Bygger kirke med kaffe og mentoring

«Hold av plass til ungdommer» står det på skiltet til Café Uno midt i Hamar sentrum. Kafeen er et diakonalt tiltak der flere menigheter er involvert. Mange av de frivillige hører til i Hamar frikirke.

– Vi har investert mye krefter i kafeen fordi vi mener byen trenger­ et slikt tiltak, sier hovedpastor ­Eirik Austeng.

Han mener det gir verdifull kontakt med ikke minst unge mennesker.

Denne dagen står Frikirkens unge voksne-leder Esther A. Krause bak disken og besørger blant annet kaker og cappuccino.

Satser på unge

Den karakteristiske røde trekirken fra slutten av 1800-tallet har sørget for at Hamar frikirke lenge har vært synlig i bybildet. Med 350 medlemmer, med og uten stemmerett, er de også en relativt stor menighet i Den Evangelisk Lutherske Frikirke.

Men pastor Austeng og ungdomsleder Anders Myklebust er overbevist om at de ikke kan flyte på tradisjoner hvis de skal bygge et livskraftig kristent fellesskap for framtiden.

– Trykket vårt ligger på barn, ungdom og unge voksne, sier Austeng.

Skapte kultur

I koronatiden har det som så mange steder vært færre anledninger til å samle hele fellesskapet. Da er lederne takknemlige for at allerede før dette hadde satset mye på fellesskapsbygging utenom gudstjenestene. Det gjelder både smågrupper og mentoring.

– Vi har lagt særlig vekt på mentoring. Der opplever jeg at det skjer mye bra, sier Austeng.

– Tidligere pastor Jon Arne Frøyland skapte en disippelgjøringskultur mellom ungdom og voksne, dette bygger vi videre på, sier Myklebust.

De erfarer at det er mange i menigheten som har noe bra å bidra med inn i andres liv.

– Målet med mentoring er å skape en kultur der man deler liv, går sammen i livet og at man ikke er alene om utfordringene. Menighet er familie, et felleskap der vi står opp for hverandre og bærer hverandre. Det er det mentoring handler om: Disippelgjøring i praksis, sier Myklebust.

Senker listen

Behovet ble først synlig blant ungdommene.

– Mennesker i generasjonen over meg tenker lett at det ikke er så mye bruk for dem lenger, sier Myklebust.

Han er opptatt av å «senke listen» slik at de ikke tenker det er snakk om å være en profesjonell kristen.

– Det dreier seg først og fremst om å dele av eget liv og lytte til dem som kommer etter, sier han.

Åpner livet

I dag har rundt 50 meldt seg som mentorer, mens rundt 30 har mentor.

– Det betyr at vi har ganske mange som er tilgjengelige, sier Myklebust.

Han forteller at de også i forkynnelsen løfter fram verdien av å ha en samtalepartner eller veileder som kristen.

Ikke hobbypsykolog

Menighetsledelsen har ikke ­laget noe standardopplegg for ­mentoring.

– Det er ikke metoden som er så viktig, men å bli elsket over tid på tvers av generasjonene, sier ­Austeng.

Han mener dette er avgjørende blant annet for å forberede ungdommer på overgangene i livet, som når man bytter skole, flytter eller skal begynne i jobb. Det er disse han ser som mest kritiske også i troslivet.

Anders Myklebust fremholder at de legger vekt på at mentorene skal få anledning til å lære av hverandre.

– Det handler også om taushetsplikt, hva man gjør når det blir stille i samtalen eller man opplever at den tar en retning som ikke er god.

Han poengterer at det ikke dreier seg om å være hobbypsykolog eller psykiater, men et kristent medmenneske.

Ikke koronastans

Austeng understreker at målet fortsatt er å skape en kultur.

– En kultur kan multipliseres og reproduseres. En kirke må være organisk hvis den skal tåle tidens gang, sier han.

Myklebust er takknemlig for at mentorvirksomheten har gått sin gang gjennom koronatiden.

– Man kan snakkes på Zoom eller gå tur i skogen, sier han.

Tabu-måned

Også i forkynnelsen er de opptatt av å være nær livet, særlig for unge.

– Hvert år har vi en tabu-måned i ungdomsarbeidet der vi tar opp ting mange opplever vanskelige forteller Myklebust.

Unge voksne-leder Esther A. Krause har tatt seg en pause fra kafédisken og blitt med i samtalen.

– Hvert år er det noen som sier at dette er favorittmåneden deres i hele året, sier hun.

Lyttende ungdom

Menighetslederne opplever at unge mennesker synes det befriende å snakke åpent om utfordringer.

– Ungdom tåler mye mer og vil ha mer veiledning og undervisning enn vi tror, sier Austeng.

– Det er også viktig at de får hjelp til å tolke troen og livet i lys av Bibelen, påpeker Krause.

Skjer ikke dette i menigheten, tror de det kan bli vrient utenfor.

– Kristenboblen sprekker før eller senere. Egentlig er det positivt at det skjer, bare man er forberedt, mener Austeng.