Dagen brøt god presseskikk

Avisen skulle ha opplyst om at redaksjonen underskrev en jobbavtale med informasjonsleder Espen Ottosen Norsk Luthersk Misjonssamband i samme periode som avisen publiserte kritiske artikler om ham. Når så ikke skjedde, førte mangelen på åpenhet til at det var mulig å spekulere i hvilke motiver redaksjonen hadde for å publisere kritiske artikler om Ottosen før ansettelsen ble kjent.

Dette var i strid med kravene til åpenhet til Vær Varsom-plakatens 2.3.

Dagen publiserte våren 2024 en rekke nyhets- og meningsartikler om varslingssaker og uro i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), knyttet til ledelsen og tidligere informasjonsleder Espen Ottosen.

Klager:

Tre av varslerne mot NLMs ledelse opplevde at Dagen har ønsket å beskytte ledelsen, og at NLMs informasjonsleder samtidig aktivt har påvirket avisens dekning. Klagerne viste til at NLMs informasjonsleder underskrev en jobbavtale med Dagen i samme periode som avisen publiserte kritiske artikler om ham.

Slik klagerne så det, bidro informasjonslederen aktivt til å skape det narrativet han ønsket om uroen i organisasjonen og hvorfor han til slutt gikk av som informasjonsleder. Klagerne reagerte på at Dagen ikke opplyste om ansettelsen og bindingen til informasjonslederen i denne dekningen.

Redaksjonen opplyste heller ikke om ansettelsessamtalene, selv om avisen samtidig mottok sensitive opplysninger om Ottosen, fra blant andre klagerne. Derfor fryktet klagerne at de, som sårbare varslere, ikke fikk tilstrekkelig kildevern i avisen.

Klagerne anførte også at avisens relasjon til informasjonslederen har svekket Dagens troverdighet som uavhengig nyhetsmedium.

Mediet:

Dagen mente klagerne ga et misvisende bilde av kontakten mellom Ottosen og Dagen om et mulig ansettelsesforhold. Det er naturlig at en sjefredaktør har følere ute overfor en rekke potensielt interessante navn, hvorav flere kan være medieeksponert, også i eget medium, anførte avisen.

På grunn av kildeforhold, konkurranseforhold og taushetsplikt knyttet til ansettelsesforhold, var det ikke mulig å informere om dette før Ottosen selv sa opp sin stilling i Misjonssambandet, fremholdt avisen. Dagen har hverken før, under eller etter ansettelsen av Espen Ottosen tatt parti i konflikten i Misjonssambandet.

De meget kritiske artiklene om ham kort tid før det ble kjent at han skulle bli kommentator i Dagen, viste at redaksjonen lyktes med å vise dette, mente avisen. Dagen kunne ikke se at klagerne på noen som helst måte dokumenterer eller sannsynliggjør at redaksjonen har brutt kildevernet.

Opplysninger gitt i fortrolighet deles ikke med utenforstående, og Ottosen er naturligvis inhabil i alle saker som handler om Misjonssambandet, anførte avisen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at kildevernet, slik det er beskrevet i Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.4, har to funksjoner. Det garanterer at redaksjonens kilder kan føle seg trygge på at opplysninger gitt i fortrolighet ikke bringes videre til utenforstående. Samtidig er kildevernet et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og en forutsetning for at pressen skal kunne få tilgang på vesentlig informasjon og dermed fylle sin samfunnsoppgave.

PFU har forståelse for at klagerne fryktet at mangelen på åpenhet om ansettelsen av Ottosen svekket deres kildevern, siden de i den aktuelle perioden hadde delt sensitiv informasjon knyttet til varslene og uroen i NLM med redaksjonen.

Samtidig er det normalt at redaksjonsledelsen får vite hvem som er redaksjonens kilder, om ikke annet er avtalt, noe PFU ikke kan se det er godtgjort at er tilfellet her. Utvalget kan heller ikke se at det er godtgjort at klagernes opplysninger ble bragt videre til utenforstående, og konkluderer med at det ikke er dokumentert at avisen på dette punktet har opptrådt i strid med god presseskikk.

Redaksjonell uavhengighet og tillit

PFU minner om at publikums tillit til mediene er avhengig av at redaksjonene verner om sin integritet og troverdighet. VVP 2.2 pålegger redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider å unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

I VVP 2.3 følges dette opp med at redaksjonen må vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet. PFU kan ikke se at de innklagede artiklene viser en slagside som godtgjør at Dagens journalistikk ikke var i tråd med kravene til redaksjonell uavhengighet.

Slik utvalget vurderer det, er det heller ikke dokumentert at kontakten mellom Ottosen og Dagens redaktør har påvirket avisens dekning av striden i Misjonssambandet.

PFU konkluderer derfor med at Dagen ikke opptrådt i strid med kravene til god presseskikk i VVP 2.2.

Bakenforliggende forhold

PFU har ikke grunn til å tvile på redaksjonens motiv for å publisere de kritiske artiklene i april om varslene mot Ottosen, ut fra ønsket om å markere den redaksjonelle uavhengigheten. Utvalget registrerer også at Dagen er tydelig på at Ottosen ikke kan delta i den videre dekningen av NLM.

Likevel er det presseetisk problematisk at avisen i artiklene som ble publisert mellom 2. april, da Ottosen ble ansatt i Dagen, og 25. april, da han sa opp i Misjonssambandet, ikke opplyste om ansettelsen.

Uavhengig av om artiklene var positive for avisens nye medarbeider eller, som i dette tilfellet, dreide seg om varsler mot ham, skulle Dagen ha opplyst om ansettelsen. Utvalget kan ikke se at avisens begrunnelse for å holde dette skjult var berettiget.

I tråd med kravene til åpenhet i VVP 2.3, var det åpenbart relevant for publikum å få vite at den omtalte hadde blitt ansatt i avisen. Når så ikke skjedde, førte mangelen på åpenhet til at det var mulig å spekulere i hvilke motiver redaksjonen hadde for publiseringene.

Dagen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 2.3.

Oslo, 30. oktober 2024

Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg, Ådne Lunde, Ingrid Rosendorf Joys, Eivind Ljøstad, Ole Kristian Bjellaanes