Bygger lag på lag
Den kristne lagsbevegelsen på Nordvestlandet var i ferd med å visne bort, men opplever nå ny vekst. Unge mennesker i ettårige trainee–stillinger er en viktig drivkraft.
– Bare gå opp, dere. Jeg må kjøpe brød, sier lagsarbeider Bjørn Inge Aurdal.
Kritiske spørsmål
Annonse
De kommer rett fra «Grill en kristen» på Ålesund videregående skole. Elevene i kantinen ble oppfordret til å spørre om hva som helst. Det inkluderer spørsmål der mange troende ikke akkurat ivrer etter å gjøre rede for klassisk kristne, bibelsk begrunnede svar i full offentlighet. Tro og vitenskap, homofili og islam er tre eksempler. Spørsmålene kunne også sendes inn som tekstmelding til et oppgitt mobilnummer, slik at det var mulig å spørre anonymt.
– Mange av de samme spørsmålene kommer igjen på disse samlingene, forteller Aurdal, som er kommet opp fra butikken med brød.
Han opplever at det er viktig å ta alle spørsmål alvorlig – og huske at det kan være svært forskjellige grunner til at de stilles. Noen vil kanskje provosere, andre kan befinne seg i en personlig krise.
– Jeg ber om visdom til å stå på sannheten, samtidig som jeg ikke vil tenkte svart–hvitt slik at mennesker føler seg misforstått, tråkket på og fordømt, sier han.
Doblet søkertall
De tre kollegene Fredrik Lingås, Per Magnus Austnes og Håvard Furnes er gått på kjøkkenet for å lage til lunsj. Trioen har et ettårsengasjement i Laget, og kommer dermed daglig til kontoret – som er et av rommene i leiligheten der Aurdal bor. Tidligere kalte man slike medarbeidere ettåringer, men for to år siden endret man navn til «trainee». Før dette hadde Laget også bestemt seg for å styrke satsingen på slike medarbeidere, blant annet med bedre og mer systematisk oppfølging.
– Søkertallene til disse stillingene ble doblet, forteller Aurdal.
Han mener både selve satsingen og navneendingen er viktig. Søker man senere jobb utenfor kristen sammenheng, tror han trainee er et ord som er langt mer forståelig enn ettåring på cv–en.
Annonse
– For meg har trainee–ene gjort hele forskjellen. Før arbeidet jeg alene. Det er svært verdifullt å ha kolleger som jeg speiler meg i, men også får be og reise rundt sammen med, sier Aurdal.
Tidligere har han jobbet flere år med kristent lagsarbeid i det sentralasiatiske landet Kirgisistan. Der lærte han mye om betydningen av nært fellesskap mellom troende, og med ikke–troende. Ikke minst var måltidsfellesskapet viktig, og den verdien har han tatt med seg hjem.
– Når vi er fire, er det lettere å jobbe to og to. Det ser vi at Jesus også la opp til at disiplene gjorde.
Stort potensial
I perioden Aurdal har jobbet på Sunnmøre, har lagsarbeidet vokst mye, etter en periode med tilbakegang. Han mener en viktig del av forklaringen er at man tidligere ikke hadde lokale ansatte, men ble fulgt opp fra Trondheim. Avstanden ble dermed stor mellom de ansatte og elevenes skolehverdag.
– Gjennom menigheter og forskjellige arrangementer på Sunnmøre har vi oppdaget at det er et potensial for Laget her, sier Aurdal.
Elsker rektor
Han viser oss kartet over fylket der de har markert alle lagene som finnes i dag.
Annonse
– På et par skoler har vi først ikke fått lov til å starte lag av rektor. På den ene skolen ble løsningen at laget ikke får ha besøk utenfra. Heller ikke lærere på skolen får bidra. Men elevene kjører på, og arbeidet vokser. På den andre skolen måtte de ha møter utenfor skoletiden, som er dumt siden folk går hjem igjen, sier Aurdal.
Men han synes elevene har taklet motstanden på en forbilledlig måte.
– De har sagt at de skal elske rektor, smiler han.
Pastorkall
Lunsjen er klar, og trainee–ene inviterer oss til å ta plass rundt bordet. Alle de tre unge mennene ble involvert i lagsarbeidet mens de selv gikk på videregående skole. Av forskjellige grunner kjente de seg dratt til et års arbeid i NKSS.
– Jeg har tenkt å studere teologi, men ville jobbe et år først og var lite giret på å gjøre det på Coop. Dette er veldig meningsfullt, sier Fredrik Lingås, som tenker på å bli pastor senere i livet.
Håvard Furnes begynte å tenke på å søke stillingen mens han var elev ved Øytun folkehøgskole i Alta. Per Magnus Austnes hadde store problemer med hodepine mens han var elev på videregående og trengte et ekstra år på å fullføre skolegangen. Derfor var han litt spent på hvordan formen skulle være da han begynte å jobbe.
– Etter at jeg begynte som trainee, har jeg vært mye bedre, forteller han.
Annonse
Såvidt på kartet
Planen var å ha to trainee–stillinger, men alle tre ble ansatt siden Laget gjerne ville ha dem alle med. I løpet av året prøver de å besøke så mange som mulig av lagene i fylket. De har også fått ansvar for et lag som er i ferd med å bli etablert nord i Gudbrandsdalen.
– Forutsetningen var at stedet var med på kartet vårt. Og det var det akkurat så vidt, smiler Aurdal.
På flere skoler skal det arrangeres aksjonsuker i tiden framover. Det lokale skolelaget er arrangør, men de fire medarbeiderne bidrar på forskjellig vis. Da opplever de på en spesielt tydelig måte nytten av å stå sammen i arbeidet.
Samler disipler
De tre trainee–ene har personlig erfart at Laget kan ha mye å si i skolehverdagen. På mange skoler er det få bekjennende kristne.
– Der jeg gikk på videregående, var det et ganske tøft miljø, blant annet med stoff, forteller Furnes, som er utdannet tømrer.
Ledertrening er et viktig satsingsområde for lagsarbeidet. Derfor er det også etablert en disippelgruppe som møtes en gang i måneden i leiligheten midt i Ålesund. Flere av trainee–ene har vært med i denne tidligere.
Annonse
– Mange tar mye ansvar lokalt. Da tror vi det er viktig at de har et sted der de kan komme og bare være seg selv og få ta imot, sier Aurdal.
Uten å bli for ambisiøs på arbeidets vegne, mener han det er grunn til å tenke over om det ikke er noe å lære av at Jesus valgte ut en mindre gruppe som han hadde tettere kontakt med. Aurdal tror det kan være noe å lære av dette også i dagens kristne arbeid.
De fire kollegaene er også bevisste på at de trenger å pleie et åndelig fellesskap seg imellom. Hver arbeidsdag starter med tid til bibellesning og samtale. Så arbeider de hver for seg med andaktsforberedelser, kontakt med lokallag og andre gjøremål.
– Det er allerede flere som snakker om å bli trainee til neste år eller året etterpå. De har fått opp øynene for at dette kan være en mulighet, sier Aurdal.
Den viktigste forutsetningen er at de brenner for å dele budskapet om Jesus med andre.
– Ellers trenger vi alle mennesketyper, sier han.
Etter hvert håper han også det vil melde seg flere som har vært studenter selv, og dermed har personlig erfaring som kan være en fordel i arbeidet blant studenter på høgskoler i fylket.
Blomstringstid: Lagsarbeider Bjørn Inge Aurdal, opplever en blomstringstid i lagsarbeidet på Nordvestlandet. Han tror den nye Trainee-ordningen er noe av årsaken
