Dårlig forberedt på studentlivet

Onsdag kveld var rundt 500 unge studenter samlet til et felleskristent arrangement i Salem i Bergen. Hensikten var å bli kjent med andre i tilsvarende situasjon og få et overblikk over kristenlivet i byen. Øystein Gjerme, pastor i Salt Bergenskirken, var kveldens hovedtaler. Der kom han med en sterk oppfordring til å engasjere seg i en lokal menighet.

For dårlig forberedt

I en kort prat med Dagen etterpå uttrykte Gjerme bekymring for at kristne studenter er for dårlig forberedt når de begynner på høgskoler og universitet.

– Jeg er redd for at vi ikke gjør nok når det gjelder å gi dem en forståelse av verdensbilder og livsanskuelser og hvilken ideologisk påvirkning de får i høyere utdanning. Jeg skulle ønske at vi kunne gitt dem den kunnskapen som del av trosopplæringen når de går på videregående, sier han.

– Snakker du her om trosforsvar?

– Ikke bare det. Unge kristne må forstå at det er ideologiske strømninger bak alt de lærer, og de trenger å vite at det kristne verdensbildet står seg, sier han.

– Vi har sovet i timen

Karl Johan Kjøde, generalsekretær i Norges kristne student- og skoleungdomslag, deler Gjermes bekymring, men blir samtidig glad for at den profilerte pastoren er opptatt av tematikken.

– Amen og halleluja! sier han spontant, men blir raskt alvorlig igjen.

– Vi har sovet i timen. Den kjente apologeten William Lane Craig har sagt om den evangeliske kirken at vi sender barna i kirken ut med plastsverd, mens andre kriger med ordentlige våpen. Han har helt rett.

Kjøde viser til en ny kartlegging av over 1.000 kristne studenters holdning til tro, fag og yrke som ikke er ferdig analysert ennå. Der svarer bortimot 90 prosent at de er «skapkristne».

– Hva vil det si?

– Det handler om at de ikke er åpne med at de er kristne på studiestedet.

Forlater troen

For å understreke alvoret trekker han fram ett av resultatene fra den siste undersøkelsen til Pew Research Center. Her går det fram at 35 prosent av de som er vokst opp i et kristent hjem i Norge, forlater troen i løpet av voksenlivet.

– Det vi merker gjennom våre arrangement og Skepsisuka er at kristne stort sett er uforberedt på å snakke om og forsvare troen. Mange opplever det som en stor lettelse når de kommer i kontakt med et miljø eller får et redskap som kan hjelpe dem å svare på utfordrende spørsmål.

– For late og redde

Ingvild Hellenes, prosjektkonsulent i NLM Ung og redaktør for boka «Grill en kristen», tror også Gjerme har rett i sin bekymring. Hun tror at kristne tar for lite på alvor at idéer får konsekvenser for livene våre.

– Nå er vi i en situasjon i Norge der vi er få kristne. Da må vi forvente at ateistiske ideer blir mer dominerende i samfunn og akademia, sier hun.

Hellenes understreker at det ikke er akademia som er problemet.

– Mulighetene til utdanning er kjempeflott. Problemet oppstår når kristne enten er for late, redde eller unnvikende når det gjelder å komme på banen med kristen tenkning. Når vi gjør det, fratar vi kulturen muligheten til å høre om de gode budskapene som kristentroen kommer med.

Boka hun er redaktør for ble til i et samarbeid mellom Laget og NLM Ung. 20 skribenter prøver etter beste evne å gi svar på 20 vanskelige spørsmål knyttet til den kristne tro. Hun forteller at boka ble til fordi de så behov for flere ressurser som tar vanlige spørsmål om kristen tro på alvor.

– Hvis kristen tro er sann, så fins det svar, understreker hun.

Ifølge Hellenes blir boka kjøpt av folk i alle aldersgrupper, men de fleste er unge i alderen 15 til 20.

Populærkultur

Margunn Serigstad Dahle er førstelektor ved NLA Gimlekollen og team- og produksjonsleder i Damaris Norge. Hun tror at Øystein Gjerme treffer et svært ømt punkt i de fleste menigheter.

– Det er altfor mange som ikke tar inn over seg den sterke påvirkningskraften som ligger både i populærkultur og utdanning. En glemmer at ingen tekster er nøytrale, og en glemmer å bygge bro fra barn og unges hverdag til kristen tro.

Hennes opplevelse er at mange unge ønsker å lære om apologetikk, og at stadig flere kristne miljø møter det behovet.

– Har du en formening om hvordan kunnskapen om livssyn og trosforsvar kan integreres i ungdomsarbeidet?

– For det første må en tenke helhetlig om apologetikk. Det handler om å vise både den kristne troens troverdighet og dens relevans for alle sider av livet, sier Serigstad Dahle.

– For det andre må en tenke helhetlig om livssyn. Alle tror, spørsmålet er på hva - og hvorfor. Alle har et livssyn og ingen tekster er nøytrale, enten det er underholdning eller fag. Dette bør bli en naturlig del av alt kristent barne- og ungdomsarbeid slik at de unge får hjelp til å begrunne, vurdere og vokse, sier hun.

Sju av ti

Karl Johan Kjøde trekker fram tall fra England og USA som viser at sju av ti aktive kristne forlater menigheten idet de blir studenter. Han tipper at tallet er omtrent det samme i Norge.

– Vi må få folk inn i kirkene og bruke mer tid på å disippelgjøre og undervise dem. Mitt inntrykk er at unge lengter etter dybde og mening og er mindre interessert i aktiviteter.

Han sier at læreplanen for videregående gir pastorer og andre kristne god anledning til å presentere troen i klasserommet.

– I læreplanen oppmuntres det til kirkens tilstedeværelse. Det benytter vi oss for lite av. Kirken må komme seg ut av bobla.

Han oppmuntrer kristne til å få bukt med frykten for å gå inn i diskusjoner og debatter der tro er et sentralt tema.

– Tanker skal brytes og ideer formes på studiestedene. Vi må læres oss å møte motstand, mener han.

Her blir hun kjent med andre kristne

Slik vil de hindre at nye studenter slutter å gå i kirken

Klar for livet i kristent kollektiv

Får ikke bli Ny Generasjon-leder

Historisk sus da kristen lærerutdanning åpnet