De fleste sliter psykisk etter abort
85 prosent av kvinner som tar abort får minst én psykisk reaksjon. Tilbud om hjelp er tilgjengelig, men ikke alle kvinner får vite om dem.
Forskning ved et universitet på New Zealand viser at 85 prosent av kvinner som tar abort får minst én psykisk reaksjon i ettertid.
Les mer om forskningen i The British journal of psychiatry.
Med over 15.000 aborter i Norge i 2012 kan altså 13.000 kvinner ha fått psykiske ettervirkninger i en eller annen grad i etterkant det året.
Men ikke alle kvinner blir informert om hvor de kan få hjelp til å takle mentale, negative følger.
Blir ikke informert
«Kjære helsevesen(...) kunne dere ikke, på det grønne arket jeg fikk med meg hjem en forferdelig vinterdag i 2012, i tillegg til å informere om smerter, feber, symptomer og jeg vet ikke hva. Kunne dere ikke puttet på den enkle setningen: Hvis du drikker altfor mye vin i dagevis, gråter (...) og angrer så dypt at du nesten ikke kan leve med deg selv: Ring dette nummeret, skal vi prøve å hjelpe deg! Vi kan ikke gi deg barnet ditt tilbake, men kanskje vi kan gjøre sorgen din lettere å bære?»
Dette skrev en anonym kvinne om sin abort i en kronikk i Dagbladet forrige helg.
Hun er blant de mange kvinnene som får psykiske reaksjoner etter en provosert abort.
Gratis veiledning
– Vårt tilbud blir nok ikke godt nok kommunisert dessverre, sier Hildegunn Bomnes til Dagen.
Bomnes er leder for Amathea, som gir gratis veiledning til kvinner som er blitt uplanlagt gravide. Stiftelsen deler ut brosjyrer med tilbud om etter-abortsamtaler til sykehusene, men vet ikke om alle kvinnene som tar abort blir informert om Amathea.
Bomnes mener at alle burde få tilbud om samtale i for- og etterkant av en abort, og oppfordrer kvinner til å ringe Amathea. Bomnes sier at mange kvinner kommer for en etter-abortsamtale.
– Det er normalt å ha en sorgreaksjon og da er vi der. Men for mange holder det å snakke med en partner eller noen andre. Å ta abort må ikke sykeliggjøres. Det er helt normalt å få en reaksjon, men å kalle det en psykisk lidelse vil vi ikke, fordi vi ikke setter diagnoser, sier Bomnes.
Fremdeles tabu
– Abort er fortsatt et tabuområde. Mange opplever at det ikke er lov til å si at det føles greit å ha tatt en abort, mens realiteten er at mange faktisk tar abort. De lever godt med valget de har tatt. De som sliter er kanskje heller de som ikke har fått tid til å bearbeide valget før de tar abort, hevder Bomnes.
Ingen kryssliste
Leder for Norsk gynekologisk forening, Jone Trovik, forteller at kvinnene som oppsøker Haukeland universitetssykehus får både samtale med lege og sykepleier i forkant av en abort. Informasjonsbrosjyrene fra Amathea er også tilgjengelige på sykehuset.
– Vi har ingen kryssliste for hva vi skal fortelle disse kvinnene, men reaksjoner i ettertid av en abort er noe av det vi vanligvis tar opp under disse samtalene, sier Trovik.
Hvis en pasient ser ut til å ha det ekstra vanskelig, organiseres ekstra oppfølging. Men i utgangspunktet ser Trovik det som fastlegens ansvar å fange opp at pasienten sliter, og følge opp.
De fleste klarer seg selv
– En fastlege kjenner til de kommunale tilbudene, og pasientens forhold. Og har derfor større mulighet til å henvise kvinnene til det rette støtteapparatet. Det forventes av en god fastlege. Dessuten er det ikke slik at alle kvinner må ha videre hjelp. Det er først og fremst de som viser stor usikkerhet i forkant av en abort, sier Trovik.
Hun er godt kjent med Amathea, og forteller at de ofte henviser dit, men at det er svært sjelden noen kommer tilbake til sykehuset for samtale etter en abort. Hun mener at tilbudet og informasjonen til abortsøkere er tilstrekkelig.
– Det er et mindretall pasienter som trenger ekstra oppfølging. De fleste abortsøkende kvinner opplever at de har det vanskelig, men de føler at de kommer seg rimelig greit gjennom det. De som får psykiske problemer i den grad at fastlegen ikke selv kan håndtere det skal kunne få adekvat oppfølging gjennom henvisning til psykolog eller psykiater, sier Trovik.
Grønt nummer
I forbindelse med at fastleger ikke lenger skal henvise til abort, vil regjeringen opprette et grønt nummer. Der kan kvinner søke råd og veiledning om abort, og bli satt i kontakt med aktuelle sykehus eller rådgivningstjenester.