- Nå opp­ford­rer jeg alle de nes­ten 18.000 som stem­te på De Krist­ne til å melde seg inn i par­ti­et og der­ved gi oss både øko­no­mis­ke og men­nes­ke­li­ge res­sur­ser til å fort­set­te kam­pen for fa­mi­li­en, pen­sjo­nis­te­ne og de ut­slåt­te, skriver partileder Erik Selle i denne kommentaren.

De Kristne og valget

De Kristnes prosjekt handler om politikk. Substansen i De Kristnes tilstedeværelse i norsk politikk ligger i symbiosen mellom økonomisk liberalisme og etisk verdikonservatisme.

Publisert Sist oppdatert

På førs­te sideslo Dagen opp at Selle er skuf­fet over val­get. Jour­na­lis­ten tok imid­ler­tid med seg bare halv­par­ten av hva jeg svar­te på spørs­må­let.

Her er res­ten: «Vur­de­rin­gen av val­get er to­delt. Det var skuf­fen­de å ikke nå målet om sperre­gren­se og plass på Stor­tin­get, men iso­lert sett er jeg godt for­nøyd med å gå fra 0 til nes­ten 18.000 stem­mer i førs­te valg.

Vi hadde som mål å komme over sperre­gren­sen, og jeg mener vel­ger­grunn­la­get for dette er til stede. Som parti uten­for Stor­tin­get i in­ne­væ­ren­de pe­rio­de har det vært en ut­ford­ring å bryte kom­mu­ni­ka­sjons­bar­rie­ren.»

Jeg er vel­dig stolt av våre til­lits­menn og -kvin­ner som har opp­vist en utro­lig opp­finn­som­het, på­gangs­mot og vilje til å bruke tid og res­sur­ser på dette ini­tia­ti­vet.

I ja­nu­ar d.å. var vi et parti i Brønn­øy­sund­re­gis­te­ret. I dag har vi snart 3.000 med­lem­mer, har Nor­ges beste parti­pro­gram, 19 fyl­kes­lag og rett under 18.000 vel­ge­re bak oss. Det er i seg selv litt av en pre­sta­sjon!

Så får vi leve med at vi ikke kom helt i mål til Stor­tin­get i denne om­gang.

De Krist­nes pro­sjekt hand­ler om po­li­tikk

Jeg har gjen­nom hele denne valg­kam­pen frem­ført et po­li­tisk bud­skap. Sub­stan­sen i De Krist­nes til­stede­væ­rel­se i norsk po­li­tikk lig­ger i sym­bio­sen mel­lom øko­no­misk li­be­ra­lis­me og etisk verdi­kon­ser­va­ti­vis­me.

Ingen burde for­und­re seg over at det vin­du­et i norsk real­po­li­tikk står åpent; ei hel­ler at noen har valgt å gå inn og fylle det.

At vi har en be­kjen­nel­ses­pa­ra­graf med krist­ne men­nes­ker som blir opp­munt­ret av opp­le­vel­se av indre kall og ytre stad­fes­tel­se, burde ikke være opp­sikts­vek­ken­de for noen - aller minst for men­nes­ker med til­knyt­ning til KrF.

Men auto­ri­te­ten til å inn­set­te et parti på det nors­ke stor­ting lig­ger kun i vår høy­es­te de­mo­kra­tis­ke in­sti­tu­sjon, nem­lig val­get. Det er vel­ger­ne som ut­vel­ger og be­stem­mer, og det har de nå gjort.

De Krist­ne har sam­men­fal­len­de syns­punk­ter med ulike bor­ger­li­ge par­ti­er, og vi ad­skil­ler oss fra de samme på ulike om­rå­der.

De Krist­ne har ikke, i eller uten­for Stor­tin­get, gitt opp kam­pen for barns rett til mor og far. Kjer­nen i den saken er ek­te­skaps­lo­ven.

De Krist­ne øns­ket en bor­ger­lig sty­rings­dyk­tig fler­talls­re­gje­ring med Frp og Høyre for å få ar­beids­ro til å im­ple­men­te­re et sys­tem­skif­te i norsk øko­no­mi, jus­tis og na­sjo­nal be­red­skap, for å nevne noe.

De Krist­ne øns­ker å redde flest mulig fost­re frem til fød­sel og sette opp en buf­fer mot aktiv døds­hjelp.

De Krist­ne øns­ker å styr­ke de­mo­kra­ti­et ved å av­vik­le presse­støt­ten og NRK-li­sen­sen. Bare ved å ob­ser­ve­re medie­nes dek­ning av val­get samt opp­før­se­len den siste uken med mulig Frp i re­gje­ring, ser man at denne nær­he­ten mel­lom makt og pres­se ikke len­ger frem­mer de­mo­kra­ti­et i Norge.

Man biter tross alt ikke den hånd som før en. De Krist­ne vil ha ut­red­ning om olje­bo­ring i nord. Så får man ta stil­ling til rea­li­se­ring i etter­kant.

De Krist­ne øns­ker om­leg­ging av bi­stands­po­li­tik­ken. Vi tror ikke ver­den blir bedre av å kon­kur­re­re om hvor mange pro­sent av BNP vi gir til de fat­ti­ge når rea­li­te­ten er at store beløp går til dik­ta­to­rer, kor­rum­pe­rer sam­funn og over tid umyn­dig­gjør stau­te og flot­te folke­grup­per. Da er det bedre med in­ves­te­rin­ger, part­ner­skap og gras­ro­ten­ga­sje­ment.

Og til slutt: De Krist­ne mener alvor i im­ple­men­te­rin­gen av rett­fer­dig­hets­kri­te­ri­et i norsk uten­riks­po­li­tikk i vårt for­hold til Is­rael og vil an­er­kjen­ne Is­ra­els rett til å ut­pe­ke sin egen ho­ved­stad som en for­ut­set­ning for fred og reell an­er­kjen­nel­se.

De Krist­ne vil ikke pres­se Is­rael til «Aus­chwitz-gren­ser», noe også Yit­zhak Rabin ad­var­te mot. De Krist­ne vil hel­ler ikke an­be­fa­le en ny ara­bisk stat i Judea og Sa­ma­ria/Vest­bred­den hvor ut­gangs­punk­tet er et krav om at dette skal være «jø­de­rent».

Nå opp­ford­rer jeg alle de nes­ten 18.000 som stem­te på De Krist­ne til å melde seg inn i par­ti­et og der­ved gi oss både øko­no­mis­ke og men­nes­ke­li­ge res­sur­ser til å fort­set­te kam­pen for fa­mi­li­en, pen­sjo­nis­te­ne og de ut­slåt­te. Vi tren­ger re­spekt for ini­tia­tiv og en­tre­pre­nør­skap i dette lan­det, både in­nen­for skole, ru­som­sorg, helse og sam­ferd­sel.

Om noen lurer på om De Krist­ne har hatt en funk­sjon i dette val­get, kan den ut­mer­ke­de kom­men­ta­tor Frank Ross­a­vik i Ber­gens Ti­den­de for­tel­le at det er vår ek­sis­tens som har satt en stop­per for et sam­ar­beid mel­lom Ap og KrF. Det i seg selv er et gans­ke godt valg­re­sul­tat.

Og til alle andre som nå kjen­ner håp og be­geist­ring for ny­vin­nin­gen i norsk po­li­tikk: Meld dere inn og bli med på laget! Ar­bei­det har så vidt be­gynt.

Erik Selle

partileder i De Kristne

Powered by Labrador CMS