelsen rundt BCC med et åpent sinn. Vi har brukt lang tid på å finne og undersøke et betydelig materiale, både skriftlige og muntlige kilder. Vi baserer publiseringene våre på dokumenterbare fakta, og så langt det er mulig, åpne intervjuer.

– Samme krav til kildekritikk

– Er det en fare for at kravet til kildekritikk er lavere når såkalte upopulære grupper omtales?

– Vi har den samme kvalitetskontrollen og stiller de samme kravene til journalistikken vår uavhengig av hvem som omtales. Brennpunkt har i løpet av 25 år gått kritisk til verks overfor både private og offentlige virksomheter, politiske organisasjoner, næringsliv, finans, idrett og helsevesen, for å nevne noe. Det er ingen grunn til å hevde at noen slipper billigere unna enn andre, eller at noen blir tatt hardere. Presseetikken er tydelig og ligger til grunn uansett hvem eller hva vi har under lupen, skriver Kristiansen.

Redaksjonssjefen presiserer at de ønsker å få folk i tale, og at de gir kilder tid til å tenke seg om før de sier ja til å stille.