– Dagens kristne har byttet Bibelen med kardemommeloven

Abortpresten Ludvig Nessa har trukket seg tilbake, men mener det samme i dag som for 30 år siden. Han hevder dagens kristne har byttet Bibelen med kardemommeloven.

De mest høylytte kristenaksjonistene i dag har klimakamp og artsmangfold på dagsorden. En av dem, Ellen Hageman, mene flere kristne bør bryte loven, sperre veier og lenke seg fast.

– Når ble du sist rystet av å høre en preken? Evangeliet er jo virkelig rystende, men jeg har en følelse av at kirken har gjort Jesus til en koselig kar og stryker folk medhårs i frykt for å miste enda flere medlemmer, sier hun.

Gått over på Facebook

De såkalte abortprestene Børre Knudsen og Ludvig Nessa ble tauet inn av politiet og dømt for ordensforstyrrelser, men dukket stadig opp med nye oppsiktsvekkende stunt.

Utenfor gynekologiske avdelinger gikk kristne ungdommer og sang salmer i protest mot det som skjedde innenfor veggene. Noen ganger gikk de innenfor døren også.

I miljøkampen sto en biskop en prest fram og truet med å bli med i lenkegjenger.

Men da er vi på 80- og 90-tallet. Går vi enda lenger tilbake, finner vi historier om kristne aksjonister som roper slagord mot ukristelige filmer på kinoene.

Hvor er det blitt av de kristne rebellene? Har de forsvunnet inn i kommentarfeltene på Facebook, eller er det ikke noe å kjempe for lenger?

– Ja, de senere årene er det blitt mest Facebook på meg. Der når jeg fem tusen venner og to-tre tusen følgere i løpet av et sekund, sier Ludvig Nessa.

I 2023 må vi kanskje ut av landet for å finne de beste eksemplene på kristne rebeller.

I Tyskland sitter en prest i veien og sperrer trafikken. Den ene hånden er limt fast i asfalten, og på brystet nedenfor prestekragen henger en plakat med et budskap. Når politiet fjerner ham, flerres huden av, og han får dype sår i håndflatene.

Jörg Alt (60) er klimaaktivist og nøyer seg ikke med å skrive innlegg på Facebook.

Han er prest i jesuittordenen og tilhører gruppen Letzte Generation (Siste generasjon). De har gjort seg bemerket med å blokkere biltrafikken i større tyske byer.

– Jeg føler meg moralsk forpliktet til å delta i blokadene, sier presten.

I England tar en kvinne oppstilling på et fortau. Hun folder hendene, lukker øynene og bøyer hodet. Hun ber for det ufødte liv.

En video spredt i sosiale medier viser at Isabel Vaughan-Spruce (45) blir kroppsvisitert og ført bort i en politibil.

Hun blir siktet for brudd på Birmingham Public Spaces Protection Order, en bestemmelse som inneholder det kritikere omtaler som en «sensursone» og «tankeforbud» rundt byens aborklinikk.

Vi drar hjem til Norge og påskedag 2022. Midt under gudstjenesten kommer en gruppe aksjonister inn i Skien kirke. Blant kirkegjengerne dåpsfølger og et lite barn som er døpt.

Extinction Rebellion er kjent for håndfaste aksjoner, men denne vekker ekstra oppmerksomhet siden den foregår i et kirkerom og i en gudstjeneste.

De fleste rebellene er kledd i røde kapper. Blant aksjonistene er Ellen Hageman (51). Hun går i prestekjole og bærer et kors med døde mus, ekorn og fugler.

Biskopen i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, forteller i etterkant at flere ble redde og trodde aksjonistene var terrorister. Han gir presten en advarsel.

Ellen Hagemans arena er klimakampen og kampen for artsmangfoldet i skaperverket. Hun er «fryktelig skuffet» over kirkens bidrag i kampen mot menneskeskapte klimaendringer og skulle ønske at flere sperret veien eller lenket seg fast for å markere alvoret.

– Kirken mener det rette, men tar ikke opp kampen. Det er rart at ikke flere kristne går ut – som kristne – og driver sivil ulydighet. Men da må man ta sjansen på å bryte loven.

Hun er selv idømt en bot på 18.000 kroner for å ha lenket seg fast til en tankbil ved oljeterminalen Sjursøya i Oslo. I retten viste hun til sine forpliktelser som ordinert prest, hvor hun har «lovet å leve i pakt med Guds ord».

– Har du prøvd å få andre prester med på slike håndfaste aksjoner?

– Jeg har teologvenner i miljøet, og det er mange troende i Extinction Rebellion. Men det er ikke mange prester der, nei.

– Hvorfor ikke?

– Jeg tror det har noe med folkekirketanken å gjøre. Den norske kirke er en slags servicekirke hvor de ansatte skal betjene flest mulig, og det rimer jo dårlig med å være en rebell-kirke. Man nøyer seg med noen uttalelser fra toppen av kirken, men et ordentlig samfunnsengasjement bør komme nedenfra.

Hageman tror nedgangen i oppslutningen om folkekirken har forsterket en type forsiktighet i samfunnsspørsmål.

– Når du fram?

Påskedag bar hun et kors dekket med døde dyr inn i Skien kirke. Målet var å sette søkelyset på kirkens forhold til artsmangfoldet og utfordre en teologi hvor mennesket setter seg på toppen og skalter og valter med skaperverket uten tanke og følelse for andre skapninger.

– Vi bygger hytter uten å tenke på at det bodde noen der før, sier hun.

Å kutte oljeproduksjonen minner meg om noe Jesus sa

– Når du fram med budskapet når du velger så sterke virkemidler?

– Det kan man jo aldri vite. Jeg vet at anliggendet vårt har levd videre i visse akademiske sammenhenger, men nei, vi fikk det kanskje ikke så tydelig fram som vi ønsket. På kort sikt druknet det i en viss mediestøy, men så kan det jo hende at virkningene kan komme lenge etterpå.

– Mer enn vi tror

Når vi spør Hageman hvor det er blitt av de kristne rebellene, svarer hun med å ville nyansere bildet.

– Jeg tror kanskje det er mer av kristent opprør enn vi tror, sier hun og viser til saker hvor kristne er dømt for å ha hjulpet papirløse utlendinger med arbeid og inntekt.

Kirkeasylet er et annet felt hvor hun ser et kristent begrunnet samfunnsengasjement utfolde seg. Hun nevner også kirkens forhold til homofile, samer og kvinner som områder hvor det har utspilt seg et sterkt samfunnsengasjement over tid.

– Det blir for enkelt å si at det ikke har skjedd noe siden rabalderet rundt Ludvig Nessa og Børre Knudsen, mener hun.

Hageman sier at opprør fordrer et visst sinne, og at det i kristne miljøer ikke er god tone å bli sint.

– Men når vi setter oss i veien og blokkerer en tankbil, så betyr ikke det at vi er sinte der og da. Jeg vet ikke hvor sint Børre Knudsen egentlig var. Men hvis du skal komme til et opprør, må nok også slike følelser ha en plass.

Prest i Den norske kirke: – Som teolog er jeg sikker på at Jesus vil at vi skal la oljen ligge

– I kristne miljøer er man vel opplært til å være snill og ikke sint?

– Jeg mener ikke at man skal slippe løs et voldsomt raseri. Motstanden må for all del være ikkevoldelig, sier hun.

– Har du planer om å delta i flere aksjoner?

– Det har jeg, men det kan vi heller snakke om når det nærmer seg.

Børre Knudsen og Ludvig Nessa var lenge et radarpar i kampen mot abortloven. De ble kjent i 1985, og siden gikk det slag i slag med salmesang ved gynekologiske avdelinger og en symbolsk fosterbegravelse. De brukte plastdukker innsmurt i ketsjup for å få fram sitt budskap, og flere ganger ble politiet tilkalt.

Prøvde å flykte

Nessa ble bøtelagt flere ganger, men nektet å betale. I 1999 gikk han i kirkeasyl og prøvde å stikke av da politiet overrumplet han. Flukten var ikke vellykket, og de neste 53 dagene tilbrakte han i en fengselscelle.

Den tidligere så medieomtalte aksjonisten er blitt 73 år og sier han mener det samme i dag som da han skapte overskrifter i avisene og innslag i Dagsrevyen.

Selv for 30–40 år siden var han skuffet over «tafattheten» blant mange kristne. Knudsen og Nessa trodde at mange ville slå følge med dem eller støtte dem. I stedet for en samlet front i abortkampen, ble aksjonene deres en kime til strid også innad i kristenfolket.

I dag opplever Nessa at kristenheten er fanget i det han kaller en «dum snillisme».

– En står ikke for noen ting og er i hvert fall ikke villig til å dø for noe, sier Nessa.

Han mener det har spredt seg en forestilling at det å være kristen er det samme som å være god og snill og ikke plage andre – «og for øvrig kan man gjøre som man vil».

– Man forveksler Bibelens budskap med kardemommeloven. Og så lange man tror at kardemommeloven er Guds bud og evangeliet, da er det jo ingen som setter foten ned. Da følger man tidsånden og snur kappa etter vinden, sier han.

Nessa mener det er en utbredt forestilling blant kristne at tro og politikk ikke skal blandes sammen.

– Jeg tror mange blir forført av den parolen, mener Nessa.

– Dypt etisk

Selv hadde han den holdningen helt til han møtte Børre Knudsen og kjørte ham rundt på såkalte ja til livet-møter i Østfold midt på 80-tallet.

– Da ble det helt klart for meg at abortloven ikke er et politisk, men et dypt etisk og moralsk spørsmål som har med budene å gjøre.

– Hvorfor aksjonerer du ikke på samme måten lenger?

– Situasjonen er forandret. Da vi begynte å aksjonere mot abortloven, lå saken og vippet i folket. Vi øynet en mulighet for politisk forandring. Slik er det ikke i dag. Og nå blir abortene foretatt med tabletter man tar hjemme. Sykehusene er ikke lenger et sted å aksjonere. Skulle man skape oppmerksomhet om saken i dag, måtte man vel sprenge en bombe. Og det er jo fullstendig uaktuelt. Alle våre aksjoner var hundre prosent ikkevoldelige.

– Nå aksjonerer du på Facebook i stedet?

– Ja, det har åpnet seg andre kanaler. Jeg opplever Facebook som en effektiv kanal, selv om jeg har vært utestengt i noen perioder. Det er forferdelig at et amerikansk selskap skal drive sensur i Norge på den måten, sier han.

– Var du en rebell?

– Vi så ikke på oss som rebeller. Vi prøvde bare å forkynne Guds ord i ord og handling. Vi gjorde bare vår plikt som prester, sier Ludvig Nessa.