Bufdir som religiøst kontrollorgan?
Utviklingen blir urovekkende hvis barnevernet skal settes inn mot familier og skoler fordi de står for tradisjonelle religiøse standpunkter.
Publisert
Sist oppdatert
NRKs dokumentarserie «Guds utvalde» har fått mye oppmerksomhet. En vesentlig tematikk i det tredje programmet fortjener noen kommentarer ( Se episoden her eller nederst i lederen ).
Det handlet om trossamfunnet Guds menighet i Lofoten. Der omtales også at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i fjor gikk til det uvanlige skritt å sende en generell bekymringsmelding til barnevernet om menigheten og de to privatskolene den har på Ørsnes og Flakstad.
Annonse
Avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem i Bufdir opplyste at hun ikke kjente til at de har gjort noe tilsvarende overfor et annet trossamfunn. Det hun ellers sa, bør likevel være til ettertanke for langt flere enn de knapt 500 medlemmene i Guds menighet.
Den ene bekymringen Steinrem nevnte, var isolasjon, blant annet barns mulighet til å ta egne valg i viktige spørsmål i livet, som venner, kjærester, utdanning og fritidsaktiviteter.
Den andre var trusler i form av «en dommedagslære, og hvis man ikke følger Guds lover, vil man brenne i helvete for evig tid». NRK har med sitater fra utbrytere. Disse handler om frykt for dommedag, at andre religioner «var bare tull» og at «homofili er synd, alle vet det (...) handler man på den legningen, så er man evig fordømt».
Hvordan disse synspunktene er blitt formidlet, er umulig å ta stilling til for utenforstående. Virkelighetsbeskrivelsen til dem som har brutt ut av et fellesskap, og dem som er blitt værende, vil ofte variere. Det tankevekkende er at det saklige innholdet i Bufdir-toppens eksempler kan gjelde svært mange religiøse miljøer.
Hver søndag bekjenner deltakere under kristne gudstjenester, også i Den norske kirke, at Jesus Kristus «skal komme igjen for å dømme levende og døde». Læren om den evige fortapelse kommer klart til uttrykk i Bibelen og er nedfelt i kirkens bekjennelsesskrifter.
Også i islam er læren om den ytterste dag en sentral trossannhet. Til og med i hinduismen og buddhismen finnes troen på at menneskene skal stå til ansvar for sine liv.
Overbevisningen om at bare én vei fører til frelse, er tydelig både innenfor kristendommen og islam. Det samme er i overveiende grad avvisningen av homofilt samliv.
Selvsagt kan det tenkes at slike standpunkter kan formidles på måter som er problematiske, for eksempel hvis det ledsages av tvang eller vold. Det finnes eksempler på sekter som utvikler seg slik at myndighetene må gripe inn.
Annonse
Men terskelen for dette bør være høy. Ellers undergraver staten foreldrenes rett til å oppdra barna i samsvar med egen overbevisning, og dessuten trosfriheten som den har garantert borgerne.
De fleste foreldre elsker barna sine over alt på jord og vil gjøre alt som står i deres makt for å fremme barnas beste. Det er forskjell på å true og å advare i kjærlighet ut fra den overbevisningen man har.
En stat kan aldri elske. Men den har mandat til å stanse urett når den forekommer. Det kan dessverre også skje i familier.
Utviklingen blir imidlertid urovekkende hvis barnevernet skal settes inn mot familier og skoler fordi de står for tradisjonelle religiøse standpunkter. Gode intensjoner uten sunne prinsipper kan gi dårlige resultater.
Tredje episode av «Guds Utvalde»
Video: NRK
