De Kristne jakter på rike onkler
Med over 2600 medlemmer og ti lokallag føler Erik Selle i Partiet De Kristne seg klar for å erobre Stortinget i 2017.
- Etter den talen kommer du til å melde deg inn i Partiet De Kristne du også, smiler organisasjonssjef Frank Søgaard.
Den nylig gjenvalgte partilederen Erik Selle har nettopp holdt et kort foredrag for journalisten om «judeo-kristne» verdier som grunnleggende ideologi. Han har fordømt sosialismen og Aftenpostens «hetsing» av sørlandsmødre, og talt varmt om markedsøkonomi.
Antrukket i slips og biker-jakke lener Selle seg mot en vask på Søgaards kontor i bygget til Den frie evangeliske forsamling, der Søgaard også er forstander.
Bygget i Møllergata 40 sentralt i Oslo er nå omdøpt til «De Kristnes Hus», noe fasaden ikke røper noe om. Kun et reklameflagg i et vindu vitner om De Kristnes tilstedeværelse utenfra.
Ti lokallag
Forrige lørdag samlet partiet landsmøtets 80 delegater i menighetssalen. Samme sted holdt partiet sin valgvake ved stortingsvalget i fjor, da de fikk 0,6 prosents oppslutning. Nå er navnet endret til Partiet De Kristne, med forkortelsen PDK.
- Mange kristne assosierer seg ikke med De Kristne. Navnebyttet er en kommunikasjonsmessig viktig presisering av at vi er et spesifikt parti, sier Selle.
Han er valgt til leder for de to neste årene. Trine Overå Hansen fra Øygarden i Hordaland ble 2. nestleder for to år, mens Sten Klevås-Olsen fra Østfold ble 1. nestleder for ett år.
Selv om drømmen om å nå sperregrensen på 4 prosent ble knust ved høstens valg, drømmer Selle fortsatt om plass på Stortinget ved neste anledning, men først er det mobilisering til kommunevalget som gjelder. Foreløpig har partiet ti kommunelag.
- Nå skal vi gi gass. Det er en fantastisk entusiastisk gjeng i partiet med stort hjerte for landet. Jeg tror mange kommuner i Norge har sterke konservative velgergrupper som vi vil være et godt alternativ for i lokalvalget i 2015, sier Selle.
Strategien er å verve medlemmer, danne lokallag og være synlig i media og på kristne arrangementer.
- Ble du overrasket over at De Kristne i høst ikke fikk mer enn 0,6 prosent oppslutning?
- Jeg var skuffet fordi jeg vet at velgergrunnlaget er mye større, men jeg var ikke overrasket når du så kommunikasjonssperren vi ble møtt med, sier Selle.
Ber om rike onkler
Partiets økonomi er ryddig, stødig og stabil, ifølge partilederen. Han oppgir at det hvert kvartal kommer 375.000 kroner inn i partistøtte basert på de 17.731 stemmene De Kristne fikk ved stortingsvalget i fjor.
Det gir 1,5 millioner i året, som dekker nedbetaling av gjeld fra valgkampen, en 75 prosents stilling for Selle og kontorsekretær Beatrice Fredheims 30 prosents stilling. Ifølge Selle har partiet en nedbetalingsplan for å bli gjeldfrie i 2017.
- Partistøtten gir oss en grunnlagsøkonomi, men det er kapitalkrevende å drive politikk. Annonser er kjempedyrt. Vi er avhengig av både givere og dugnadsånden som er veldig sterk i partiet, sier Selle.
Han etterlyser «rike onkler» som vil sponse partiet.
- Vi er avhengig av å få inn kapital fra folk som har tro på et parti som støtter Israel, tar opp kampen om ekteskapsloven og som vil danne borgerlig flertallsregjering i 2017, reklamerer han.
Penger trengs også til å pusse opp det som skal bli kontorer for partilederen og nestlederne i «De Kristnes Hus».
Satser på Israelvenner
- Hvor lang tid vil det ta før dere kommer på Stortinget, reelt sett?
- Velgergrunnlaget gjør det helt reelt at jeg sitter på Stortinget i 2017 og har med meg en gruppe også, med forbehold om at vi bryter kommunikasjonssperren i media, sier Selle.
Han viser til en beregning TV 2 gjorde etter høstens stortingsvalg. Den viste at partiet «ville sikret seg representasjon i 20 kommuner», særlig i Agder og Rogaland, dersom det var lokalvalg, skrev TV 2-journalist Kjetil Løset på hans blogg i februar.
- Og når er dere i regjering, Selle?
- Det er vanskelig å si. Det vil avhenge helt av valgresultat og styrkeforhold.
- Er dere inspirert av De Grønnes suksess i fjor høst?
- Vi er inspirert av alle som lykkes og gjør suksess.
- Men De Grønne har jo holdt på siden 1988, og fikk først stortingsplass i fjor?
- Men vi har en stor bevegelse i Norge, løselig kalt Israelbevegelsen. En stor andel av den norske befolkningen er veldig positive til Israel.
DAGEN