De fryser til inntekt for misjonen

- Da Hall­vard for­tal­te at han skul­le bade, tenk­te jeg at selv­føl­ge­lig skal jeg sove ute, for­tel­ler Ingve.

Han har sovet ute i åtte net­ter når Dagen tref­fer ham, en tid­lig tirs­dag mor­gen. Jeg har blitt lovet havre­grøt til fro­kost og en cam­ping­plass ikke så langt fra bil­vei. Det er over­sky­et vær, mildt og spred­te regn­drå­per i luf­ten.

Fem mi­nut­ters gange inn­over mot Svarte­di­ket i Ber­gen, og rett opp i skau­en til venst­re, åpen­ba­rer det seg en yp­per­lig leir­plass for en som els­ker fri­lufts­liv. En flik av grønn pre­sen­ning er syn­lig neden­fra for de som løf­ter blik­ket. El­lers tyder alt på at dette er «ein stad der ingen skul­le tru at nokon kunne bu».

Ingve hel­ler melk i pri­mu­sen og gjør og seg flid med havre­grø­ten, som er til­satt både smør og suk­ker. Re­sul­ta­tet er en vel­sma­ken­de grøt. Kan­skje den beste jeg har smakt.

- Det gjel­der bare å gi den litt tid, for­kla­rer han.

Hver natt Ingve sover ute, blir han spon­set av rundt 70 per­soner. Pri­sen de be­ta­ler spen­ner fra 10 til 50 kro­ner per natt. En bi­drags­yter be­ta­ler 100 per natt. Hvis Ingve skul­le bryte og sove inne en natt, må han selv be­ta­le for den ene nat­ten.

Så langt har han holdt seg frisk, men skul­le han bli syk, vil han sove ute li­ke­vel, for­sik­rer han.

- Det reg­net godt i går kveld, hørte jeg?

- Ja, men jeg lå i ly. Reg­ner det, så reg­ner det. Det gjør det litt mer stas å gjen­nom­føre så lenge en ikke blir bløt og kald.

- Hvor­dan hadde du det den førs­te nat­ten du la deg for å sove, og viss­te at nå skul­le du ligge ute i en hel måned?

- Det var en fest­fø­lel­se. Jeg tenk­te at nå er jeg i gang med noe gøy og spen­nen­de.

Med unn­tak av den fjer­de nat­ten, har han sovet bruk­bart. Da ble han plut­se­lig mørk­redd, og hadde ak­ku­rat så mye spen­ning i krop­pen at han ikke grei­de å sove. Neste dag fun­ger­te han bra fram mot etter­mid­da­gen, men da ble han fryk­te­lig sli­ten. Trøtt­he­ten varte et par dager, men etter det han om­ta­ler som en tøff start, har han kom­met dit hen at han gle­der seg til fort­set­tel­sen.

- Det er ingen big deal len­ger å komme seg ut. I star­ten, når det nær­met seg legge­tid, hadde jeg mer fø­lel­sen av at «nå må jeg jobbe». Men nå be­gyn­ner jeg å jobbe inn at trøtt­hets­fø­lel­sen bare betyr at jeg skal ut og sove godt i fri­luft.

På åtte net­ter har Ingve sovet på seks ulike ste­der. En natt sov han på Løv­stakk­si­den, en annen natt sov han i bak­går­den til Salem, Norsk Lu­thersk Mi­sjons­sam­band sin for­sam­ling i Ber­gen sen­trum.

- Ble det mye bråk?

- Nei, for bak­går­de­ne er så luk­ket. Det enes­te jeg fryk­tet var en sneip fra en ve­ran­da over, sier han med et smil.

Bak­gårds­nat­ten var mer en gim­mick for å skape blest om bønne­mø­tet fre­dag mor­gen. Om det lyk­tes er en helt annen sak.

- Noen na­tur­opp­le­vel­ser?

- Det må være opp­le­vel­sen av å våkne til lyden av en Hakke­spett. Først lurer du på hva i all ver­den den lyden er. Og når du skjøn­ner det, er det utro­lig fint. Det andre er nær­he­ten til ly­de­ne du aldri hører på et sove­rom.

En mor­gen han våk­net hadde han en spe­si­ell opp­le­vel­se. Han kom slen­gen­de litt sent på kvel­den i for­vei­en og hev opp tel­tet i mør­ket. Da han neste mor­gen stod og pak­ket ned tel­tet, så han et annet telt bare 20 meter unna.

- Plut­se­lig er du mye nær­me­re folk enn du tror, sier han.

Opp­le­vel­sen har han fil­met og lagt ut på Face­bo­ok. Pa­ra­dok­salt nok har han blitt det han kal­ler en face­bo­ok­sla­ve, for å pro­mo­te­re pro­sjek­tet han hol­der på med, og for å få folk til å åpne lomme­bø­ke­ne. Siden heter kort og godt « mi­sjons­so­ving», og Hall­vard sin face­bo­ok­side fra mars heter « mi­sjons­ba­ding». Så vil tiden vise om det duk­ker opp nye sider til inn­tekt for et godt mi­sjons­pro­sjekt.

Ingve og Hall­vard har begge sam­let inn pen­ger til evan­ge­li­se­ren­de ar­beid i Japan. Hall­vard har fore­lø­pig ikke full over­sikt over hvor mye pen­ger som er kom­met inn, siden ikke alle har be­talt ennå. Etter ti net­ter vet Ingve at han har pas­sert 25.000.

Espen Otto­sen, in­for­ma­sjons­le­der i Norsk Lu­thersk Mi­sjons­sam­band, sa i et in­ter­vju med Dagen for­ri­ge uke at det har vist seg å være vans­ke­lig å samle inn pen­ger til Japan, fordi det er vans­ke­lig å fo­ku­se­re på ma­te­ri­ell nød og fat­tig­dom der.

Ak­ku­rat det trig­ger Ingve.

- Å selge et pro­sjekt som alle fra alle livs­syn kan støt­te er flott, men jeg synes det er knall å bli ut­ford­ret på å selge det som i ut­gangs­punk­tet ikke sel­ger så godt. Å dele evan­ge­li­et i Japan er like vik­tig som andre ste­der, mener han.

Salem Ung sitt mi­sjons­pro­sjekt går til NLM sitt ar­beid i Japan. Van­lig­vis plei­er Ingve å delta på et mi­sjons­løp i regi av Salem. Ved hjelp av spon­so­re­rer blir det en grei sum til mi­sjo­nen. Men i år har han ikke mu­lig­het, på grunn av en skade i beina. Der­for ble det mi­sjons­so­ving i ste­det.

Grete Hau­ke­lid, inn­sam­lings­le­der i NLM, er full av be­geist­ring når hun hører om pro­sjek­tet til Ingve og Hall­vard. Hun blir nes­ten rørt over en­ga­sje­men­tet, og synes sam­ti­dig det er vel­dig mor­somt.

- Det er så utro­lig fint! Jeg els­ker å høre om unge som en­ga­sje­rer seg i å samle inn pen­ger til mi­sjo­nen.

Hun støt­ter Otto­sens syn på at det kan være ut­ford­ren­de å samle inn pen­ger til Japan.

- Selv om det ikke er fat­tig­dom i Japan, så er det et sterkt jag etter vel­lyk­ket­het. Tra­di­sjo­nelt har det nok vært mye let­te­re å samle inn pen­ger til et fat­tig barn i Afri­ka enn til en ung­dom i Japan som kjen­ner på tom­het, tror hun.

Ingve job­ber til dag­lig ved Da­ni­el­sen ung­doms­sko­le og opp­le­ver at det går greit å kom­bi­ne­re det å sove ute, med un­der­vis­ning og for­be­re­del­ser.

- Det fa­sci­ne­ren­de er at det gir et vel­dig over­skudd på det men­ta­le plan. Jeg er skrudd sam­men på den måten at jeg blir trøt­te­re på etter­mid­dag enn på for­mid­dag. Det er guns­tig i for­hold til pro­sjek­tet, mener han.

Mi­sjons­so­vin­gen har blitt en ut­ford­ring på linje med syk­kel­ritt, mot­bakke­løp og ski­renn, bare med flere eks­tra ele­men­ter.

- Her skal jeg holde ut lenge med en uten­dørs­ak­ti­vi­tet, sam­ti­dig som jeg skal fun­ge­rer i mitt van­li­ge dag­lig­liv. Når det i pla­nen inn­går at jeg skal bygge og rive leir hver dag, får jeg også spen­nin­gen med hva neste natt brin­ger. Og når jeg i til­legg har di­men­sjo­nen med inn­sam­ling og en­ga­sje­men­tet fra de som gir, blir dette helt su­ve­rent, mener han.

Ingve har tro på pro­sjekt som varer over tid, der folk kan kjen­ne glede og skade­fryd ved å se han i skau­en.

- Tids­as­pek­tet er av­gjø­ren­de for det jeg gjør, og for det som Hall­vard gjor­de i mars. Ho­ved­mo­ti­va­sjo­nen er å samle inn pen­ger. Er­fa­ring viser at folk gjer­ne gir mer enn de hadde tenkt, sier han.

Hall­vard, også om­talt som «bade­nym­fen», fikk idéen om «mi­sjons­ba­ding» da han var elev ved Kongs­haug Mu­sikk­gym­nas. Der badet han hver dag i hele fe­bru­ar til inn­tekt for et mi­sjons­pro­sjekt.

- Hvor­dan jeg kom på idéen, hus­ker jeg ikke, men in­ten­sjo­nen var å skape opp­merk­som­het rundt et pro­sjek­tet i til­legg til å samle inn pen­ger. Det fun­ger­te da, så det skul­le vel fun­ge­re nå også.

- Er du en is­ba­der?

- Jeg is­ba­der så sjel­den som mulig. Jeg går vel hel­ler under ka­te­go­ri­en «mi­sjons­ba­der».

Hall­vard tok aldri tem­pe­ra­tu­ren på van­net, men da han badet på vin­ter­fjel­let an­slår han at van­net nær­met seg fryse­punk­tet.

- Ga det mer­smak å bade hver dag?

- Det var tid­vis friskt og opp­kvik­ken­de, men jeg tror ikke det skjed­de en enes­te gang at jeg gle­det meg til å bade.

- «Mi­sjons­ba­din­gen» førte til at Ingve be­stem­te seg for å sove ute hver natt i april. Hva ten­ker du om det?

- Jeg får dår­lig sam­vit­tig­het! kom­mer det kjapt, før han blir al­vor­lig igjen.

- At Ingve star­tet med mi­sjons­so­ving er en peke­pinn på at det jeg gjor­de, fun­ger­te. Det betyr mye både for meg og for mi­sjons­pro­sjek­tet.

- Det er en stør­re vel­sig­nel­se å gi enn å få, heter det. Var det noe du fikk er­fa­re?

- Det vir­ker som om folk syn­tes det var kjekt, og folk uten­for Salem har også vist in­ter­es­se. Det har skapt are­na­er for å for­tel­le om Salem og mi­sjo­nen, noe som har høy verdi i seg selv. Mi­sjons­ba­ding kan ab­so­lutt an­be­fa­les for alle som øns­ker å sette mi­sjo­nen i fokus, sier han.