De Kristne jakter velgere med forsvarsløfter

Partiet De Kristne vil på Stortinget, men sliter foreløpig med oppslutningen.

Publisert Sist oppdatert

– Her var det ikke mye folk, sier partileder Erik Selle og ler oppgitt.

Han har hastet fra Partiet De Kristnes stand foran Arendal bibliotek og gjennom gatene for å rekke partiets første offentlige appell under Arendalsuka.

På den litt bortgjemte torgplassen er det en håndfull partifeller i oransje jakker, og tre personer uten.

Det viser seg at taletidspunktet er dobbelbooket, og den andre organisasjonen har entret den lille scenen for å dele sitt budskap.

Men ingen tilhørere har benket seg for å lytte til noen av dem. Det er regn på veg.

– Dette er for dårlig, mildt sagt, sier Einar Christensen, fylkesleder i Aust-Agder PDK.

Brennende frivillig

Tidligere samme dag er humøret langt bedre på Partiet De Kristnes stand. Elfi Edsberg (73) deler ut valgbrosjyren til alle som tar imot.

– Det har vært begge deler, men jeg opplever det positivt å stå her. Jeg brenner for at vi skal få et parti på Stortinget som virkelig kan stå for det de sier og ikke vingle til høyre og venstre, sier Edsberg.

– Hva spør folk om?

– De er nysgjerrig på programmet vårt. Noen snakker om at vi går i veien for KrF. Da sier jeg at hvis ikke PDK hadde oppstått, hadde jeg vært sofasitter. Jeg kan ikke stemme utover min egen samvittighet, sier Edsberg, og avslører motstand mot ekteskapslov og kirkelig homobryllup.

Senker ambisjonene

Partileder Erik Selle har nedskalert ambisjonene siden forrige stortingsvalg, da partiet håpte på regjeringsmakt og opp mot 6,6 prosents oppslutning på landsbasis.

– Jeg fikk så mye kjeft sist gang fordi vi satte oss noen hårete mål. Vi gjør ikke dette for moro skyld, men for å få politisk innflytelse.

Nå er målet minst ett stortingsmandat til høsten, mest sannsynlig fra Hordaland, og kanskje Rogaland og Agder-fylkene i tillegg.

Kjendisfaktor

For fire år siden fikk PDK kun 0,8 prosents oppslutning i Hordaland. Over 4 prosent må til for å få et mandat fra det fylket. Men Selle er optimistisk.

– Denne gangen har vi Tomas Moltu på førsteplass, som er tidligere skolebyråd og godt kjent, sier partilederen.

– Vi har utviklet organisasjonen, og vi har gode folk på plass. Mange stemmer på kjente personer, og det tror jeg kan trekke velgere, sier partilederen.

– Kjendisfaktoren, rett og slett?

– Nei, men den respekten Moltu har i velgermassen i Hordaland, kan være veldig positiv for oss. Jeg har tro på hele landet, og slik velgerne er på vandring er vi posisjonert til å få uttelling i alle 19 fylker, hevder han.

Utfordrer ikke Hareide

Han får i alle fall litt støtte fra valganalytiker og tallknuser i TV2, Terje Sørensen.

– I Hordaland har Partiet De Kristne en politiker med betydelig erfaring, til forskjell fra andre fylker. En tidligere byråd kan få mer stemmer enn andre, sier Sørensen.

Tallknuseren understreker at selv om Moltu skulle få et mandat fra Hordaland, danker han neppe ut KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Hareides kandidatur virker så sikkert som banken.

KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad er imidlertid en smule bekymret for at andre mandater kan bli utsatt for deres del, dersom velgere heller stemmer PDK.

– Men de har heldigvis ikke tatt de store mengdene med KrF-stemmer, sier Ropstad.

Stemmer gir penger

For en uke siden fikk PDK bare 0,2 prosents oppslutning på landsbasis i en meningsmåling gjort av Respons Analyse for Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisa, opplyser Sørensen.

Feilmarginen var imidlertid pluss/minus 2-3 prosentpoeng.

I lokale målinger i Hordaland har PDK lagt rundt 1 prosent.

– Generelt vil nye partier bli klart undervurdert på målinger. På en måling for fire år siden kom PDK helt opp på 0,9 prosent på landsbasis, påpeker valganalytikeren.

Han mener at felleskategorien «andre partier», der PDK ofte er, i år ligger an til en rekordhøy oppslutning på 3-4 prosent på landsbasis.

Og selv om småpartier ikke oppnår stortingsmandat, trenger ikke stemmen være helt bortkastet.

– Alle stemmer gir full statsstøtte til partiet, noe som betyr veldig mye og kan bringe partiet videre.

Satser på forsvar

– Hvordan skal dere kapre velgere, Selle?

– Vi vil garantere for en borgerlig regjering, konsekvensutrede ekteskapsloven, styrke Heimevernet med 300 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i 2018, og endre barnevernet, sier partilederen.

I asylpolitikken støtter han statsråd Sylvis Listhaugs (Frp) linje. I familiepolitikken ønsker familietalskvinne Lill May Vestly full valgfrihet for familien og lavere skatt.

Partisplittelse

I fjor var det en aldri så liten splittelse i PDK da daværende nestleder, Trine Overå Hansen, utfordret ledervervet.

Da hun tapte for Selle, meldte hun seg ut av PDK og ble med på å starte Verdipartiet, som nå stiller liste i Rogaland fylke.

Siden partiet nå kun satser i Rogaland, er Hansen ikke med i Verdipartiet lenger, heller ikke andre partier, bekrefter hun overfor Dagen.

Selle mener PDK nå står sterkere enn noen gang.

– Alle organisasjoner som bygger på demokrati vil oppleve den type ting. Vi har gått gjennom prosesser som har styrket partiet og har i dag gode politikere og en enhet i partiet. Folk er lojale mot programmet og prosessene i partiet.

Powered by Labrador CMS