Byttet gull og grønne skoger med et fengsel

Han snakker ikke så høyt om egen suksess, Aung Thet Nyunt, men arbeidet hans snakker for seg selv.

LES: Slik ble lille Norge store i Myanmar

Da den tropiske syklonen Nargis feiet inn over Myanmar i 2008, dannet kristne fra alle leirer en hjelpeorganisasjon og rykket ut for å hjelpe hjemløse på kysten. Arbeidet ble ledet av Aung. Mens handlingslammelse preget deler av den offentlige innsatsen, sørget menighetene for at ofrene fikk mat, klær og vann. De kjøpte nye redskaper til fiskerne, bøker til skolebarna og endatil nye kapper til munkene.

Innsatsen ble lagt merke til. Da myndighetene senere ville belønne Aung Thet Nyunt ble han tilbudt gull og grønne skoger – eller nærmere bestemt en dyr mobiltelefon og tomteland.

Han takket pent nei og spurte om han kunne be noe annet.

– Gi meg anledning til å ha gudstjeneste i fengselet, sa han.

Til hans store overraskelse fikk han ikke bare holde gudstjeneste i Yangons største fengsel, men i 2009 fikk de også bygge et kapell inne på fengselsområdet. Nå går det sosiale arbeidet hånd i hånd med det åndelige. Over 40.000 bibeldeler er delt ut, i tillegg til kaffe, sjokolade, såpe og håndklær.

– Dører åpnes når kristne ber og gjør gode gjerninger, sier Aung.

LES OGSÅ: En reise blant Myanmars skatter

På seks år er over tusen innsatte blitt døpt i dette fengselet.

Et brennende hjerte

Aung Thet Nyunt er en etterspurt evangelist. Når Dagen møtte ham i Yangon, sitter han likevel tilbaketrukket på podiet i Immanuel Baptist Church og lar andre føre ordet.

Menigheten holder til i en gammel kirke som ble bygget av britene i byen som tidligere var landets hovedstad. Det er et tradisjonelt kirkebygg, med harde trebenker, funklende prismekroner og et kor på podiet. En sverm av store vifter som svirrer under taket, er det tydeligste tegnet på at vi er i varmere strøk. Viftene blåser stiv kuling over svette kirkegjengere og får alt løst til å blafre: Korets noteark, de overdådige blomsteroppsatsene, prismene i lysekronene og lysene på alteret, som hvert øyeblikk truer med å slukne.

VALG: – Aung San Suu Kyi blir ikke president nå

Evangelisten Aung er mer som en mild bris når vi møter ham etter gudstjenesten. Han har en ydmyk, nesten beskjeden holdning. Men det brennende hjertet avslører seg raskt når han begynner å snakke om hemmeligheten bak hjelpeinnsatsen i 2008 og de andre prosjektene han har satt i gang: Det handler om bønn, gode gjerninger og arbeid for kristen enhet.

Bønn skaper plattform

Kona Charity informerer om bønnearbeidet som startet allerede i 1996. For en hastig gjest fremstår hun som ektemannens rake motsetning. Med energisk myndighet forteller hun om hvordan de begynte å samle kristne ledere fra ulike sammenhenger for å be for landet. De bad om godt styresett og om at folk skulle få kjenne Guds sannhet.

– Når en ber, kan alle være med, uansett bakgrunn. Bønn skaper en felles plattform, sier Charity.

Gjennom bønnefrokoster etter amerikansk modell, har de også klart å nå ut til politikere. Charity mener dette er særlig viktig nå, foran valget på ny nasjonalforsamling til høsten.

– Noen ganger er selv politikere trette og motløse, men når vi kommer og ber med dem, får de nytt mot, sier hun.

Tro mot kallet

Aung Thet Nyunt er fotballspilleren som ble skadet, og som senere ble fulltidsarbeider i Guds rike da han ble mirakuløst helbredet.

Etter hvert har Aung også opparbeidet seg et rykte som evangelisten som nekter å bli pastor. Han har nemlig fått mange tilbud i årenes løp, men takker nei hver gang. Hans kall i livet er å forkynne evangeliet, ikke bygge menigheter. Han forkynner, døper - og sender de nyomvendte til menigheter som kan ta seg av dem.

– Derfor er alle kirkene glade i meg, for jeg gir dem mange nye medlemmer, sier han mens han kniper øynene sammen i et ertende smil bak de runde brilleglassene.

Det er ikke bare i fengslene han deler ut bibler. Han deler ut til politikere, buddhistiske munker, muslimske ledere, studenter og alle andre som kan være interessert.

Kontekstuell misjon

I Myanmar, som i flere andre asiatiske land, har de etniske minoritetene fått del i evangeliet, mens flertallsbefolkningen har vært vanskelig å nå. Blant burmanerne som er den største folkegruppen i Myanmar, er bare 0,1 prosent kristne. Til sammenligning er over 90 prosent av chin-folket kristne.

– Tradisjonell misjon har ikke fungert for burmanerne, sier Ingvar Isene, leder av internasjonal avdeling i Stefanusalliansen. Han hadde grublet på hvordan man kunne nå dette folkeslaget, da de ved en tilfeldighet kom i kontakt med Aung Thet Nyunt. Ryktet gikk om den stillferdige, men dyktige misjonsgründeren, og Stefanusalliansens folk tok kontakt. I dag er Aungs arbeid ett av prosjektene de støtter i Myanmar.

Isene er fascinert av hvordan Aung klarer å formidle evangeliet slik at det vinner gjenklang i den lokale konteksten. En ting er at han sprer evangeliet gjennom å bygge gode relasjoner til ledere i samfunnet som han er en del av. Han pakker også inn evangeliet på en – bokstavlig talt – buddhistvennlig måte.

– Ikke slik å forstå at han går på akkord med innholdet, men ved å gi Bibelen en tiltalende innpakning med skinnbind og gullsnitt. Alle som har vært i Myanmar og besøkt en pagode, vet hvor viktig gull er i denne kulturen.

At Bibelen fremstår som en vakker bok, er et signal på at den også er en viktig bok.

– Han har delt ut Bibelen til tusenvis av munker. Mange har kommet til tro, forteller Isene.

Da Aung ble spurt om hva som appellerte til buddhistiske munker i Bibelen, svarte han at de finner svar på spørsmål som de har brukt år av sitt liv på å søke i buddhismen:

– Munkene finner blant annet at Jesus oppfyller de fem regler: om å avstå fra å drepe, avstå fra å stjele, avstå fra ekteskapsbrudd, avstå fra falsk tale og avstå fra drukkenskap.

For Isene er Aung blitt et forbilde når det gjelder kontekstuell misjon, der evangeliet blir forkynt med utgangspunktet i den lokale kulturen.

Frihet til å tilbe

Aung Thet Nyunt leder organisasjonen Christian Faith Ministry som hans far i sin tid gunnla. Opprinnelig var hensikten å hjelpe pastorer som hadde det vanskelig. I dag driver organisasjonen foruten fengselsarbeid, evangelisering og hjelp til barnesoldater også skoledrift.

Ekteparet Charity og Aung har særlig hjerte for ungdom.

– Herren har gitt oss en visjon om å nå unge mennesker, forteller Charity.

– De unge er morgendagens mødre, fedre og lærere. Gir vi dem god, kristen undervisning, vil de bli gode, kristne ledere. Gjennom dem kan det være mulig å nå hele landet.

Når Aung får spørsmål om de har religionsfrihet i landet, nøler han et øyeblikk før han svarer.

– Vi har frihet til å tilbe, men ikke full religionsfrihet.

Det er for eksempel ennå ikke lov å trykke bibler i Myanmar, bare nytestamenter og kristne bøker. Store arrangementer, som når Aung arrangerer friluftsmøter i Yangons parker, må det søkes tillatelse for.

– I tidligere tider ville vi blitt arrestert. Nå får vi lov, men gjerne ikke før i siste øyeblikk, sier han og opplyser at Billy Grahams organisasjon planlegger store møter neste år.

Det er vanskelig å få tillatelse til å bygge nye kirker i det buddhistiske landet.

– Hva gjør dere da, når menighetene vokser?

– Vi bygger hus. Og så tilber vi Gud i dem.

Aung Thet Nyunt får dette glimtet bak brilleglassene igjen.

– Bibelen ber oss være troskyldige som duer og lure som slanger, og dét er vi, sier han med et lunt smil.

Myanmar enig med opprørere om avtaleutkast

– Aung San Suu Kyi blir ikke president nåMyanmar

En reise blant Myanmars skatter

Bekymret for pressefriheten

Slik ble lille Norge store i MyanmarNorge i Myanmar