– De fleste frykter ikke hva som skjer etter døden

Det er en av de sjeldne solskinnsdagene i Bergen når Dagen treffer Jan Helge Gram Eggestøl utenfor Haraldsplass diakonale sykehus. Han hadde allerede lang fartstid i prestetjenesten da han begynte som sykehusprest for fem år siden.

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med det diakonale, altså med mennesker som har det vondt og lider på ulike måter. Derfor var det naturlig for meg å begynne her på sykehuset.

– Var det en stor overgang å gå fra en vanlig menighet til et sykehus?

– I tillegg er det også mange som ligger på dødsleiet på sykehuset.

Etter døden

Eggestøl forteller at de fleste han møter opplever at de har et naturlig forhold til døden.

– Men selv om de har tenkt dette hele livet, kan dette endre seg når de kommer til det punktet at de ikke har lenge igjen å leve.

Han forteller at mange er redd for smerten i dødsprosessen

– Da hjelper det å kunne si at det finnes medisin som gir veldig god lindring for de siste fasene i livet.

Det er derimot ikke hans erfaring at folk er mest redd for det som skjer etter døden.

– Angsten er mest knyttet til det å dø, ta avskjed og miste alt du har oppnådd. Alt du brukte livet ditt på.

Angst

– Tenker eldre mer på døden enn unge?

– Jeg tror ikke alder har noe å si. Unge folk kan være ganske reflekterte, mens mange eldre ikke har ofret døden en tanke selv om de ser at kroppen eldes. Men jeg tenker at for mange av de som har reflektert rundt døden vil det være til hjelp når man innser at døden har blitt et faktum.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

To utganger

– Får du ofte spørsmål om livets to utganger?

– Noen ganger, men det er ikke det folk spør mest om. For noen er det et vanskelig tema. Spesielt for de som begynner å tvile på Gud. Klassiske spørsmål er: «har jeg vært god nok?» «Skulle jeg gjort noe annet i livet?»

– Hva svarer du når folk spør om det?

– Det er mer slik at du går inn i en samtale om hvorfor de føler at de ikke har levd livet godt nok. Av og til er det ikke noe konkret som plager dem, men om det er det, hjelper det å snakke om det. For de som er troende kan et skriftemål eller nattverd være til hjelp.

Selv vet Eggestøl ikke hva som skjer etter døden, men han har vanskelig for å se for seg at det er en bokstavlig mørk dal og perleport.

– Det er gamle bilder som gir gjenklang for noen, men ikke for min del. Jeg tenker at det finnes en eksistens etterpå. Hvordan det blir, vet jeg ikke helt. Men det er så mange som har gitt uttrykk for at det finnes noe etterpå, så det er jeg ganske sikker på.

Åndelige opplevelser

Eggestøl forteller at han som liten pleide å forestille seg at han klatret opp i en liten båt. Først da følte han seg trygg. For han ble båten en opplevelse av å være en del av noe større.

Gjennom arbeidet som prest har han erfart at andre han møter har hatt lignende opplevelser. Det gjelder både for mennesker som tror og de som ikke er religiøse.

– For eksempel hadde jeg en pasient som ikke hadde lenge igjen. Selv om han var humanetiker, ville han snakke med meg. En dag fortalte han om en elv som hadde betydd mye for han i barndommen. Å snakke om denne elven gav han en indre ro i møte med døden.

Presten forteller at han ble inspirert av den italienske psykiateren Roberto Assagioli som mente at alle har en åndelig dimensjon som de ikke har full tilgang til. Opplevelser av dette kaller Eggestøl «transcendente» erfaringer, det greske ordet for «overskridende». For han er forklaringen at det er Guds nærvær.

– Det har vært til hjelp for å forstå disse rare opplevelsene jeg har hatt, sier han.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Trøst

Eggestøl forteller at de som har hatt slike åndelige opplevelser, har hatt stor trøst av dem.

– Dersom man har en erfaring i livet som knytter seg til en kontakt med noe som er større, for eksempel å ha kjent en godhet eller at man har blitt ivaretatt, kan det gi åndelig ballast å snakke om det.

Nylig traff Eggestøl en ung mann som gjorde nettopp dette da han opplevde store smerter.

– Under et av smerteanfallene opplevde han at han ble fylt av en gul farge. Denne gulfargen hjalp ham å tåle smertene bedre. Han trodde at dette var noe guddommelig.

Avskjed

Eggestøl erfarer også at mange lengter etter å dø og å komme «hjem».

– At man kan overgi seg til noe større, til Gud eller Jesus. Noen lengter voldsomt etter å dø. Kroppen og helsen har sviktet og man kjenner bare på motstand. Da er det å komme hjem til den store freden, eller den store festen, for mange en veldig stor trøst.

Han forteller at det ofte er til stor hjelp å diskutere døden med familien.

– Om man kan ta avskjed og gjøre alle de tingene som man kjenner er betydningsfulle er det til stor hjelp, sier Eggestøl.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.