CECILIE RØINÅS: Startet Velg Livet for et halvt år siden.

Cecilie (21) vil komme i kontakt med ufrivillig gravide: – Vi som er imot abort må være de første til å hjelpe

Abortforsker mener hun heller må overlate hjelpen til jordmødre.

Publisert Sist oppdatert

For et halvt år siden startet 21-åringen fra Iveland i Agder en samtale- og oppfølgingstjeneste kalt Velg livet, i samarbeid med Filadelfia Vennesla.

Her kan kvinner som er uønsket gravide komme for samtaler, praktisk hjelp og oppfølging.

Behovet er stort – også i kristne miljøer, mener 21-åringen.

– Tør ikke gå til menigheten

– Noen kristne kjenner skam over å være gravid utenfor ekteskapet. Det kan være skummelt å be om hjelp, i frykt for hva andre vil tenke, sier Røinås.

SKAM: Cecilie Røinås tror mange kristne som blir gravid utenfor ekteskapet sliter med skam.

Hun forteller hun kjenner til flere som har vært i denne situasjonen.

– Abort kan i noen tilfeller fremstilles som enkleste utvei, ifølge Røinås.

Hun har savnet å kunne henvise disse kvinnene til en menighet.

– Alle gjør vi ting i livet vi angrer på. Da er det viktig at menigheten er der og formidler evangeliet at det finnes tilgivelse og hjelp, sier hun og legger til:

– Vi som er imot abort må være de første til hjelpe når barnet kommer.

Involverer menigheten

I Filadelfia Vennesla står nå seks kvinner i ulik alder klar for å samtale med de som tar kontakt.

– Vi hører først med kvinnene hvordan de har det og hvilke behov de har. Noen ganger kan det være praktisk hjelp, andre ganger en samtalepartner, sier Røinås.

– Vi kan være mor, bestemor eller venninne, alt etter hva de ønsker.

Flere i menigheten har meldt seg til å hjelpe med å navigere i nav-systemet, strikke barneklær. være barnevakt – og ekstrabestemor om det skulle trengs.

Få henvendelser

For å gjøre tilbudet kjent har Velg livet-kvinnene har oppsøkt skoler, helsestasjoner og rådgivningstjenesten Amathea.

DELER UT BROSJYRER: Cecilie Røinås i Velg Livet.

– Responsen har vært veldig positiv, ikke bare i menigheten, men også blant ikkekristne i bygda. «Så bra at dere gjør dette», sier de.

Men så langt har bare tre kvinner tatt kontakt.

– Endte det med at de valgte livet?

– Det vet vi ikke, men vi håper det. Noen tar jo kontakt anonymt, men de må selv oppsøke hjelpen hos oss.

– Velg livet avslører hvilket råd kvinnene får. Kan det være en hindring for å ta kontakt?

– Når jeg har snakket med ikkekristne er min opplevelse at de synes det er bra at noen kan hjelpe. Vi har valgt å være ærlige på hvor vi står hen med en gang, sier Cecilie Røinås.

– Hvis de er i tvil om de klarer å bære frem barnet skal de vite at de kommer til noen som tenker løsninger – ikke problemer.

Det er en dårlig idé, mener abortforsker.

Vil overlate ansvaret til jordmødre

– Jeg ser ikke behov for et så smalt tilbud. Jeg vil ha disse samtalene inn i det offentlige systemet, sier føresteamanuensis, Eva Sommerseth ved Universitetet i Sørøstnorge om Velg livet.

EVA SOMMERSETH: Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøstnorge.

Forskeren ser likevel behov for et bedre samtaletilbud enn hva kvinner får i dag, men mener ansvaret må ligge hos den kommunale jordmortjenesten.

– Alle kvinner bør få et verdinøytralt tilbud der de ikke møter verdibaserte holdninger til valget de tar, poengterer forskeren.

– Hvorfor ikke?

– Kvinnene som søker abort kjenner på skyld og stigma. Det må på ingen måte få mulighet til å forsterkes. Når samtaletilbudet er forankret i et verdisyn henvender man seg dessuten til færre kvinner.

– Men den offentlige helsetjenesten vil ikke kunne bistå med praktisk og økonomisk hjelp, slik Velg livet sier de kan?

– Nei, men kvinner etterlyser noen å snakke med før og etter abort. Det er helt nødvendig at dette kommer på plass i det offentlige helsetilbudet. Det vil også kunne redusere antall aborter.

Misnøye med dagens tilbud

Eva Sommerseth bygger anbefalingene sine på funn i den nylig publiserte studien «Kvinners erfaring med helsetjenesten under medikamentell abort».

Mange kvinner var i tvil om de ville gjennomføre aborten da kom til polikinikken, men det var ingen å snakke med, ifølge studien.

Artikkelforfatterne beskriver det slik:

«En kvinne sa at hun ikke tok et bevisst valg, det bare ble sånn. En annen tenkte at hvis hun hadde blitt møtt med forståelse og hadde kunnet snakket om valget, hadde det kanskje blitt annerledes: «Og det er litt tungt i ettertid.».

Studien ble tema i en abortdebatt på Arendalsuka og er presentert for regjeringens abortutvalg.

Det neste halvåret kommer Sommerseth og kollegene med ytterligere to studier om kvinners aborterfaringer, den ene om metaforer kvinner bruker for å beskrive abortinngrepet, den andre om smerte.

Powered by Labrador CMS