De får fiender til å snakke sammen

I flere tiår har Saad Salloum og Amir Jaji arbeidet for økt respekt for trosfrihet og minoritetenes rettigheter i Irak. Dette har de blant annet gjort ved å invitere muslimer og andre religiøse grupper til dialog.

Tirsdag ble det kjent at de to får årets Stefanuspris for arbeidet sitt. Det er en pris Stefanusalliansen deler ut annethvert år til en eller flere som har gjort en særlig innsats i kampen for trosfrihet og menneskerettigheter.

– Stefanusprisen er en anerkjennelse av arbeidet vårt, nasjonalt og internasjonalt, sier Saad Salloum.

– Kanskje vil den også bety at vi er bedre beskyttet. Vi mottar stadig trusler fra folk som ikke liker det vi holder på med.

Livstruende skvis

Det handler om fremtiden for yazidier, mandeere, bahaier, kakaier, shabaker, turkmenerne – og kristne. Alle disse små og litt større gruppene som danner det mangfoldet som ifølge prisvinnerne gjør Irak til Irak.

I lang tid, men særlig etter Saddams fall i 2003 og IS-invasjonen i 2014, har minoritetene befunnet seg i en livstruende skvis. For når de store gruppene, som sunni- og sjiaarabere og kurdere barker sammen, går det ut over de små. Hundretusener er blitt flyktninger i eget land. Enda flere har forlatt landet. Dét gjelder særlig de kristne. Av de 1,2 millioner kristne som bodde i landet før 2003, er det bare 200.000 igjen.

For noen er det allerede for sent. En gang hadde Irak en av de største jødiske befolkningene i Midtøsten. I dag skal det være noen hundre jøder igjen i de kurdiske områdene og kun seks i Bagdad.

• Krever krigsforbryterdomstol for Irak

Tviholder på håpet

Det finnes også dem som mener at det nå er for sent for de kristne i Irak. At det er for få igjen. Men fader Amir er ikke enig.

– Vi må bevare håpet. Utvandringen er et stort problem, men det er ikke tallet på kristne som er avgjørende. Det kommer an på kvaliteten. Selv om vi er få, kan vi likevel være svært aktive, sier fader Amir, som foruten å være prest også er akademiker.

– Slik kristne har spilt en viktig rolle i irakisk historie, skal vi også spille en rolle i fremtiden, sier dominikanerpresten som nekter å være pessimist.

– Jeg kan ikke se for meg Irak uten kristne, sier han og bruker et bilde: – Hvis den irakiske palmen er muslimsk, er røttene kristne. Et tre kan ikke leve uten røtter.

• – For sent for de kristne i Irak

Lyspunkter

Kollega Salloum ser lyspunkter. Han forteller om en gruppe kristne som nylig reiste for å besøke en av verdens eldste, kristne kirkebygg, som ligger tre mil sør for Bagdad.

– Selv om dette skjedde under muslimenes fastemåned ramadan, laget lokale muslimer mat til de kristne gjestene og feiret at de kom.

Han understreker at arbeidet med å sikre fremtiden til minoritetene, ikke bare handler om dem, men om hele det irakiske samfunnet.

– Hvis minoritetene blir utryddet, står hele det irakiske folkets identitet på spill. Minoritetene spiller en viktig rolle for å holde landet samlet, sier Salloum, som ifølge Stefanusalliansen er en av Iraks fremste eksperter på religiøse minoriteter.

• Nå flykter de kristne igjen

Bygge tillit

Salloum og fader Amir har stiftet dialogsententeret Iraqi Council of Interfaith Dialouge, sammen med medlemmer av ulike religiøse grupper.

«Ved å vise respekt for hverandres tro og bringe ulike grupper sammen, forsøker de å styrke det irakiske samfunnet og bygge et felles fundament som det irakiske folket kan bygge en fredelig fremtid på», heter det i begrunnelsen for prisen.

– Hvordan er det å drive dialogarbeid i et samfunn som er så preget av frykt og mistillit som det irakiske?

– Dialog handler nettopp om å gjenoppbygge tilliten, både mellom folket og myndighetene, og mellom de ulike folkegruppene, sier Salloum.

Fader Amir er fra Qaraqosh, den største av de kristne landsbyene på Ninivesletten i Nord-Irak. Da han var barn, levde de naturlig side om side med sunnimuslimer, shabaker og yazedier. Slik er det ikke lenger.

– IS ødela ikke bare husene våre, de ødela også relasjonene mellom menneskene. Jeg kan forstå yazedier og kristne som har mistet tilliten til muslimer. Det er menneskelig. Likevel er vi nødt til å gjenopprette relasjonene. Hvis vi resignerer og sier at ingen ting nytter, er det slutt.

• – Hvem har ødelagt våre hjem?

Tilgivelse

Dominikanerpresten er opptatt av tilgivelsens kraft, men han erkjenner at det er et vanskelig tema.

– Hvordan kan man snakke om godt naboskap med en kvinne som har opplevd at ektemannen ble drept foran øynene hennes, som har opplevd at sønnen ble dratt ut av armene hennes, og som selv har opplevd å bli voldtatt og ydmyket av naboene?

– Hvordan skal hun kunne leve nær overgriperne og de som deltok i lidelsene hennes? Å snakke om tilgivelse er ikke enkelt, men alternativet er en ødeleggende spiral med hevn, sier han.

Holdninger

Saad Salloum og Amir Jaji deltok denne uken på en konferanse om minoritetsrettigheter i Oslo i regi av blant andre HL-senteret. I foredragene sine pekte begge på hvor viktig utdanningssystemet og læreplanene er for å påvirke folks holdninger og fremme demokratiske idealer.

– Dessverre er det liten politisk vilje til å endre læreplanene og lage nye skolebøker. Blant annet fordi det er fryktelig dyrt. Vi har gitt opp å få myndighetene til å gjøre dette, sier Saad Salloum. Dét betyr ikke at han har gitt opp saken. Han har bare endret strategi.

– Nå gjør vi det på vår egen måte. Vi vil starte et nytt senter og vi henter inn egne eksperter for å lage læreplaner og bøker. Slik vil vi vise vei og endre samfunnet nedenfra. Blir det vellykket, kommer kanskje staten etter.

– Hvilke løsninger ser dere for sikkerheten til de irakiske minoritetene?

– Dette spørsmålet må du først og fremst stille til offiserer eller politifolk. Vi jobber med å bygge tillit, men det vil jo også øke tryggheten på sikt, sier Salloum.

Fader Amir bemerker at han ofte har hørt ledende sunniarabere, sjiaarabere og kurdere forsikre at de vil beskytte minoritetene, men dette er ikke nok, mener han.

– Det eneste som fungerer på lang sikt, er en grunnlov som gir alle grupper like rettigheter og en fungerende rettsstat, sier han.