Da sykepleieren nevnte abort, reiste far seg og sa «han skal leve»

Det er nå 15 år siden, men Anders Kronberg husker episoden godt. Han og konen Lill Kronberg oppsøkte ny ultralyd fordi barnet beveget seg mye mindre enn ved de tre tidligere svangerskapene. Først var de på Akershus universitetssykehus, deretter ble de sendt til Ullevål sykehus dagen etter.

Etter en utvidet ultralydsundersøkelse konkluderte personen som utførte ultralyden: «Dette er ryggmargsbrokk».

– Hva er ryggmargsbrokk, ville foreldrene vite.

– Er barnet veldig skadet, spurte de videre.

Legen forklarte at graden av handikap kunne variere og at det var altfor tidlig å svare. Da husker Anders at en sykepleier kom bort til Lill, la hånden på skulderen hennes og sa: «Og noen velger å ta det bort».

Anders reagerte umiddelbart. Reiste seg opp og sa bestemt: «Han skal leve», som om han måtte kjempe for at barnet ikke skulle aborteres.

Skal opereres

15 år senere møter Dagen far Anders og sønnen Viktor på Rikshospitalet i Oslo. Viktor er her for å ta enda en operasjon.

Abortdebatten som nå ruller, opprører far Anders.

– Det er helt feil fokus. Det snakkes om kvinnes rett til å bestemme over egen kropp, og selvsagt skal hun det, men det er ikke det dette handler om. Barnet i magen er et liv som lever. Da vi var i uke 20 av svangerskapet var det første vi fikk tilbud om abort. I stedet for å spørre: Hva tenker dere om dette, sier Anders og fortsetter:

– Når partiene på venstresiden og til dels ungdomspartiene på borgerlig side nå sloss for å stoppe et liv, så er det helt feil holdning. Vi har ikke rett til å bestemme over et barns liv. Vi må heller mobilisere omsorg. Samfunnet har mange gode hjelpetiltak, men vi kunne fått et enda bedre system slik at hjelpen står klar for dem som vet at de får et handikappet barn.

– Abort er ikke løsningen

Anders er opptatt av at abort ikke er svaret for familier som oppdager at barnet de bærer har en funksjonsnedsettelse.

– Jeg tror ikke abort er løsningen. Mange sliter også i etterkant fordi de tenker på hvordan barnet hadde blitt. Jeg fornekter ikke at det er en vanskelig periode når man får vite at barnet er sykt, men du må igjennom smerten og så blir det så mye bedre etterpå.

– Følger du med på abortdebatten, Viktor?

– Jeg følger ikke så mye med på den, men jeg har meninger om abort. Jeg har alltid ment at ingen har rett til å ta bort et liv. Uansett om barnet er handikapet eller ikke, så mener jeg det er helt dumt å bestemme at barnet skal bort.

– Hvordan reagerer du nå debatten kommer opp?

– Når jeg hører at noen tar abort fordi barnet var handikapet, blir jeg sur og irritert på de folkene. Da tenker jeg på meg selv og på hvor bra liv jeg har. Jeg har et helt normalt liv og lever som bestekompisene mine. Jeg bare har en rullestol under meg, sier Viktor, mens han spiser lunsj på avdelingen.

Satser på kjelkehockey

Far og sønn mener det finnes en «bedre vei enn å ta abort».

– Helsevesenet må starte med å vise det positive. De må fortelle om mulighetene og hvorfor foreldrene skal beholde barnet, sier Viktor.

– Vi hadde mange spørsmål og bekymringer, men det finnes alltid løsninger på det, sier Anders.

Å være med i Ryggmargsbrokk-foreningen har hjulpet familien.

– Det er smart å treffe folk i samme situasjon. Der kan også foreldre spørre andre om tips. Alle sliter med det samme og det har vært til god hjelp for meg å se at det er helt normalt, sier 15-åringen.

Å drive med idrett har også gitt mye glede.

– Paraidrett er en utrolig ting. I Norge har vi mange ulike idretter for folk med ulik grad av handikap. Alle finner noe. Jeg har spilt kjelkehockey i tre år og vil aldri slutte med det. Jeg er helt forelsket i sporten. Her har jeg fått bestevenner for livet og fellesskapet på kjelkehockeyen er helt fantastisk, sier han.

Selv har Viktor klare mål.

– Jeg har blitt invitert til å være med på rekruttlandslaget. Her rekrutterer de folk som er motiverte, har treningsglede og gode nok ferdigheter. Vi er åtte personer inkludert meg.

– Hvor mye trener du?

– Jeg prøver å trene hver dag, men trener på is tre dager i uken. Hjemme trener jeg teknikk og analyse.

– Målet er å komme seg på landslaget. Jeg håper å bli tatt ut til EM i 2020, deretter til VM i 2021, før jeg ønsker å nå det største målet i livet mitt nå: paralympics i Beijing i 2022.

Råd til foreldre

Men før Viktor kan fortsette treningen skal han igjennom enda en operasjon. Det har vært over 30 operasjoner på 15 år. I dag er han inne til siste sjekk, før han legges under kniven dagen etter.

– Gruer du deg?

– Det er 90 prosent gleding og 10 prosent gruing.

– 90 prosent gleding?

– Ja, jeg gleder meg til det blir en enklere hverdag, men så gruer jeg meg fordi det er litt vondt, sier Viktor.

– Dag tre til syv etter operasjonen er veldig vonde, sier pappa Anders og legger til:

– Helsevesenet er fantastisk bra og alle operasjonene blir gjennomført for at en skal få det bedre. En operasjon er derfor noe positivt. Det handler om holdningen en har til det.

– Har dere noen gode råd til foreldre som venter et barn som ikke er friskt?

– Du må aldri gi opp, sier Viktor.

– Det finnes ikke en enkel løsning og du må igjennom smertene, men på andre siden vil du være takknemlig for at du valgte livet, sier Anders.

Svar fra Ullevål

Dagen har vært i kontakt med kommunikasjonsenheten ved Ullevål sykehus. De kan ikke kommentere denne saken konkret, men seksjonsleder ved seksjon for svangerskap, Ellen Johannessen Nesje, skriver følgende i en e-post:

«Når ultralydjordmødrene oppdager avvik, tilstreber de å være åpne med å si hva de ser, men tar ikke stilling til spørsmålet om diagnose, og heller ikke til abort, med mindre paret selv spør hva som er vanlig i en slik situasjon. Da kan en ikke se bort fra at svaret kan falle slik som beskrevet.

Uansett er dette krevende situasjoner for paret, men også for ultralydjordmødrene. De har stor oppmerksomhet rundt betydningen av hvordan ordene faller når slike vanskelige og uventede beskjeder skal gis. Dette er noe de har stor bevissthet rundt ved hver undersøkelse de utfører.

De har stort engasjement rundt debattene som foregår for tiden, men forholder seg nøytralt til abortspørsmålet da deres jobb er å utføre en mest mulig profesjonell undersøkelse både medisinsk og medmenneskelig»

Lever godt med «abort-diagnosen»: – Kjempeglad for at jeg er født

50 år etter aborten sørger ho framleis

Disse diagnosene gav senabort i 2017

Vil ikke gi KrF abort-garanti

Ap i strupen på regjeringen om abort