De døde holder liv i kristent arbeid
Flere tilgodeser kristent arbeid i testamentet.
Stadig flere tilgodeser kristent arbeid i sitt testamente. Frelsesarmeen fikk i fjor nær 100 millioner kroner fra dødsbo.
- Det er helt fantastisk at folk tenker på oss når de skriver sitt testamente. Dødsbo utgjør mellom 40 og 50 prosent av alle våre gaveinntekter, sier kommunikasjonssjef Andrew Hannevik i Frelsesarmeen til Dagen.
Viktig del
- Hva er din kommentar til at det er de døde som holder liv i deres virksomhet?
- Det er helt klart at testamentariske gaver er en veldig viktig del av inntektsgrunnlaget vårt. Hvis vi ikke hadde hatt disse gavene, måtte vi lagt vår ambisjoner på et helt annet nivå. Derfor er vi veldig takknemlige og ydmyke for den tilliten vi er vist, svarer Hannevik.
Glade og ydmyke
Økonomileder Øystein Frøysa i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er takknemlig for at de fikk 21 millioner kroner i testamentariske gaver i fjor. Dette var seks millioner mer enn budsjettert.
Omkring 15 prosent av de totale gaveinntektene i NLM kommer fra dødsbo.
- Vi vet at mange av våre testatorer har levd nøkternt og sparsommelig for å kunne gi sin testamentariske gave til NLM. Vi er glade og ydmyke for at vi skal få forvalte disse midlene til det beste for vårt misjonsoppdrag både ute og hjemme, svarer Øystein Frøysa.
Han legger til at det er vanskelig å sette opp budsjett for testamentariske gaver.
- Vi har lagt oss på et nøkternt nivå, og de siste årene har vi fått flere millioner mer enn budsjettert. Det er liten tvil om at vi per i dag har gjort oss helt avhengige av testamentariske gaver i driften, sier Frøysa.
Ikke uverdige reaksjoner
Advokat Bernt T. Thinn i Bullårstad advokatfirma i Stavanger er ekspert på arvesaker. Han har aldri opplevd noen uverdige reaksjoner hos etterlatte fordi avdøde har testamentert arv til kristent arbeid.
- Når de kommer til meg har de nok konstatert at slik er det og har hatt tid til å bearbeide en eventuell skuffelse, sier Thinn til Dagen.
- Hvor mye kan testamenteres bort til andre når avdøde har livsarvinger?
- I utgangspunktet skal to tredjedeler av arven tilfalle de etterlatte. Men hvis arvelater bestemmer seg i testamentet for det, så kan pliktdelsarven begrenses til en million kroner til hver enkelt livsarving. I noen tilfeller kan dette skyldes uvennskap med ett eller flere barn. Det kan også være andre årsaker, som for eksempel at avdøde vil tilgodese noen frivillige organisasjoner - på bekostning av livsarvinger, sier Bernt T. Thinn.
Advokaten opplyser at som regel er de skrevne testamentene klare og oversiktlige. Men i noen tilfeller oppstår det uklarhet om den siste vilje hos avdøde.
- Det er kanskje opprettet en tekst med uklart innhold, eller det kan være tvilsomt om de strenge og formelle gyldighetskravene til testamentet er oppfylt. Dette kan føre til bråk og uro, som i siste instans må avgjøres i rettsapparatet, sier Thinn.
Prøver å finne løsning
- Er det ofte at saker havner i retten på grunn av misfornøyde etterlatte?
- Det kan forekomme av ulike grunner. Men jeg legger adskillig energi ned i å forsøke å finne en løsning. Det er ikke alltid at dette er mulig, for det er ofte vanskelig å se en mellomløsning for de involverte når saken settes på spissen.
En slik løsning blir også ofte vanskelig når tvilen går på om testamentet er gyldig opprettet eller ikke. Det blir da en situasjon hvor ingen av partene føler det er riktig å gi etter, og vil at domstolen skal avgjøre saken, sier Bernt T. Thinn.
(Dagen)