Dansk statsminister: – Vi blir nødt til å stå opp for kristendommen

Danmarks sosialdemokratiske statsminister lager podkast der hun samtaler med markante personer om en rekke spørsmål.

I siste utgave av «Statsministeren spørger» er den kjente presten Sørine Gotfredsen gjest, og tema er tro og kirke og kristendommens stilling i det danske samfunn.

Tror hun på Gud?

Men først: Er statsministeren selv en troende?

– Jeg går mye i kirken, men er ikke sikker på om jeg definerer meg som troende, sier hun.

Hun vil slett ikke kalle seg det stikk motsatte:

– Men jeg er ennå ikke nådd til det punkt hvor jeg faktisk vil kunne si ja, hvis du spør meg, om jeg tror på Gud.

– Noe av det viktigste

I podkasten bekjenner statsministeren seg som en «hardcore» tilhenger av folkekirken, altså landets statskirke og desidert største trossamfunn.

– Et kristent fyrtårn i Danmark

Prest og statsminister er enige om at andre religioners og særlig islams inntreden i samfunnet, har gjort mange dansker mer bevisst på sine åndelige og kulturelle røtter.

– Jeg mener at folkekirken er noe av det viktigste vi har i vårt samfunn, fordi den er en åndelig og en banal fysisk ramme om noe av det viktigste i våre liv, sier Fredriksen.

Hun nevner den danske sangskatt, ritualene og den overlevering av verdier som hun mener kirken representerer.

I podkasten er presten og statsministeren samstemte i synet på at Folkekirken er en av de bærende søylene i dagens Danmark.

– Nødt til å stå opp

Hvordan kan kristendommens stilling sikres i framtiden? Statsministeren mener at den kristne tro står i fare for å utrydde seg selv siden den ikke er like «konfrontatorisk» som andre religioner.

– Det er kristendommens kjempestore styrke at det ikke er en lovreligion, fordi det er så mange utfordringer når en religion er en lovreligion. Så biter meg til merke i at det er risiko for at den kommer så mye i bakgrunnen, siden andre religioner er så mye mer frembrusende og potensielt konfrontatoriske. Og hvis vi er enige om at vi er et kristent land, og det er kristendommen som har en svært stor del av æren for det jeg mener er verdens beste samfunn, så blir vi vel nødt til å stå opp for kristendommen. Er vi sikre på at den kan klare seg selv? spør hun.

Sist en dansk biskop fikk sparken, var etter et fyllekalas i Trondheim

– Kristendommen kan klare seg selv i den forstand at Kristus lever. Men den kan forsvinne fra vår bevisshet og ut av vårt samfunnn, repliserer presten.

– Hvis vi ikke tør

Videre i podkasten spør Gotfredsen om statsministeren er bekymret for at åndslivet ikke har større plass i den offentlige debatt og i det politiske liv.

– Den bekymringen deler jeg til fulle, sier statsministeren før hun kommer med et hjertesukk:

– Hvis vi ikke tør si at vi er runnet av en kultur og at det er noe av det vi vil ha med videre, så fortsetter jo denne utviklingen, sier hun med henvisning til at kristendommen har mindre og mindre plass i den offentlige debatt.

Kan betale seg?

Hvorfor snakker statsministeren om kirke og tro akkurat nå?

– En ufin tolkning er alltid at det kan betale seg å gi et godt inntrykk eller appellere til noen man ikke tidligere har appellert til, sier Kristian Bøcker, sogneprest og kommentator i Kristeligt Dagblad.

– På den annen side kan vi si at vi i forbindelse med korona har vært inne og rørt ved noen helt grunnleggende ting i våre liv, blant annet hva som er viktig i livet. Statsministeren er et menneske som har bruk for å stille spørsmål som disse, sier Bøcker.

– Plass til alle

Peter Lodberg, teologiprofessor ved Aarhus universitet, sier til Kristeligt Dagblad at statsministeren tenker som mange dansker om sitt medlemskap i folkekirken.

Stod Jesus opp i kjøtt og blod? «Nei», svarte bispekandidat

Han mener hun i podkasten framstår som en typisk representant for sosialdemokratisk kirkepolitikk, hvor man ikke skal røre ved forholdet mellom stat og kirke.

– Man skal heller ikke røre ved folkekirkens innretning, men sørge for at det er plass til alle. Det er spørsmålet om det det alminnelige og ikke det særlige hun har fokus på, altså ideen om at det finnes noen folkelige institusjoner som binder danskene sammen som folk og at det er av stor verdi, sier professoren.