Bufdir har utredet et tredje juridisk kjønn
Bufdir har utredet en tredje juridisk kjønnskategori og foreslår en rekke rettslige tiltak for å anerkjenne ikke-binære personer i norsk lovgiving.
Bufdir overleverte sin utredning til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) torsdag.
– Bufdir trekker fram en rekke mulig tiltak som kan iverksettes på kort og lang sikt. VI kommer tilbake til hvordan dette skal følges opp, sier Trettebergstuen i en pressemelding.
Det er Kultur- og likestillingsdepartementet som har gitt Bufdir i oppdrag å utrede saken.
Å innføre en tredje juridisk kjønnskategori innebærer blant annet å opprette en tredje kjønnskategori i Folkeregisteret, i tillegg til mann og kvinne. Da må all lovgiving som bruker kjønnsspesifikk terminologi, gjennomgås for å vurdere om det er behov for endringer.
– Alle skal leve trygge og frie liv. Da kan det ikke være slik at mange ikke-binære har dårligere livskvalitet enn resten av befolkninga, og opplever at de har en uavklart rettssituasjon, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Ikke-binære er personer som verken definerer seg som menn eller kvinner, eller personer som definerer seg som begge deler.
Minoritet i minoritet
Direktøren i Bufdir, Hege Nilssen, kaller utredningen for nybrottsarbeid.
– Det er et grundig og viktig arbeid som er gjort. Nå snakker vi om en minoritet i en minoritet, og hvordan rettsstaten kan bedre levekår, sa Nilssen under pressekonferansen torsdag.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens anslår at mellom 0,1 og 2,7 prosent av befolkningen identifiserer seg som ikke-binære.
«X» i passet
Direktoratet har sett på ulike tiltak som alle kan bidra til å bedre situasjonen til ikke-binære, men i varierende grad.
- Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige ID-papirer. Det vil si at det legges til en «X» som mulig kjønnsmarkør i pass og nasjonalt ID-kort.
- Opprette en tredje juridisk kjønnskategori i Folkeregisteret kombinert med en gjennomgang av relevant lovgivning.
- Utarbeide en nasjonal veileder for å anerkjenne kjønnsmangfold.
Bufdir konkluderer med at en rettslig anerkjennelse av ikke-binæres kjønnsidentitet er best egnet til å nå målet med utredningen, som er at denne gruppen skal oppleve trygghet og få bedre levekår. Det er også det mest kostbare tiltaket.