De kjenner ingen som skal stemme på Trump

Det blåser en vind over den praktfulle campusen i Northfield sør for Minneapolis. Den smyger seg rundt de sandfargede, staselige bygningene og rasler i det gule løvet på trærne. For en nykommer er det ikke godt å si hvilken retning den kommer fra.

Derimot blir det fort klart at den politiske vinden, som er langt sterkere, kommer fra venstre.

– For meg personlig er reproduktive rettigheter den største saken. Det påvirker hvem jeg vil stemme på og hvem jeg ønsker i embetet, sier studenten Lydia (20).

Vekt på abort

Sammen med venninnen Delaney sitter hun ved et bord i friluft med bøker og laptop.

Lydia har norske familierøtter, men de har valgt å studere her fordi det kort hjem, studiemiljøet er intimt og de fant et studieprogram som interesserte dem.

– Basert på hvem jeg er, hvordan jeg identifiserer meg og og kroppsdelene jeg har, tenker jeg det er viktig å beholde noen av de rettighetene, fortsetter Lydia.

De tilhører de 46 prosent av studentene som ikke identifiserer seg med noen bestemt trostradisjon. 7 prosent tilhører ikke-kristne religioner. Lutheranerne, som i sin tid fullstendig dominerte skolen, utgjør nå 11 prosent.

Kamala Harris og Demokratene har lagt stor vekt på retten til abort etter at Høyresterett i 2022 omgjorde dommen som sa at dette måtte være tillatt i alle delstater.

Har ingen Trump-venner

– Har dere noen venner som støtter Trump?

– Personlig har jeg ikke det, sier Delaney.

– Vet dere om noen som gjør det?

– Det er en klubb her som støtter ham. Det er svært interessant, men personlig kjenner jeg ikke noen, legger Lydia til.

De tror det er typisk i dette miljøet, men at det kan være annerledes andre steder.

Lengsel etter trygghet

– Hvorfor er dere så bekymret over Donald Trump?

– Jeg tror han sier en del ting som er feilinformert. For eksempel leser jeg en artikkel i feminismeklassen min som sier at han feiltolker hva senabort er. Han er villig til å lyve og tvinge folk til å stemme på ham. Jeg tror ikke at han bryr seg om folk, kanskje annet enn en viss gruppe folk.

– Hvorfor tror dere så mange støtter ham?

– Det er et godt spørsmål, sier Delaney.

– Jeg vet ikke. Kanskje noen finner trygghet i hans demografiske tilhørighet. Det er noen som er avstengt fra mangfoldet i verden og kjenner en trygghet i å stemme ut fra dette. De vet ikke hva de skal gjøre eller hvem de skal følge, sier Lydia.

«Kristmenn, Krossmenn!»

St. Olaf ligger i et landlig område. Bare noen kilometer unna er det Trump-skilt å se på jordene og Trump-flagg på en traktor. Men det er ikke lokale bønder som fyller opp auditoriene og studentboligene.

I år feirer St. Olaf 150-årsjubileum. Colleget ble startet i 1874 av norskamerikanske pastorer og bønder. Mottoet på nynorsk var inspirert av stridsropet som tilskrives Olav den hellige: «Fram! Fram! Kristmenn, Krossmenn!»

Nå er mangfoldet et helt annet, både nasjonalt og religiøst. Under det høye taket på kapellet henger 103 flagg, inkludert to som representerer folkegrupper uten eget land. Det forteller om hvor mange land de rundt 3.000 studentene representerer.

Det norske og det amerikanske, det tyrkiske og det sørkoreanske, det israelske og det palestinske: Alle kan betraktes av de relativt få studentene som er kommet til «chapel» denne formiddagen.

Samlingen har en liturgisk form, med orgel og et lite kor. To av sangerne synger med munnbind.

Vekt på identitet

Studentprest Matthew Marohl opplyser at bibeltekstene på fredagssamlingene mellom høstferien og Thanksgiving har temaet «Dyr i Bibelen». Han leser fra 1. Mosebok 9 om Noah-pakten om menneskene og dyrene, og om at det aldri skal komme en flod som ødelegger livet på jorden.

– Jeg er en luthersk kristen, men mye av dagen min bruker jeg med jødiske studenter og muslimske studenter, sier Marohl til Dagen etter at samlingen er over.

Den hinduistiske høytiden dwali blir markert på campus. Det finnes ikke bare forskjellige kristne grupperinger, men også en rabbi og tilbud om fellesskap for muslimer på skolen.

Studentpresten mener at det å være tydelig på at man har en identitet, setter andre fri til å gjøre det samme.

– En av grunnene til at St. Olaf lykkes, er at du kan komme hit og være fullt og helt deg selv, mener Marohl.

Pris for valgdeltakelse

Studentpresten erkjenner likevel at republikanere vil oppleve å være i mindretall.

– Det vil være vanskeligere å være en Trump-fan på campus, for vi er virkelig en liberal campus som lener i demokratisk retning, sier han.

Nesten ni av ti St. Olaf-studenter som kunne stemme ved valget i 2020, gjorde det, ifølge en undersøkelse. Det er 21 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Colleget ble tildelt en nasjonal pris av ALL IN Campus Democracy challenge.

Etter hvert som studentgruppen blir mer sammensatt, mener Marohl at man også blir nødt til å snakke om de store spenningene i USA. Han legger ikke skjul på at det oppleves vrient.

Teller på én hånd

Den tidligere St. Olaf-professoren Bruce Dalgaard viser Dagen rundt på campusen der han undeviste i mange år. Han har også vært tilknyttet Hauge School of Management ved NLA Høgskolen.

Selv om økonomen vokste opp i et miljø med republikanske sympatier, ble han selv demokratisk orientert i studietiden.

– Jeg kan telle på en hånd de Trump-støttespillerne jeg kjenner. Jeg innrømmer at jeg lever i en boble, sier Dalgaard.

– Pøl av hat

Ut fra sitt fag har han liten tro på at økonomien vil bli bedre under Trump. Han viser til at inflasjonen nå er tilbake på normalt nivå og at jobbskapingen har vært god de siste årene.

– Det er ufattelig hvordan vi har sunket ned i en pøl av hat, sier han om det amerikanske samfunnet.

Han forstår at Trump appellerer til mennesker som opplever at livet deres er blitt vanskelig og at de er foraktet av eliten. Men Dalgaard har likevel vanskelig for å skjønne at de kan akseptere retorikken hans.

– Jeg har hatt vanskelig for å sette ord på det, men jeg tror de vil han skal fortsette å sparke folk bak.

Politisk utstilling

I forbindelse med sitt eget jubileum og årets valg har St. Olaf College en utstilling i Flaten Art Museum. Den heter «150 Years of Spiritual Engagement».

Utstillingen er ikke partipolitisk. Den handler om hvordan studentene har engasjert seg i aktuelle spørsmål, i alt fra fredelige protester til kunstneriske uttrykk og besøk fra kandidater på campus. Der kan man også registrere seg som velger før årets valg og bli informert om aktuelle saker.

Venter på republikanske venner

Ved den store parkeringsplassen på campus er det utstilt en rekke plakater fra tidligere valg, men ingen for Harris eller Trump.

Student Zadie Martin passerer forbi.

– Hvilke politiske saker er du og vennene dine opptatt av?

– Vi snakker om sosiale spørsmål: Kvinners reproduktive rettigheter, jobbmuligheter er også noe vi snakker om, sier hun.

– Har du noen republikanske venner?

– Nei, jeg tror ikke det. I så fall vet jeg det ikke, sier hun og ler.

Før tenkte hun at hun aldri kom til å ha noen republikanske venner, men har endret oppfatning.

– Så jeg har dem ikke ennå, men jeg tror jeg kommer til å få dem.