UNDERVEIS: Å vandre i tro har vært et mål for Steinar og Birgit Opheim, ekteparet som fikk visjonen om å starte teltmakerorganisasjonen Tent.

De fikk en visjon om misjon. Nå spres teltmakervisjonen til nye land

Hva har en fattig lærer fra Mali og en velstående bedriftseier fra Polen til felles? Jo, begge kan spre evangeliet til unådde.

Publisert Sist oppdatert

Mali 2005: Steinar Opheim er i Bamako, hovedstaden i Mali. Selv om byen ligger ved Nigerelvens bredd, er landskapet tørt. De fleste husene er små og fattigslige.

Opheim, som er daglig leder i misjonsorganisasjonen Tent, har kommet hit for å undervise om hvordan lokale kristne kan spre evangeliet som teltmakere. Han merker seg snart en mann blant kursdeltakerne som virker spesielt interessert.

Mannen er engelsklærer. Han lytter konsentrert og stiller spørsmål. I pausen tar han kontakt for å kommentere.

Oppnåelig

Mali 2007: Opheim har kommet tilbake for å holde nytt teltmakerkurs. Denne gangen i Sikasso, en by lenger sør. Engelsklæreren er nå arrangør.

Etter kurset to år tidligere, ville menigheten sende engelsklæreren av gårde for å plante en ny menighet. De hadde ikke råd til lønn. Han måtte skaffe seg jobb og forsørge seg selv. Det eneste menigheten kunne tilby, var å betale bussbilletten for mannen, kona og de to barna deres.

Når Steinar Opheim nå møter engelsklæreren igjen, leder han et fellesskap med 40 personer i Sikasso. De har også etablert to nye fellesskap utenfor byen. Opheim får dessuten møte mannens sjef, den muslimske rektoren på skolen hans, som er svært fornøyd med sin nye medarbeider.

– Tenk at så mye skjedde, fordi én person blir sendt ut fra én menighet. Dette er noe alle menigheter kan gjøre, sier Opheim.

LUKKEDE LAND: Én av grunnene til at Steinar Opheim har sterk tro på teltmakermisjon, er at kristent fagpersonell ønskes velkommen over alt. Også i land som er stengt for tradisjonell, kristen misjonsvirksomhet.

Yrkesutøvere og vitner

Ifølge Tent omfatter begrepet teltmaker studenter, fagpersonell og forretningsfolk som krysser landegrenser for å jobbe og dele evangeliet med andre.

Tanken er at teltmakerne skal utøve yrket sitt og forsørge seg selv, samtidig som de er vitner for Jesus gjennom livet de lever, både på arbeidsplassen og i fritiden.

Den bibelske modellen for teltmakermisjon er først og fremst Paulus, som tjente til livets opphold med å lage telt sammen med Akvilas og Priskilla, slik det står beskrevet i Apostelgjerningene. Men Bibelen har også mange andre eksempler på mennesker som reiser, tar med seg yrkene sine og etablerer seg som vitner på nye steder.

– Ikke minst er Abraham et forbilde for mange av oss, fordi han vandret i tro og fulgte det Gud kalte ham til å gjøre, sier Steinar Opheim, på telefon fra hjemmekontoret i Arna, nord for Bergen.

Vokser

Å vandre i tro har vært et mål for grunnleggerne av Tent.

– Ingen hadde sett for seg at vi etter 20 år skulle komme hit som vi er nå, sier Opheim.

– Vi startet vandringen uten å vite hvor vi skulle, og vet ikke hvordan Gud vil lede videre.

Organisasjonen ble grunnlagt 11. november 2000 med en visjon om å kalle og utruste norske teltmakere. Nå har Tent ressurssentre i fem land, foruten Norge, og flere er på trappene.

Ett av landene er Den dominikanske republikk, et land som hittil i stor grad har vært mottakere av misjonærer fra utlandet. Her har Tenkt kontakt med lokale kirker som har bestemt at de nå vil sende misjonærer selv.

– I fjor feiret vi den første utsendingen fra Tent Dominikana, forteller Opheim.

Et annet land er lutfattige Niger, der det første teltmakerkurset ble holdt i 2018.

– Det er fascinerende at selv små menigheter i et av verdens fattigste land, ønsker å starte et ressurssenter for å sende teltmakere, sier han.

Digital jubileumsfest

Da Tent på lørdag inviterte til digital 20-årsfeiring, var hele den internasjonale familien med. Lovsangerne satt i Brasil, forbederne i India og USA. Med kake, ballonger og flagg fra medlemslandene ledet Sabrina Barroso fra Tent Brasil festen.

Fra hjemmekontor over hele kloden ble historier delt om hvordan Tent oppsto, hvordan de hadde opplevd at Gud grep inn, og hvordan arbeidet sprer seg til nye land. Som Sør-Afrika, der koronapandemien foreløpig har stoppet arbeidet før det kom skikkelig i gang.

Med på den digitale festen var et polsk ektepar som var bedriftseiere i hjemlandet, da de opplevde at Gud kalte dem til Asia.

– Vi hadde aldri trodd at Gud skulle kalle oss så langt, men prøvde å være trofaste, for vi vet at Guds plan for oss er den beste, sier konen.

Hun forteller at de var forvirret og spente da de solgte bedriften og reiste til landet der de nå har bodd i syv år.

– Vi reiste hit for å arbeide og velsigne menneskene som bor her, sier ektemannen.

Fordi myndighetene i landet ikke aksepterer utenlandske misjonærer, kan de ikke drive utadrettet arbeid.

– Men vi kan ha et åpent hjem og fortelle dem som kommer hit om Gud, sier de.

OVERRASKET: Ekteparet Birgit og Steinar Opheim fikk visjonen om å starte en teltmakerorganisasjon mens de var utsendinger for Santalmisjonen i Aserbajdsjan på slutten av 1990-tallet.

Visjonen

Som det høver seg på en jubileumsfest, ble også historien om hvordan det hele startet fortalt.

Det fantes nordmenn som glødet for teltmakermisjon også før 2000, som Berit Helgøy Kloster, lektoren fra Stavanger som ofte omtales som den norske teltmakerbevegelsens mor.

Men visjonen om å starte en teltmakerorganisasjon var det ekteparet Birgit og Steinar Opheim som fikk mens de var utsendinger for Santalmisjonen i Aserbajdsjan. Organisasjonen ble unnfanget ved familiens middagsbord.

På videolink fra Tenthuset i Sandviken i Bergen fortalte Birgit Opheim om teltmakerkallet hun og ektemannen bar på. Hun var utdannet siviløkonom og han var journalist. Begge ønsket å bruke yrkene sine i tjeneste for Gud. Da de reiste til Azerbajdsjani 1996, var det som tradisjonelle utsendinger, men teltmakerkallet var fremdeles sterkt.

De ville ikke bare være teltmakere selv. De ville starte en organisasjon for teltmakere.

– Vi bad Gud bekrefte kallet ved å sende en person som sa at vi skulle starte en organisasjon, forteller Birgit.

Bekreftelsen

At denne personen skulle sitte ved hennes eget middagsbord, være fem år og hete Eirik, hadde hun aldri sett for seg.

«Hvordan starter en egentlig en ny misjon?» spurte sønnen en dag, mens han spiste spaghetti sammen med foreldrene og to yngre brødre.

«Hvorfor spør du om dét», spurte faren.

«Jeg synes dere skal starte en ny misjonsorganisasjon», svarte sønnen.

Foreldrene vekslet forundret blikk.

«Nå tror jeg Gud talte gjennom deg, Eirik», sa Steinar.

Hvorpå Eirik snudde seg til sin tre år gamle bror Trygve og spurte liketil:

«Har Gud noen gang talt gjennom deg, Trygve?»

Steinar Opheim forteller at han og Birgit var usikre på om de kunne stole på bekreftelsen, siden den kom fra deres eget barn.

– Vi konkluderte med at vi hadde to valg. Enten gjorde vi det, eller så var vi ulydige.

De fikk en ny bekreftelse da de kom hjem sommeren 2000 og ringte Berit Helgøy Kloster.

– Alt var forberedt gjennom Berit og folkene rundt henne. Vi kunne starte planleggingen av en ny organisasjon.

Krevende start

Steinar jobber i dag full tid i Tent. Birgit kombinerer en stilling som journalist i Dagen med masterstudier.

Birgit forteller at oppstarten av Tent ikke bare var enkel.

– Det fantes ingen ressurser. Bare en idé i hodene våre. De første årene var litt tunge. Samtidig har det vært en spennende vei å gå. Hele tiden har folk bidratt økonomisk, og vi har lært utrolig mye om Guds trofasthet, sier hun til Dagen.

Hun er spesielt overrasket over at det har skjedd så mye internasjonalt.

– Det hadde jeg ikke sett for meg. Det gir meg stor glede at vi er i kontakt med et så rikt og pulserende kristenliv som i Brasil, Nigeria og andre steder.

OPPSTART: Tents utenlandske gjester fikk hver sin festdrakt i gave under åpningen av Tent Liberia i 2019. Fra venstre Steinar Opheim, leder for Tent International, Yazi Adamou, leder for oppstart av Tent Niger og Victor Agbonkpolor, leder for Tent Nigeria.

Tjene Gud i samfunnet

Årlig holder Steinar Opheim en rekke kurs om teltmakerarbeid i inn- og utland. På disse kursene snakker han blant annet om verdien av arbeid.

– Mange steder i verden ligger det dypt i kristenfolket at det beste en kan gjøre, er å ha en karriere innen kirke og menighetsliv. Det nest beste er gjerne å drive barmhjertighetsarbeid. Mens det å jobbe innen finans eller politiet, for eksempel, ikke blir sett på som noen fullverdig tjeneste, sier han.

Opheim håper at Tents undervisning kan bidra til at folk endrer syn på viktigheten av alminnelig, hederlig arbeid.

– Vi skal tjene Gud i samfunnet, og det vi gjør skal vi gjøre godt, sier han og siterer Kolosserbrevet: «Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener.»

Samtidig understreker han at han ikke tror at folk blir kjent med Jesus bare fordi en gjør en god jobb.

– En må også være villig til å vitne med ord.

Enkel modell

Én av grunnene til at Steinar Opheim har sterk tro på teltmakermisjon, er at kristent fagpersonell ønskes velkommen over alt. Også i land som er stengt for tradisjonell, kristen misjonsvirksomhet.

– Dette gjør at vi tror teltmakere er en nøkkelgruppe Gud vil bruke for å fullføre misjonsoppdraget.

En annen grunn er at selve modellen er enkel.

– Det er en modell som gir alle menigheter mulighet til å være med i det verdensvide misjonsoppdraget. De må ha ressurser til å følge opp dem som reiser gjennom forbønn og veiledning, men økonomisk koster teltmakermisjon ingen ting.

Derfor kan også de fattigste menighetene sende ut misjonærer. Steinar Opheim har besøkt noen av disse i årenes løp. I Nigeria, for eksempel. Der han ble plassert i en firehjulsdrevet bil, kjørt langt ut i distriktet og vist ned i en slitt kjeller der menigheten brukte å samles.

– Her fikk jeg undervise om teltmakertjeneste og dele visjonen om at vi alle kan delta i det verdensvide misjonsoppdraget. Det var fantastisk å se da det gikk opp for dem at dette faktisk er mulig. At også de kunne være med.

– Det er nesten ingen ting som gir meg større glede enn slike opplevelser. Når jeg får lov å dele visjonen med mennesker som dem, da føler jeg at jeg lever, sier Opheim.

Powered by Labrador CMS