Danmarks statsminister åpner for å bygge vaksinefabrikker med Israel

Frederiksen reiser denne uken til Israel for å diskutere samarbeid med statsminister Benjamin Netanyahu og Østerrikes statsminister Sebastian Kurz.

– Ja, vi snakker konkret om hvordan vi kan øke produksjonen av vaksine. Det kan skje i et partnerskap mellom det offentlige og private. Det er snakk om å bygge egen kapasitet som kan stilles til rådighet. Jeg utelukker ikke noen ideer, heller ikke å oppføre fabrikker, sier den danske statsministeren før avreise.

EU-kommisjonen har så langt forhandlet kontrakter med legemiddelselskaper om levering av to milliarder vaksinedoser til EU-landenes 448 millioner innbyggere.

Til tross for det slo også Kurz tirsdag fast at heller ikke Østerrike lenger vil lene seg utelukkende på leveranser gjennom EU.

Godkjenning

Kurz kritiserte blant annet EUs legemiddeltilsyn EMA for å ha vært for sene med å godkjenne koronavaksiner.

EMA har strømlinjeformet godkjenningsprosessen, men bruker likevel sine vanlige prosedyrer for vaksiner som skal godkjennes i EU. Andre land, som Storbritannia, har valgt en nødprosedyre der vaksiner godkjennes tidligere, men der produsentene gis full juridisk immunitet hvis det skulle oppstå problemer og rettssaker kan bli aktuelt.

EUobserver skriver at alle EU-land kan gi slik nødgodkjenning på egen kjøl hvis de ønsker det. Ungarn har vært først ut, og har nødgodkjent den russiske Sputnik-vaksinen som så langt ikke er vurdert av EMA.

Så langt har EMA godkjent tre vaksiner: Pfizer/Biontech, Moderna og AstraZeneca. Den 11. mars skal Johnson & Johnson-vaksinen etter planen få grønt lys, hvis den møter EUs krav.

Misnøye

EMAs saksbehandling og problemer med vaksineleveranser og distribusjon vekker imidlertid frustrasjon i EU. Storbritannia, Israel og USA er kommet mye lenger med sine vaksineringsprogrammer, og mange medlemsland er misfornøyd.

EU-kommisjonen har imidlertid satt i verk et stort prosjekt for å fjerne flaskehalser og øke vaksineproduksjonen og er også i gang med industriell mobilisering for å møte trusselen fra nye virusmutasjoner. En kraftig økning av vaksineleveransene ligger også i kortene. I tredje kvartal skal det leveres minst 300 millioner vaksinedoser, skriver Financial Times.

Likevel tar nå mange enkeltland skjeen i egen hånd.

– Jeg er glad for at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen tok initiativ så tidlig for å skaffe vaksiner til EU. Men vi må allerede nå forberede oss for farlige mutasjoner av covid-19, skriver Kurz på Twitter.

Andre generasjon

Samarbeidet Israel, Danmark og Østerrike nå ser for seg, handler om forskning på og produksjon av andregenerasjons vaksiner mot mulige framtidige mutasjoner av koronaviruset.

Fredriksen og Kurz reiser til Israel torsdag. Den danske statsministeren understreker at det så langt ikke er inngått noen avtale om å bygge fabrikker.

– Jeg tør ikke skrive under på at det ligger en helt klar skisse der. Men jeg opplever utålmodighet i de samtalene jeg har med Netanyahu og Kurz, sier hun.

– Vi blir nødt til å få en langsiktig plan. Vi kan ikke leve med at vi ikke klarer å skaffe nok vaksine, fortsetter Frederiksen.

Langsiktig plan

Ifølge Kurz mener ekspertene at rundt 6 millioner østerrikere vil måtte vaksineres årlig framover.

– Pandemien vil være med oss lenge, med forskjellige mutasjoner, sier han.

Lederen for vaksineprodusentenes organisasjon i Østerrike, Renee Gallo-Daniel, mener lokal produksjon er viktig.

– Selv om det tar måneder eller år å etablere eller bygge om en produksjonsenhet for formålet, er det fornuftig å tenke langt framover, særlig med tanke på framtidige pandemier, sier han.

EU-kommisjonens talsperson Stefan De Keersmaecker sier EU-ledelsen er interessert i å lære av samarbeidet mellom de tre landene – hvis det kan tilføre verdi til planene som allerede er lagt.

De Keersmaecker opplyser også at kommisjonen er beredt til å innføre en nødgodkjenningsprosedyre for vaksiner på EU-nivå, hvis medlemslandene sier ja til det.