Castro-dynastiet er historie, men kirken kontrolleres
Myndighetene fører fortsatt streng kontroll over kirkene på den karibiske øya.
Cubas nye president Miguel Diaz-Canel tok torsdag i forrige uke over som ny president etter Raul Castro (86). I en tale til den cubanske nasjonalforsamlingen lovet han å videreføre revolusjonen og arven etter Fidel Castro.
Til tross for maktskiftet, tviler flere analytikere og forskere på at det blir store, politiske endringer i landets styre.
Annonse
Forfølgelse og undertrykkelse
I løpet av de 60 årene Castro-familien styrte øya, har kirken gått gjennom stor forfølgelse og undertrykkelse. Cubanske myndigheter fører streng kontroll med kirkelige aktiviteter. Det er blant annet forbudt å arrangere offentlige møter og drive med evangelisering. Religiøse ledere trakasseres og fengsles, og i tillegg har flere pastorers hjem blitt utsatt for angrep fra myndighetene.
Flere religiøse ledere, politiske dissidenter og menneskerettighetsaktivister ble intervjuet i en rapport, skrevet av «Observatory for Religious Freedom in Latin America» (ORFLA) i april. Personene som ble intervjuet forventer ikke noen endringer når det gjelder religiøse rettigheter, under den nye presidenten.
I 2017 rapporterte ORFLA om en rekke voldelige angrep mot kristne på Cuba, inkludert 1322 arrestasjoner, 873 tilfeller av fysisk eller mentalt misbruk, fire dommer og syv angrep rettet mot religiøse ledere. Hendelsene påvirker flere kirker på øya, og det kan være risikabelt å delta på gudstjenester. I rapporten beskrives det hvordan et stort antall personer ukentlig blir arrestert på vei til søndagsgudstjeneste eller andre religiøse aktiviteter.
Venter på anerkjennelse
Den årlige rapporten fra «Christian Solidarity Worldwide» peker på hvordan flere kirker må vente i over 20 år på myndighetenes tillatelse til å holde lovlige møter. Det tvinger flere kirker til å samles uten myndighetenes tillatelse, og fører samtidig til at kirkene blir mer sårbare for ransakelser fra myndighetene. Myndighetene kan i verste fall komme og ødelegge forsamlingsstedene.
– De kan i siste liten avgjøre om de vil gi tillatelse eller ikke til møteaktivitetene våre. Forestill deg hva det betyr for oss, sier en anonym pastor i rapporten.
Et av de største problemene kirken og andre religiøse grupper står overfor på Cuba, er mangelen på anerkjennelse. Mens myndighetene ser ut til å være mer imøtekommende med muslimske grupper og afro-Cubanske trosretninger, er retningslinjene strengere i møte med den katolske kirken og den evangelikale kirken.
