De har fått ett barn, men sliter med å få nummer to

Graviditetstesten er negativ. Trine Furu-Borgen kjenner det i magen. Nederlaget.

Det som skulle være så enkelt og naturlig, det som «alle» klarer, har ennå ikke skjedd.

Hun har forsøkt i snart to år å bli gravid på nytt, for å gi datteren en bror eller søster, men barnet hun og mannen ønsker seg finnes fortsatt ikke.

– Da denne utfordringen kom inn i livet vårt, kjente jeg på et behov for å snakke høyt om det vi sto i. Kanskje fordi man sitter med en følelse av at man er den eneste, sier Furu-Borgen.

Ufrivillig barnløshet

Ifølge Oslo universitetssykehus rammer ufrivillig barnløshet (infertilitet) hvert sjuende par.

Det skilles mellom primær og sekundær infertilitet. Sekundær infertilitet betyr at man har et barn fra før, men likevel ikke har blitt gravid igjen etter å ha prøvd aktiv i et år.

Ikke fortell meg

I et dikt på Instagram var Furu-Borgen åpen om hvordan det oppleves å håpe og å vente på et barn som kanskje aldri kommer.

Ikke fortell meg at det kommer skje bare fordi jeg enda er ung.

Ikke fortell meg at det kommer skje bare fordi jeg allerede har fått ett barn.

Ikke fortell meg at det kommer skje bare jeg gir det litt tid.

Ikke gi meg lovnaden om at det kommer skje når det er utenfor din kontroll, skrev hun.

Mindre tabu

Furu-Borgen tror infertilitet er ekstra sårbart å snakke om når man er midt i prosessen, slik det ofte er med tunge ting i livet.

Hun håper at åpenhet om situasjonen hun og familien står i kan hjelpe andre.

– Da blir temaet mindre tabu. Man står ikke alene og skammen får ikke lenger så stor plass, sier hun.

Lillebror eller lillesøster

30 åringen bor i Larvik med mann og en datter.

Kort tid etter at hun ble født i 2018 begynte de å få spørsmålet «Når skal dere ha nummer to da?»

I januar 2020 begynte de å prøve. Da fortalte de 1-åringen at hun kanskje ville få en lillebror eller lillesøster. Med førstefødte hadde de nemlig blitt gravide på kort tid.

Furu-Borgen hadde ingen grunn til å tro at det ville være annerledes denne gangen.

Kan gå begge veier

– Jeg gikk inn i det å tenkte: «Dette her tar maks tre måneder», men det skjedde ingenting. Da begynte tankene å spinne.

Etter et år med prøving og skuffelser oppsøkte paret lege.

– I begynnelsen sa mange at jeg ikke skulle stresse. Det kom til å løse seg bare jeg slappet av, jeg var jo så ung. Jeg begynte å lure på om det var stress som gjorde at jeg ikke ble gravid på nytt, forteller Furu-Borgen.

Hun visste at folk mente kommentarene godt, men ordene deres var som en ekstra byrde i tillegg til den hun allerede bar.

– Det er godt at folk har håp, men de kan ikke love meg at det går bra. Det var derfor jeg skrev innlegget Instagram. Dette kan gå begge veier, sier hun.

– Et mirakel

Etter en kartlegging hos legen fikk paret endelig svar på hvorfor de sliter med å få barn nummer to.

Det er en medisinsk årsak bak de negative graviditetstestene.

– Om vår første datter er et mirakel, eller om det er noe som har skjedd i ettertid, vet vi ikke, sier Furu-Borgen.

Av og til hører hun om foreldre som har blitt gravide etter å ha prøvd i mange år, til tross for at legene har sagt at det ikke er mulig. Men 30-åringen vet ikke om hun og mannen en dag vil bli en av dem.

– Jeg har ikke gitt opp håpet og troen på at det kommer et barn til. Men jeg vet inderlig godt at det ikke er noe garanti for at det vil skje, sier hun.

Hun beskriver situasjonen som en prosess.

– Det er mye å ta stilling til og man må finne ut av hva som blir veien videre. Noe deler jeg i sosiale medier og noen ting må vi finne ut av som familie, sier hun.

En berg-og-dal-bane

Furu-Borgen har funnet trøst i å være åpen med andre mødre på Snapchat og Instagram.

Sekundær infertilitet kan noen ganger føles ut som et vakuum. Eller en berg-og-dal-bane man ikke kommer seg ut av.

– Hadde vi visst at om fem år, da skjer det, så hadde vi hatt noe å forholde oss til. Men dette er ting vi ikke har noe kontroll over.

Rundt seg ser Furu-Borgen at venner og bekjente blir gravide og forbereder seg på å ta imot nye verdensborgere. Det gjør noe med henne.

– Jeg prøver å navigere i situasjonen jeg er i, og det er kjempeviktig for meg å kjenne på alle følelsene som kommer opp.

Hun gleder seg på deres vegne, samtidig som hun kjenner en sorg over det hun selv ikke har. Da kan tårene komme brått.

– Jeg blir oppriktig glad og takknemlig for dem som får oppleve det mirakelet som det er å bære fram et nytt menneske. Det er en sorg og glede samtidig, noe som kan være litt vanskelig å forstå for dem som ikke er i samme situasjon, sier Furu-Borgen.

– Relativt vanlig

Eline Bragedatter Seljeflot er overlege ved fertilitetsseksjonen på St. Olavs hospital.

Hun forklarer at sekundær infertilitet er relativt vanlig.

– Det kan være mange bakenforliggende årsaker, men det at man har fått et barn tidligere gjør at man har en noe bedre prognose enn de som aldri har båret fram et barn, sier Seljeflot.

Muskelknuter i livmoren

Ifølge overlegen kan årsaker til at man ikke lykkes være alder og overvekt hos en eller begge av partene, muskelknuter i livmoren, arrvev og sammenvoksninger i livmoren etter keisersnitt eller utskrapninger eller nedsatt sædkvalitet.

– Det er mange som kommer til vurdering til oss etter å ha prøvd et år. Noen trenger å bruke litt tid før de blir gravid, men alle får tilbud om undersøkelse for å se om det er noe galt eller en påvisbar sykdom.

Kvinner og menn

En tredjedel av ufrivillig barnløshet skyldes mannlig faktor, som lav sædkvalitet, en tredjedel kvinnelig faktor og en tredjedel er uten årsak.

Ifølge Seljeflot er ufrivillig barnløshet fortsatt tabu. Hun forklarer at en av seks par trenger hjelp til å bli gravide.

– Mange føler skam fordi de ikke klarer det naturen sier de skal klare. Det gjelder både kvinner og menn. Derfor er det så viktig å snakke om, sier Seljeflot.

Nådig med hverandre

Furu-Borgen og mannen har forsøkt i snart to år å få barn nummer to.

Deres datter er fortsatt liten og har ikke stilt spørsmål om hvorfor en lillesøster eller lillebror ikke har kommet ennå.

Furu-Borgens råd til andre i samme situasjon er å anerkjenne følelsene sine og være nådig med hverandre.

– Gi hverandre rom og kanskje snakk med noen andre som kan hjelpe dere å navigere i alle følelsene. Enten det er en selv eller som par.

Hun anbefaler også @fertilitetscoachen på Instagram, hvor hun selv har funnet trøst og fått svar på spørsmål.

– Ser smerten

Ved å være åpen kan man også gjøre det lettere for pårørende å være en støtte, tror 30-åringen.

– Når folk ser smerten og anerkjenner at dette ikke er noe man har kontroll over, men de har tro og håp likevel, da er det ekte håp. Da føler jeg meg sett i smerten. Man møtes på dypet og blir løftet opp.

På Instagram beskriver hun det slik:

Fortell meg heller at dette må være en vond prosess å stå i.

Fortell meg heller at du virkelig håper men vet at dette er noe man til syvende og sist ikke rår over.

Fortell meg heller at du tåler alle mine tanker og følelser.

Fortell meg heller at du ikke vet hva du skal si men vil sitte i stillheten med meg.

--------

Har du en lignende erfaring? Tips vår journalist på e-post jmh@dagen.no eller mobil 93894283.