Dataspill hvor man skyter «transfobe» politianmeldt av kjønnskritisk feminist

I år ble det lansert et skytespill kalt Terfenstein 3D, utviklet av transperson og spillutvikler Sandra Moen.

Dataspillet, som tidligere har blitt omtalt i avisene Subjekt og TV2, skal fremstille hvordan en «post-apokalyptisk verden», hvor «kjønnsfascister» råder, ville ha sett ut.

I spillet skyter man transfober idet man rømmer fra deres konsentrasjonsleir.

På den kjente spillplattformen Steam beskrives spillet slik:

– Dette spillet bringer til lyset den veldig virkelige transfobiske volden mange transpersoner møter bare fordi de eksisterer. Og drar en sammenligning mellom kjønnskritikere og nazi-Tyskland.

Som reklame for spillet skriver Moen på Twitter:

«Want to contribute to the trans community by supporting a trans game developer? AND KILL fascist TERF’s?»

«TERF» (Trans-ekskluderende radikalfeminist) er et skjellsord brukt mot feminister som ytrer seg kritisk til transbevegelsen.

Hevder at dataspillet er en hatytring

Spillet ble politianmeldt av Christina Ellingsen, som er leder i «Women's Declaration International» (WDI).

I anmeldelsen, som Dagen har lest, hevder Ellingsen at spillet er en hatytring mot kvinner og mot personer med et såkalt «kjønnskritisk livssyn».

I denne sammenhengen betyr «kjønnskritisk» at man mener kjønn er noe som defineres universelt og biologisk, heller enn ut fra ens egen opplevelse.

– Spillet fremstiller det å forholde seg til en objektiv definisjon av biologisk kjønn som farlig og dødelig, og kvinner fremstilles som nazister og fascister, noe som spilleren skal utøve hevn mot, står det i anmeldelsen.

Koblet til nazisme

Ellingsen mener at skytespillet forherliger vold mot kvinner og mot kjønnskritikere.

I spillet er det et flagg på veggen som er nesten identisk med logoen til WDI. Ellingsen sier til Dagen at hun tror dette er et bevisst grep fra spillutvikleren.

– Sandra Moen har tatt WDI sin logo og tilpasset den med nazi-ikonografi, jeg tenker at han anser kvinneorganisasjonen WDI som noe det er legitimt å myrde.

Ellingsen mener slike ytringer burde være kriminelle.

– Dette er ikke ytringer engang, det er drapsforherligelser på bakgrunn av kjønn. Det er kriminelt å true noen med drap, å dehumanisere dem på denne måten, der det å drepe dem skal være bra.

– Det at man skyter noen i et spill, trenger det bety at man oppfordrer til vold i virkeligheten?

– Nei, selvfølgelig ikke. Men i dette spillet er det for det første ikke «noen» som blir skutt – det er utelukkende kvinner med et «kjønnskritisk» standpunkt. At kvinner blir utsatt for grove, aggressive drapsfantasier som straff for å avvise konseptet «kjønnet identitet», er en form for vold mot kvinner.

Kjønn og personlige meninger ikke vernet

Dagen har snakket med jurist Anine Kierulf som er førsteamanuensis på UiO og spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Hun ønsker ikke å gi noen direkte vurdering av om dette aktuelle spillet er et brudd på straffeloven om hatytringer, men kommenterer det juridiske på generelt grunnlag.

– Et spill hvor man skyter noen er ikke å anse som en hatefull ytring eller oppfordring til vold i seg selv, selv om det kanskje oppleves ubehagelig.

Ifølge Kierulf er ikke kjønn vernet etter denne bestemmelsen.

– Kjønn i seg selv er ikke en vernet gruppe. Det som er vernet er kjønnsidentitet. Poenget med bestemmelsen er å verne minoriteter, forklarer hun og legger til:

– Det har vært diskusjoner om kvinner skal inkluderes, fordi de er mer sårbare og utsatt for en del typer hatytringer enn menn, men det har ikke blitt vedtatt, siden de ikke er en minoritet.

Livssyn er nevnt som vernet gruppe i hatytringsparagrafen, men ifølge Kierulf viser ikke dette til personlige politiske ståsted.

– Jeg tror det skal mye til for at det å være transkritisk regnes som et livssyn. «Livssyn» er nok her forstått som en sekulær parallell til religion. Ideologiske synspunkt er ikke vernet.

Kjønn bør være vernet

At hatytringsparagrafen verner kjønnsidentitet, men ikke kvinner, er diskriminering, mener Ellingsen.

– Det unntar kvinner fra den universelle retten til å delta i samfunnet uten å bli utsatt for forfølgelse og hets. Enten må man ha med kjønn, eller så bør man ikke ha en sånn lov i det hele tatt.

Saken er henlagt

Kort tid etter at Ellingsen anmeldte spillet fikk hun beskjed om at anmeldelsen var henlagt.

Begrunnelsen var manglende behandlingskapasitet.

I tillegg hadde politiet endret saken fra å være registrert som en anmeldelse av hatefulle ytringer, til å være registrert som hensynsløs adferd.

Ellingsen klaget på henleggelsen, men fikk svar i juni i år at også klagen var avvist.

Dagen har tatt kontakt med Oslo politidistrikt. De forteller at spillet ikke oppfyller vilkårene for å bli vurdert for hatefulle ytringer av politiet.

Det er dette som er bakgrunnen for at saken er endret til å være registrert som hensynløs adferd, forteller de.

I en e-post til Dagen forklarer politiet at de mottar et stort antall anmeldelser og at de ikke har kapasitet til å behandle alle. De skriver:

– Politiet må derfor gjøre en prioritering blant annet ut fra sakenes alvor, sannsynligheten for at etterforskningen vil resultere i en straffereaksjon og hvor ressurskrevende det vil være å etterforske saken. Dette medfører dessverre at noen saker må henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet.

Betyr ikke at spillet er lovlig

Jurist Anine Kierulf forklarer at det at en sak er henlagt på bakgrunn av behandlingskapasitet ikke trenger å bety at det som er anmeldt ikke er kriminelt.

– Det kan være mange grunner til at en sak blir henlagt på bakgrunn av behandlingskapasitet. Noen ganger har de bare ikke kapasitet til å behandle saken.

Nedkjølende effekt

Ellingsen mener at spill slik som dette kan skremme kvinner fra samfunnsdebatten.

– Det har en veldig nedkjølende effekt. Det er en total dehumanisering av kvinner som ønsker å ha en legitim samtale om kjønn.

– Har man ikke ytringsfrihet til å lage slike spill?

– Grensen går når spillet utelukkende er et budskap om voldsforherligelse mot og umenneskeliggjøring av mennesker på grunn av kjønn og livssyn.

Sandra Moen har fått tilsendt Ellingsen sine uttalelser med mulighet for tilsvar, men har foreløpig ikke besvart Dagens henvendelser.