Budsjettets vinnere og tapere

Signalet fra regjeringen er at det skal lønne seg å jobbe, mener forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea. Samtidig er det en dreining mot at de som har mer, de får mer.

– Det er et lite slag i trynet til mange av dem som ikke har så romslig økonomi, mens det er en gavepakke til de rike, sier Reitan.

Samleside: Her er alle sakene om statsbudsjettet

Litt under en tusenlapp

Den vanlige lønnsmottaker vil nyte godt av forslaget om å øke minstefradraget.

Samlet skattelette for en lønnsmottaker med vanlig inntekt ligger på under tusenlappen. De som tjener over to millioner kroner i året, får i gjennomsnitt en skattelettelse på 38.400 kroner, ifølge VG.

De rike vil alltid få større utslag, selv når endringen er små, påpeker forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1.

– Sånn sett er det lett å ta dem. Men de har fått kutt som monner i år, sier han.

Velstående pensjonister er også blant statsbudsjettets vinnere, ifølge forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB.

– De får ekstra skattelette på grunn av formuesskatten, og minstefradraget øker, sier hun.

Samleside: Her er alle sakene om statsbudsjettet

– Godt for gründerne

Gründere har grunn til å være fornøyde, ettersom grensen for omsetningsgrensen for moms øker fra 50.000 til 150.000 kroner.

– Det kan bety mye for en nyoppstartet bedrift. Regjeringen har jo signalisert at det skal satses på å skape bedrifter her i landet, sier Sandmæl.

Bilister og pendlere er en annen gruppe som kommer godt ut av neste års budsjettforslag.

– Regjeringen øker kollektivsatsingen og reduserer kraftig i omregistreringsavgiften for bil. Det kan bety flere tusen kroner for dem som kjøper bruktbil, sier hun.

– Klasseskille på boligmarkedet

Forbrukerøkonomene synes det er synd og nærmest uforståelig at regjeringen holder BSU-grensen fast. Unge kan sette av maks 25.000 kroner i året, og totalt 200.000 i spareordningen.

– Med dagens krav til egenkapital, vil det være nærmest umulig å komme inn på boligmarkedet. Så dette var skuffende, sier Sandmæl.

Reitan legger til at dette vil forsterke klasseskillet i boligmarkedet for unge. Hun mener regjeringen kunne laget ordningen mer fleksibel, ved for eksempel å gjøre det mulig å ta ut skattefradraget senere år.

Ei heller blir det insentiver for privat pensjonssparing, noe de tre forbrukerøkonomene synes er uheldig.

Netthandel vil øke

Netthandelen kommer til å øke kraftig hvis grensen for momsfritak øker til 500 kroner, slår forbrukerøkonomene fast. Det vil merkes på lommeboka, men næringslivet bekymrer seg for arbeidsplasser.

– Det er en gladnyhet for forbrukerne. Endringene måtte komme uansett. Nå får handelsnæringen fart på seg, sier Reitan.

Mange vil også merke seg at NRK-lisensen blir liggende uendret.

Mange uføre taper

Mange uføre og barnefamiliene trekkes fram som budsjettets tapere. Regjeringen argumenterer med at det skal bli lettere å kombinere arbeid og trygd. En overgangsordning på tre år innføres.

– Men er du ufør og ikke har arbeidsevne, har gjeld og har barn, så er du en taper i dette budsjettet. Da vil du tape mange tusen kroner, sier Sandmæl.

Maksprisen i barnehage går opp med 100 kroner, mens det reduseres for familier med dårligst råd.

Skatteklasse 2 fjernes for ektepar, slik at fradraget for familier med én hjemmeværende forsvinner.

Samleside: Les flere nyheter om statsbudsjettet

Her kan du lese forslaget til statsbudsjett for 2015 i sin helhet (pdf)