Dåpstallene faller fortere enn noen gang
Folk flest er fortsatt medlemmer av Den norske kirke, men hvert femte dåpsbarn har «forsvunnet» de siste fire årene.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) la fram den årlige kirkestatistikken onsdag.
I 2016 ble 5.796 færre barn båret til dåpen enn i 2012 – selv om kirken satser på dåp.
Annonse
I perioden fra 2005 til 2012 var nedgangen pr. år snaut 600 dåpsbarn i snitt. Nå er trenden klart tiltagende. Gjennomsnittlig ble omkring 1.500 færre barn døpt hvert år fra 2012 til i fjor. Den årlige nedgangen er altså bortimot tredoblet.
Ikke bekymret
– Nei, jeg er ikke bekymret, men dette er selvfølgelig utfordrende tall som sier noe om endringen i Den norske kirkes posisjon i befolkningen, og kirken jobber stadig mer aktivt med å ta tak i dette. Vi har innsett realitetene, sier hun.
Angående dåpstallene sier hun at de ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare fra år til år fordi antallet dåpshandlinger ligger litt over tallet på døpte. Det henger blant annet sammen med at en del døpte ikke har norsk personnummer, så som konverterte asylsøkere.
– Men det er ingen tvil om at antallet døpte har gått ned selv om dåp har vært det store satsningsområdet vårt de siste årene, sier Gunleiksrud Raaum.
Ikke råd
Hun er imidlertid bekymret for ett bestemt trekk: Fra flere kanter av landet meldes det at småbarnsforeldre ikke ser seg råd til dåp med medfølgende utgifter til finstas og fest.
– Mange unge foreldre sier de ikke har råd. Noen oppgir at «Vi har så få bunader i vår familie». Hvis dette er sant, da er jeg bekymret, for vi har en teologi som sier at vi tar imot nåden som en gave i dåpen. Det skjer uavhengig av hvem vi er og handler ikke om hvorvidt vi er vellykket nok, sier kirkerådslederen.
Annonse
Hun tror ikke slike forhold er noen hovedforklaring på dalende dåpstall, men sier flere menigheter jobber med å motvirke en slik utvikling, blant annet med såkalt drop in-dåp.
– Det bidrar til å legge den sosiale lista lavere og at dåpen i mindre grad blir oppfattet som en markering av økonomisk og sosial status. Dette tar vi virkelig på alvor, for kirken skal være det stedet i verden der det ikke er forskjell på folk. Dette må vi ta dønn alvorlig, sier hun.
En av fem borte
Prosentvis viser dåpstallene en nedgang på 17,8 siden 2012 – altså at nesten hvert femte barn er «borte».
32.561 personer ble døpt i fjor. Det utgjør 55,3 prosent av alle som ble født i 2016, en nedgang på 8,4 prosent fra 2012.
SSBs statistikk på nett går tilbake til 2005, og det året ble nesten 10.500 flere barn enn i fjor døpt i Norge.
Synkende medlemstall
Tallet på medlemmer i Den norske kirke har også gått markert tilbake. I fireårsperioden er det snakk om 90.225 utmeldelser. Dette utgjør likevel ikke mer enn 2,4 prosent av medlemsmassen.
Annonse
Den prosentvise nedgangen på dåpsstatistikken er derfor mye mer markert, og folk flest er ganske enkelt fortsatt medlemmer i «statskirken».
Av en befolkning på 5,2 millioner er 3,76 millioner medlemmer i kirken. Det er nesten 71,5 prosent av alle nordmenn.
Men oppslutningen om kirkelige handlinger varierer. Ikke bare går dåpstallene ned, men det er også stadig færre som gifter seg i kirken, og dette bidrar til å tydeliggjøre den reduserte oppslutningen om kirken: I fjor ble 7.535 par viet ved alteret. Nedgangen siden 2012 er på 1.363 par. Det gir 18,1 prosents nedgang, altså en litt større reduksjon enn i dåpsstatistikken.
Også kirkebesøket gikk ned i fjor. 5.685.138 personer ble registrert i kirkebenkene. Det er 331.880 færre enn for fire år siden. Det gir 5,84 prosents tilbakegang.
Forsker Pål Ketil Botvar ved Kifo (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) har merket seg den nedadgående tendensen i kirkestatistikken gjennom flere år, men pynter litt på bildet:
– Det har vært en gradvis nedgang, men man kan diskutere om det også har noe med metodiske forhold å gjøre, særlig når tallene knyttes til befolkningen som helhet og ikke bare at medlemstallet i Den norske kirke går ned, kommenterer han.
Han påpeker at befolkningens sammensetning er en god del endret gjennom innvandring og at mange ikke finner det naturlig å søke seg til Den norske kirke på samme måte som befolkningen gjorde før.
– Tallene blir dermed forsterket når man tar utgangspunkt i hele befolkningen. Med utgangspunkt i kirkens medlemstall, vil tallene se penere ut, sier han og legger til at kirkestatistikken må være nyttig for lokalmenigheter som bør se nøye på hvilke faktorer som kan motvirke utviklingen. Blant annet bør menigheter i grisgrendte strøk tenke på om kirkebygningens plassering bidrar til lavere kirkebesøk og redusert antall kirkelige tjenester, mener Botvar.
