De Grønne ved den politiske perleporten
Miljøpartiet De Grønne kan skrive norsk politisk historie.
Sperregrensen er det nærmeste vi kommer en politisk perleport i det norske valgsystemet.
For den som klarer å passere de magiske prosentene venter - om ikke evig - så i hvert fall fire års herlighet i form av verdifulle utjevningsmandater.
De som ikke makter å oppnå de nødvendige fire prosentene, har lite annet enn en politisk ørkenvandring foran seg frem til neste valg. Forskjellen på 3,9 og fire prosents oppslutning er altså himmelvid.
Sperregrensen ble innført valget i 1989, men partiet Venstres tilværelse hadde allerede siden 70-tallet vært en politisk nær-døden-opplevelse like over og like under fire prosent. De siste årene har vi i tillegg blitt vant til at også flere andre partier snuser på sperregrensen fra oversiden. Både SV, Senterpartiet og KrF har på ulike målinger havnet under.
Langt mer sjeldent er det at et nytt parti makter å bryte denne grensen fra undersiden. Siste gang en ny liste klarte å oppnå et slikt resultat, var da Fremskrittspartiets forløper Anders Langes Parti fikk fem prosents oppslutning første gang de stilte til valg i 1973.
Miljøpartiet De Grønne ( MDG) kan med andre ord skrive norsk politisk historie dersom de oppnår et resultat som bare er en liten tanke bedre enn det gårsdagens meningsmåling i VG viste.
Der fikk MGD 3,8 prosents oppslutning, altså bare fattige 0,2 prosentpoeng unna et resultat som kan gi partiet en stortingsgruppe på 7-8 representanter.
MDG er et nytt bekjentskap i den norske partifloraen. Men opprettelsen av ulike typer grønne partier er en internasjonal politisk trend som har pågått over lang tid. Og vi skal ikke lenger enn til vårt naboland Sverige for å finne et tilsvarende parti som har spilt en viktig rolle på den nasjonale, politiske arenaen i en årrekke.
Miljöpartiet de gröna kom inn i den svenske Riksdagen for første gang i 1988. De falt ut igjen ved valget i 1991. Men siden 1994 har partiet vært representert fast i nasjonalforsamlingen i vårt broderland.
Tyskland er det vestlige landet der et grønt parti har oppnådd størst politisk makt. Der har Die Grünen vært representert i parlamentet helt siden 1983. Og i årene 1998-2005 satt partiet faktisk i regjering sammen med de tyske sosialdemokratene. I Joscha Fisher hadde Die Grünen en både fargerik og omstridt utenriksminister. Fischer var også sosialdemokraten Gerhard Schröders visekansler.
I Norge bedyrerMiljøpartiet De Grønne at de står for en blokkuavhengig politikk. Mye tyder likevel på at det er de rødgrønne partiene som står dem nærmest. Hvis de virkelig måtte ta stilling, ville nok MGD neppe valgt å støtte en borgerlig regjering.
Det finnes en mulighet for at Miljøpartiet De Grønne kan få innflytelse på regjeringsspørsmålet også selv om de ikke skulle bli representert på Stortinget. Begge de to partiene som de konkurrerer hardest om miljøvelgerne med, Venstre og SV, kjemper også en tung kamp mot sperregrensen. Hvilket eller hvilke partier som havner under kan i visse scenarioer bestemme hvilken regjering Norge skal få etter valget.
For denne perleporten er det velgerne som åpner. 9. september får vi det endelige svaret på hvilke partier de lar få komme inn.