De Kristne og valget
De Kristnes prosjekt handler om politikk. Substansen i De Kristnes tilstedeværelse i norsk politikk ligger i symbiosen mellom økonomisk liberalisme og etisk verdikonservatisme.
På første sideslo Dagen opp at Selle er skuffet over valget. Journalisten tok imidlertid med seg bare halvparten av hva jeg svarte på spørsmålet.
Her er resten: «Vurderingen av valget er todelt. Det var skuffende å ikke nå målet om sperregrense og plass på Stortinget, men isolert sett er jeg godt fornøyd med å gå fra 0 til nesten 18.000 stemmer i første valg.
Vi hadde som mål å komme over sperregrensen, og jeg mener velgergrunnlaget for dette er til stede. Som parti utenfor Stortinget i inneværende periode har det vært en utfordring å bryte kommunikasjonsbarrieren.»
Jeg er veldig stolt av våre tillitsmenn og -kvinner som har oppvist en utrolig oppfinnsomhet, pågangsmot og vilje til å bruke tid og ressurser på dette initiativet.
I januar d.å. var vi et parti i Brønnøysundregisteret. I dag har vi snart 3.000 medlemmer, har Norges beste partiprogram, 19 fylkeslag og rett under 18.000 velgere bak oss. Det er i seg selv litt av en prestasjon!
Så får vi leve med at vi ikke kom helt i mål til Stortinget i denne omgang.
De Kristnes prosjekt handler om politikk
Jeg har gjennom hele denne valgkampen fremført et politisk budskap. Substansen i De Kristnes tilstedeværelse i norsk politikk ligger i symbiosen mellom økonomisk liberalisme og etisk verdikonservativisme.
Ingen burde forundre seg over at det vinduet i norsk realpolitikk står åpent; ei heller at noen har valgt å gå inn og fylle det.
At vi har en bekjennelsesparagraf med kristne mennesker som blir oppmuntret av opplevelse av indre kall og ytre stadfestelse, burde ikke være oppsiktsvekkende for noen - aller minst for mennesker med tilknytning til KrF.
Men autoriteten til å innsette et parti på det norske storting ligger kun i vår høyeste demokratiske institusjon, nemlig valget. Det er velgerne som utvelger og bestemmer, og det har de nå gjort.
De Kristne har sammenfallende synspunkter med ulike borgerlige partier, og vi adskiller oss fra de samme på ulike områder.
De Kristne har ikke, i eller utenfor Stortinget, gitt opp kampen for barns rett til mor og far. Kjernen i den saken er ekteskapsloven.
De Kristne ønsket en borgerlig styringsdyktig flertallsregjering med Frp og Høyre for å få arbeidsro til å implementere et systemskifte i norsk økonomi, justis og nasjonal beredskap, for å nevne noe.
De Kristne ønsker å redde flest mulig fostre frem til fødsel og sette opp en buffer mot aktiv dødshjelp.
De Kristne ønsker å styrke demokratiet ved å avvikle pressestøtten og NRK-lisensen. Bare ved å observere medienes dekning av valget samt oppførselen den siste uken med mulig Frp i regjering, ser man at denne nærheten mellom makt og presse ikke lenger fremmer demokratiet i Norge.
Man biter tross alt ikke den hånd som før en. De Kristne vil ha utredning om oljeboring i nord. Så får man ta stilling til realisering i etterkant.
De Kristne ønsker omlegging av bistandspolitikken. Vi tror ikke verden blir bedre av å konkurrere om hvor mange prosent av BNP vi gir til de fattige når realiteten er at store beløp går til diktatorer, korrumperer samfunn og over tid umyndiggjør staute og flotte folkegrupper. Da er det bedre med investeringer, partnerskap og grasrotengasjement.
Og til slutt: De Kristne mener alvor i implementeringen av rettferdighetskriteriet i norsk utenrikspolitikk i vårt forhold til Israel og vil anerkjenne Israels rett til å utpeke sin egen hovedstad som en forutsetning for fred og reell anerkjennelse.
De Kristne vil ikke presse Israel til «Auschwitz-grenser», noe også Yitzhak Rabin advarte mot. De Kristne vil heller ikke anbefale en ny arabisk stat i Judea og Samaria/Vestbredden hvor utgangspunktet er et krav om at dette skal være «jøderent».
Nå oppfordrer jeg alle de nesten 18.000 som stemte på De Kristne til å melde seg inn i partiet og derved gi oss både økonomiske og menneskelige ressurser til å fortsette kampen for familien, pensjonistene og de utslåtte. Vi trenger respekt for initiativ og entreprenørskap i dette landet, både innenfor skole, rusomsorg, helse og samferdsel.
Om noen lurer på om De Kristne har hatt en funksjon i dette valget, kan den utmerkede kommentator Frank Rossavik i Bergens Tidende fortelle at det er vår eksistens som har satt en stopper for et samarbeid mellom Ap og KrF. Det i seg selv er et ganske godt valgresultat.
Og til alle andre som nå kjenner håp og begeistring for nyvinningen i norsk politikk: Meld dere inn og bli med på laget! Arbeidet har så vidt begynt.