Da Kim (21) ikke fikk betale med kontanter, ble han aksjonist

En lørdag i 2019 er Kim Hamre på gokart med venner. Etter en fartsfylt økt med kjøring i de små bilene er han tørst og vil kjøpe en brus i stedets kiosk. Han trekker fram en seddel, men får beskjed om at de bare tar kort.

– De sa bare: «Det går ikke».

18-åringen kjenner at det knaker i hodet. «Har de lov til dette? Hva om jeg hadde glemt kortet hjemme?»

– Min umiddelbare tanke var at det er rart at du ikke får brukt et betalingsmiddel som staten har gitt deg for at du skal kunne gjøre opp for deg. Men på det tidspunktet visste jeg ingenting om lover og regler på området, så jeg betalte brus og snop med kort, forteller han.

Tre år senere sitter han på en benk noen steinkast fra en minibank som nylig er stengt. Målet er å få banken til å gjenåpne den. Kampen for å beholde minibankene er en av mange saker han brenner for.

Kim Hamre er frontfigur i organisasjonen «Ja til kontanter». Han kommer omtrent rett fra Dagsnytt 18 og en heftig diskusjon med sjefen for en frisørkjede som nekter kundene å betale med kontanter.

– Jeg liker debatter, sier han.

Digitalt utenforskap

Offisielle beregninger viser at 600.000 nordmenn lever i såkalt digitalt utenforskap. De har ikke tilgang til eller muligheten til å bruke digitale tjenester som er nødvendig for å få innfridd sine rettigheter i samfunnet.

Når 18 år gamle Kim Hamre står på gokartbanen og ikke får betalt for brusen uten å trekke kortet, tenker han på sin morfar og sine oldeforeldre.

– Selv klarer jeg meg stort sett greit uten kontanter. Men jeg synes det er forferdelig gjort mot de som har bygget dette landet når de mange steder nektes å betale med sedler og mynter. Det opprører meg, sier han.

Blir frontfigur

Kim Hamre drar hjem fra gokartbanen og begynner å lese seg opp på temaet. I sentralbankloven finner han fort ut at sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge.

Han opplever å ha loven på sin side og begynner å skrive innlegg om saken på sin private Facebook-vegg.

Kontant-entusiasten opplever fort at han ikke er alene, og snart blir Hamre kontaktet av Hans Christian Færden. Han er mannen bak aksjonen «Ja til kontanter».

Facebook-gruppen med samme navn nærmer seg nå 60.000 medlemmer, og Kim Hamre er blitt leder.

Han fronter kontantsaken i møte med banker og myndigheter og går ikke av veien for en fight i mediene. Gruppens medlemmer kan lese om butikker, restauranter og frisørsalonger som nekter å ta imot kontanter, men også om forretningsdrivende som gir rabatt til de som ikke betaler med kort.

Argumentene

Engasjementet har dype politiske undertoner: Det handler om personvern, ønske om ikke å komme «i bankenes vold» eller bli avhengig av stadig skiftende teknologiske løsninger for å betale regninger.

Kampen foregår i bygder og byer over hele landet.

– Det ble verre i koronatiden, da mange flere nektet å ta imot kontanter fordi de trodde pengene smittet. Dette fortsatte selv om norske helsemyndigheter allerede i mai 2020 avblåste denne faren, forteller Hamre.

I tillegg kommer beredskapsaspektet og sårbarheten ved å gjøre seg avhengig av digital infrastruktur. Hamre forteller at han heldigvis hadde sedler med seg under et besøk i Israel i sommer, samtidig som det foregikk et hackerangrep mot norske banker.

– Vi er ikke motstandere av digitale betalingsformer. Kampen handler om å forsvare retten til å betale med kontanter for de som ønsker det, sier Hamre.

Vil styrke retten

1. september kom regjeringen med et høringsforslag om styrking av forbrukernes rett til å betale med kontanter.

«I betjente faste forretningslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester til forbrukere, skal den næringsdrivende tilby forbrukere å betale for disse varene eller tjenestene med kontanter», heter det i forslaget.

For Hamre er kampen langt fra vunnet, selv om loven er tydelig og myndighetene til og med vil innskjerpe regelverket. Nesten daglig blir han bombardert med eksempler på kunder som ikke får betalt med kontanter.

Noen ganger fører kampen fram.

– To fylkeskommuner har bøyd av og pålagt sine videregående skoler å ta imot kontanter i kantinene sine. Det skulle jo forresten bare mangle at offentlige institusjoner ikke følger norsk lov, forteller han fornøyd.

Kampen for kontantene førte ham inn i Senterpartiet, hvor han mener å finne det sterkeste engasjementet for sedlenes framtid. Han minner om at tidligere statsminister Erna Solberg har flagget et kontantfritt Norge innen 2030 som del av Høyres digitaliseringspolitikk.

Det brennende engasjementet handler ikke bare om retten til å bruke kontanter. De må også være tilgjengelige for forbrukeren. Som kjent er en rekke minibanker forsvunnet de siste årene, og på Osøyro sør for Bergen forsvant den eneste kontantautomaten samtidig som Sparenbanken Vest begynte oppussingen av sine lokaler i sentrum av bygdebyen.

Slik svarer banken

Banken har ingen planer om å gjenåpne minibanken når banklokalene skal tas i bruk igjen.

For to år siden introduserte de konseptet «Kontant i Butikk», et tilbud som gjør at kunder både kan ta ut og sette inn kontanter i alle Meny- og Kiwi-butikkene og de fleste Spar- og Joker-butikker.

– Stadig flere kunder benytter dette. «Kontant i Butikk» gir kundene et bedre tilbud ved at de også kan sette inn penger i de aktuelle butikkene, noe de ikke kan gjøre i dag i minibanken, skriver kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen i en e-post til Dagen.

Hun forteller at sju butikker i Os tilbyr denne tjenesten.

– Er planen å fase ut alle minibanker?

– Nei, men utbredelsen av «Kontant i butikk», bankkort, betalingsautomater og ikke minst digitale løsninger som Vipps og mobilløsninger har gjort at bruken av minibankene har gått dramatisk ned. I Os er bruken halvert siden 2018. Ser vi på pengesummer tatt ut, er nedgangen på 60 prosent, forklarer Dankertsen.

Hun mener bankens tjenester blir bedre uten minibanker og med tjenesten Kontant i butikk.

– Dette frigjør tid og ressurser for våre medarbeidere. Dette kommer kundene våre til gode ved at vi kan bruke mest mulig av vår tid til å rådgi og bistå dem, mener kommunikasjonsdirektøren.

Putin og minibankene

Hamre kjøper ikke argumentene.

– Det kan umulig ta mye av de ansattes tid å fylle penger i disse automatene. Ifølge våre opplysninger koster det heller ikke mye å drifte dem. Når det gjelder uttak i butikker, så opplever vi at dette skaper frustrasjon hos butikksjefer som går tom for kontanter. En minibank er dessuten åpen hele døgnet og hele uken. Det er ikke en butikk, sier han.

Aksjonisten mener bankene bør merke seg at det i vår, etter Putins innmarsj i Ukraina, var en sterk økning i uttakene fra norske minibanker.

– De som faller utenfor

Den lokale kampen i Os har han ikke gitt opp. Aksjonen han leder har vært delaktig i å utforme et innbyggerforslag som har samlet 700 underskrifter.

– Et kommunestyre kan ikke pålegge en bank å holde seg med minibank?

– Det er riktig, men de kan bruke sin makt som en stor kunde til å stille krav til sine bankforbindelser. Det håper jeg de vil gjøre i dette tilfellet, sier Hamre.

– Hva er det som driver deg?

– Det er alle de gode argumentene for å beholde kontantene. Men først og fremst er det hensynet til de som faller utenfor, fordi de ikke behersker all digitaliseringen i dette samfunnet, svarer han.