Bygger kirkenettverk for å inkludere migranter
Når Den norske kirke trapper opp innsatsen for migranter, får de heiarop fra disse to.
Mens mange frimenigheter har kommet langt med å inkludere flyktninger og migranter, synes ledelsen i Den norske kirke (DNK) at de har gjort for lite. Dette har de nå tenkt å endre på. Under kirkemøtet som nå er utsatt til høsten, er planen å diskutere hva kirken kan gjøre for å bli bedre på integrering.
– Kirkemøtet inviteres til å drøfte hvordan vi vil kjennetegnes som kirke, hvordan vi kan legge til rette for et bedre økumenisk samarbeid med andre kirkesamfunn, og hvordan vi kan tilrettelegge for at flere migranter skal kjenne seg hjemme i Den norske kirke, sier Emil Engeset, nestleder i kommunikasjonsavdelingen i Kirkerådet.
Signalene blir møtt med begeistring hos Alf Petter Hagesæther, generalsekretær i KIA (Kristent Interkulturelt arbeid), og Espen Schiager Topland, som er migrasjonsrådgiver i NMS (Det norske misjonsselskap).
– Vi i NMS er glade for at kirken tar tak i dette. Vi er svært spente på hva dette vil føre til, sier Schiager Topland.
De siste årene har KIA og NMS samarbeidet om integrering med utvalgte bispedømmer.
– KIA bidrar med kompetanse på innvandrerarbeid, NMS har nettverk i menighetene. Målet er å skape nettverk for menigheter som jobber med migranter i alle bispedømmene i landet, sier han.
For tiden har de et treårig prosjekt som de håper blir utvidet til tre nye år.
Enkel matematikk
Alf Petter Hagesæther mener Den norske kirke har særlig gode forutsetninger for å hjelpe migranter til å bli integrert i menigheter og lokalsamfunn. Matematikken er enkel, påpeker han, da Dagen møtte ham og kollegaen fra NMS på en konferanse om menigheter og migrasjon i Malmø tidligere i vår.
– Alle kommuner har bosatt flyktninger, og kirken er til stede i hver eneste kommune.
Selv om infrastrukturen altså er til stede, viser praksis at man har et stykke å gå.
– I dag forholder menighetene seg svært ulikt til dem som kommer. Noen steder åpner de dørene både åndelig og sosialt. Andre steder er folk skeptiske og kanskje til og med engstelige.
– Vi vil jobbe med holdninger og bidra til å gjøre menighetene bevisste på inkludering av migranter i nærmiljøene, sier Hagesæther.
Kraft og livsglede
Han er vel vandt med å tenke internasjonalt etter å ha vært prest i Forsvaret i nær 30 år, før han ble generalsekretær i KIA i fjor. De ti siste årene i Forsvaret var han leder for feltprestkorpset.
– Å åpne døra for den fremmede kan oppleves usikkert, men ofte vil man oppleve at det blir til stor velsignelse for menigheten, sier Hagesæther, som nå har kontor på Integreringens hus i Oslo, der han hver dag blir minnet på at han tilhører den verdensvide kirke.
Han innrømmer at gudstjenesteformene til noen av innvandrermenighetene noen ganger kan virke fremmed.
– Men jeg ser utrolig mye kraft og livsglede, sier den tidligere feltpresten.
Møtte seg selv i døra
Espen Schiager Topland håper norske menigheter vil se at migrantene kan være en stor ressurs, hvis de bare tør å inkludere dem.
– Jeg har selv vært migrant, sier Schiager Topland, som har vært misjonær i Japan.
Han tror menigheter noen ganger er for tilbakeholdne med å gi migrantene oppgaver.
– Tør vi å slippe dem til på talerstolen, for eksempel? spør han og forteller om tiden som misjonær da den lokale menigheten viste overbærenhet med at han prekte på et gebrokkent japansk.
– Hjemme i Norge igjen møtte jeg meg selv i døra. Drømmen min er at norske menigheter skal la migrantene få bruke nådegavene sine på en naturlig måte. Vi må alle gi og ta, både de norske og de nyankomne, sier han.
Fellesskap
Kanskje må man også tenke nytt om hvordan fellesskapene skal fungere. Den kjappe, norske kirkekaffen kan oppleves noe hastig for folk fra andre kulturer.
– I afrikansk sammenheng kommer folk til gudstjeneste og er sammen hele søndagen. I Norge er det kanskje ingen som inviterer dem, sier Topland og understreker at det er forskjell på å være integrert og inkludert.
– Man kan være integrert på den måten at man har jobb og fungerer i samfunnet, men det er ikke sikkert at man føler seg inkludert av den grunn.
Alf Petter Hagesæther tilføyer at han har sans for ordet innlemme.
– Vi er alle lemmer på Kristi legeme, sier han.
Bispedømmer
Samarbeidsprosjektet mellom KIA, NMS og bispedømmene begynte i Agder/ Telemark og Rogaland og er nå utvidet til Bjørgvin.
– Vi arrangerer nettverkssamlinger der vi utveksler ideer og diskutere utfordringer. Vi setter også søkelys på temaer som kan være nyttige for frivillige som jobber med migranter, forteller Schiager Topland og nevner foredrag om traumer og toleranse som eksempler.
Som del av prosjektet har KIA utarbeidet ressurser som menighetene kan bruke. Ett av disse er «Tro mellom venner», et ressurshefte for menigheter for å gjøre folk trygge på egen tro i møte med muslimer. Et annet er «Kom og følg meg», som er en innføring i kristen tro for konvertitter med muslimsk bakgrunn.