David (29) er pastor og bonde: – Norske gårder kan løse store samfunnsutfordringer

Artikkelen ble først publisert i 2022.

– Det er typisk «bondsk» å skulle klare alt selv. Men jeg vil heller tenke team, sier David Christian Hektner.

29-åringen fra Rælingen i Viken er femte generasjons bonde, minst.

Foruten å være fulltidsbonde, pinsepastor og stalleier, er han også ektemann, tobarnsfar og levende opptatt av mennesker.

Den ambisiøse bonden driver ikke bare én, men to fulloperative gårder som ligger et steinkast fra hverandre en halvtime utenfor Oslo.

Nylig fikk 29-åringen en telefon om at han er nominert til prisen Årets unge bonde, som kandidat for Viken.

Denne uken avgjøres det om han går videre til finalen.

Samfunnsutfordringer

Hektner brenner for at gården hans skal være et sted der mennesker kan kjenne tilhørighet, mestring og glede.

– Jeg tror at norske gårder kan vært med på å løse store samfunnsutfordringer, sier han.

Norske studier viser at rundt 8 prosent av barn og unge i alderen 4–14 år har en psykisk lidelse. Det utgjør om lag 70.000 norske barn.

Hektner mener at norske gårder kan være med på å hjelpe ungdom som sliter med depresjon.

– Jeg tror det er mange bønder som kunne åpnet dørene for lokalsamfunnet og hatt med seg en ungdom eller to i gårdsdriften. Tenk hvis 100 bønder bestemte seg for å ha med to skoleelever et par dager i uka. Det kan hjelpe ganske mange mennesker, sier han.

Skoleelev fikk ny livsgnist

Selv har Hektners gård i flere år hatt avtaler med barne -og ungdomsskoler i nærområdet. Ordningen gjør det mulig for skoleelever som sliter å få jobbe i stallen eller fjøset.

I fjor høst fikk Hektner spørsmål om en jente kunne jobbe litt på gården. Jenta slet psykisk og gikk lange perioder uten å dukke opp på skolen.

Noen uker inn i gårdsarbeidet fikk Hektner en telefon fra jentas lærer.

– De hadde sett en så stor forandring i jentas liv. Nå står hun opp på morgenen, er motivert og kommer på skolen, sier han med et smil.

Bygde gården på gammelt kloster

Samfunnsengasjementet på gården har ikke bare dukket opp i nyere tid.

Hektner-familien har fått tak i papirer som viser at det på 1600-tallet lå et kloster på området hvor gården deres nå står.

– Munkene som bodde her var oppriktig overgitt til Gud, og de hadde et sterkt samfunnsengasjement, sier Hektner.

Han tror ikke det er tilfeldig at det har blitt bedt til Gud i flere hundre år på dette området, og at området fortsatt eies og drives av kristne i 2022.

– Jeg tror på den åndelige verden, og jeg tror at landområder kan være tatt i eie for Gud.

Knelte ved avlingene

Helt fra han var barn har Hektner visst at det var bonde han skulle bli. Fra han kunne gå har han vært med i fjøset, kjørt traktor og sittet på fanget mens farfaren tresket korn.

Ifølge David hadde farfaren en spesiell gudsfrykt. Etter at han hadde sådd kornet i åkeren tok farfaren alltid av seg hatten, knelte ned ved siden av jordet, strakk ut hånden og ba for avlingen.

– Han gjorde det han gjorde for Herren, og han la avlingen i Guds hender.

– Kneler du også ned ved avlingene?

– Jeg gjør nok ikke akkurat det, men jeg er veldig bevisst på at det jeg gjør, det gjør jeg som for Herren.

Krevende arbeidsdag

På en vanlig dag står Hektner opp halv seks. Etter å ha lest i Bibelen og bedt går han ut i fjøset hvor 22 melkekyr og 40 kviger, okser og kalver venter på morgenstellet. Foring, melking, måking og strøing.

– Det helt grunnleggende stellet av kuene tar seks timer hver dag, forklarer Hektner.

Etter frokost og barnehagelevering er han tilbake i fjøset og fullfører de resterende timene av arbeidet med kyrne.

I tillegg til melkekyr driver gården med foring av dyr til slakt, samt korn og beite. Gården har også en stall med et 20-talls hester og store jorder.

Avhengig av sesongen bruker David resten av dagen på ulike oppgaver som rydding, høsting, reparasjoner, vedlikehold, såing, vasking, gresskutting og maling.

Familien er også i gang med byggingen av et gårdsutsalg som også kan fungere som kafé. Den siste tiden har han også begynt med poteter, samt sanking av egne epler til eplemost.

– Så du følte ikke at du hadde nok jern i ilden allerede?

– Hehe, jo da, men jeg har et godt team rundt meg, sier han.

Vokst ut av menighetslokalet

I tillegg til jobben som bonde er Hektner også pastor i pinsemenigheten Filadelfiakirken Rælingen.

Et steinkast fra ytterdøra på huset hans ligger menighetsbygget som ble reist av Hektners oldefar for omlag 100 år siden.

I dag er pinsemenigheten for stor for bygget, så Hektner er på utkikk etter et nytt sted til å samle menigheten til gudstjeneste.

Kan bli Årets unge bonde

Tidligere i år fikk Hektner en telefon om at han var nominert til prisen Årets unge bonde. Nå står han igjen som én av ti kandidater av totalt 928 nominasjoner.

Førstkommende lørdag avgjøres det om han kommer videre til finalen.

– Det var veldig overraskende å bli nominert, men jeg er veldig takknemlig for muligheten.

Hvem som går videre til finalen avgjøres via stemmegivning fram til 15. oktober, og de fire kandidatene med flest stemmer konkurrerer så videre om pengepremier og anerkjennelse.

Utfordringene ved å være bonde

Skulle Hektner vinne den prestisjetunge tittelen håper han å bruke oppmerksomheten til å sette søkelys på bondens utfordringer.

– Prisen som bonden får for varene sine har nesten stått stille i 50 år. Det er helt ekstremt, sier Hektner.

Når Hektner selger melk til Tine får han i overkant av 5 kroner for literen. I butikken selges melken for 20 kroner literen.

– Det er noe veldig galt når prisen må firedoble seg før den kommer i butikkhylla, sier han.

Den lave lønnsøkningen for bønder lar seg dårlig kombinere med de økte utgiftene på gårdsbruk.

Strømregningen for stallen alene var på 34.000 kroner i desember. Det er tre ganger høyere enn den pleier å være. Også prisen for kunstgjødsel har tredoblet seg den siste tiden.

– Totaløkonomien i melkeproduksjon er så dårlig, så jeg forstår godt de bøndene som gir opp, sier Hektner, og legger til at han støttet bondeopprøret.

– Men dette er et utrolig meningsfylt yrke, som er viktigere enn noen gang med all uroen i verden. Så vi kommer ikke til å gi oss, konstaterer David Christian Hektner.