Da visdomstannen var ute, hadde pasienten mer på hjertet

– Jeg ønsker å inspirere mennesker til å bli brukt av Gud i hverdagen på en ekte og naturlig måte, uten press og prestasjon. Mange jeg møter ønsker å bli brukt av Gud, men føler at de ikke er «bra nok» eller «flinke nok», sier Hege Sæther.

Fredag taler hun på pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen, og da er nettopp dette noe av det hun har på hjertet.

Ivrig

Hun lærte tidlig hva det vil si å være en kristen. Barndomshjemmet var åpent for de som trengte hjelp, og gjennom foreldrenes liv så hun hvem Jesus var. Med tårer i øynene forteller hun at hun var ganske liten da hun bestemte seg for å fortelle om Jesus til alle mennesker hun møtte.

– Det er jo egentlig veldig fint, men i ungdomstiden ble det veldig mye fokus på evangelisering, gatemøter og teamturer. Den opprinnelige brannen om å formidle Jesus til alle mennesker ble gradvis erstattet med plikt, press og prestasjon. Til slutt ba jeg til Gud og sa: «Dette orker jeg ikke! Hva skal jeg gjøre?» Da fikk jeg bønnesvar: «Du skal se og elske mennesker», forteller hun.

I ferdiglagte gjerninger

Hun forsto at hun hadde presset evangeliet på alle hun møtte, uten å se menneskene. Bibelteksten om at de troende skal gå i ferdiglagde gjerninger ble viktig for henne.

Det tok fokuset bort fra henne og over på Gud. Hennes oppgave var å se og elske mennesker, forteller hun.

Dette tok hun med seg til tannlegekontoret på Tøyen i Oslo.

Fra visdomstann til vitnesbyrd

En dag hadde Sæther en pasient som skulle fjerne en visdomstann. Hun merket at det ikke bare var tanna som plaget kvinnen. Da den var ute, tok Sæther initiativ til en samtale. Pasienten merket at omsorgen var oppriktig og fortalte hvor forferdelig hun hadde det.

– Da var jeg veldig glad for å fortelle at jeg kjenner en som kan hjelpe. Han heter Jesus.

Pasienten ble veldig overrasket over at hun kunne be til Jesus selv, for hun trodde det bare var spesielle mennesker med spesielle drakter i spesielle bygninger som kunne be.

– Etter tre uker kom hun tilbake, og da var hun totalt forandret. Hun hadde funnet et nytestamente på loftet som hun hadde fått fra sin kristne bestemor. Hun hadde lest og lest og bestemt seg for å følge Jesus, forteller Sæther.

Pasient uten tannverk

Hun forteller flere historier. En tid senere ringte en annen dame. Hun var desperat i stemmen, og Sæther tenkte at hun hadde veldig tannverk.

Men da hun kom til tannlegekontoret, hadde hun ikke tannverk i det hele tatt.

I stedet var det en venninne av den første kvinnen. Hun visste at venninna hadde prøvd alt for å få hjelp, men ingen andre hadde kunne hjelpe henne. Nå ville også denne kvinnen vite hva tannlegen hadde fortalt, så hun kunne få det samme.

– Denne opplevelsen var som en hilsen fra himmelen til meg. Det var som om Jesus sa: «Der ser du. Du trenger ikke å streve i egen kraft.»

Et smil og en oppmuntring

Sæther tilhører OKS Romerikskirken. Etter at hun delte sitt vitnesbyrd der, blir hun invitert flere steder, forteller hun. Hun blir veldig glad hver gang hun hører andre si at de forstår at Gud kan bruke dem akkurat som de er, der de er.

– Jeg er ingen predikant, men jeg gir det jeg har. Det er så mange forskjellige måter å bli brukt på. Noen ganger kan et smil eller en klem være nok. Mennesker vi er i kontakt med merker at Guds kjærlighet bor i oss. Det er Han som har all makt, og det er Han som har all kraft. Vi skal bare vandre i ferdiglagte gjerninger, understreker hun.

Hun ønsker ikke å være påtrengende slik hun var før, så noen ganger er hun forsiktig med å snakke om Jesus.

– Men når jeg kjenner det i hjertet, må jeg si noe, avslutter Hege Sæther.