– De kristnes eksodus fra Irak kan ikke stoppes
Hjelpearbeidere i Irak mener de nordiske regjeringene har en moralsk plikt til å ta imot irakiske kristne når de banker på døra og ber om asyl. – Dere må tro på historiene de forteller. Disse menneskene lider, sier kaldeisk prest.
Fader Ryan står midt i et kaotisk hjelpearbeid i St Joseph-katedralen i Erbil, hovedstaden i den kurdiske regionen. Kirken og gårdsplassen utenfor er fylt til trengsel av mennesker som har flyktet fra islamistenes terror i Mosul og kristne landsbyer i Nineveh-regionen.
Her får de en madrass å sove på, mat og medisinsk førstehjelp, men situasjonen er prekær. Mange hundre mennesker deler noen få toaletter. Den sterke varmen gjør situasjonen svært krevende.
– I går var det 46 grader. Særlig de små barna lider i varmen, forteller fader Ryan på telefonen fra Erbil.
Les også: Ber nordmenn åpne gjesterom og kjellerstuer for flykninger fra Irak og Syria
Hjem for å hjelpe
De siste årene har den kaldeisk-katolske presten bodd i Roma der han har arbeidet med en doktorgrad i teologi. Nå har han avbrutt doktorgradsarbeidet for å reise hjem og hjelpe erkebiskop Bashar Warda i Erbil med hjelpearbeidet. Den kaldeiske kirken samarbeider med FN og andre organisasjoner.
– Jeg ønsket å være hos folket mitt nå, sier han og forteller at det gjør ham inderlig vondt å se hvordan flyktningene lider. Ikke minst gjør det inntrykk å møte barn som sitter apatiske og stirrer ut i luften.
– Disse barna er traumatisert. Du kan lese i øynene deres at de har det forferdelig vondt. Mange har opplevd å bli revet ut av hjemmene sine i all hast. Noen av dem har gått til fots i dagevis for å komme i trygghet. Jeg prøver å leke med dem, få dem til å tenke på noe annet en liten stund, sier han, men erkjenner at det ikke er lett.
Nett-TV: Se hvordan flyktninger reddes fra Sinjar-fjellet i Nord-Irak
Overfylt
St. Joseph-katedralen ligger i den hovedsaklig kristne bydelen Ankawa i Erbil. Flyktningkatastrofen setter et sterkt preg på bydelen.
– Normalt er det 35.000 mennesker her. Nå er folketallet fordoblet, sier fader Ryan. Han forteller om en liten leilighet han nettopp besøkte, der 40 mennesker delte to små rom og et toalett.
– Mange av innbyggerne i Ankawa åpner sine egne hjem for flyktningene. Alle gjør sitt ytterste for å hjelpe. Men vi ser også at folk flytter inn på byggeplasser, der de har funnet tak over hodet, men ikke noe mer. De må gå lange veier for å finne toalett og dusj.
Frykter epidemier
– Vår største frykt er at det skal bryte ut epidemier, sier nederlandske Werner Nejman til Dagen. Han er leder for Irak-avdelingen av hjelpeorganisasjonen Salt Foundation. Salt har delt ut esker med mat til 10.000 familier den siste måneden, men nesten like viktig er det å dele ut poser med hygieneartikler og desinfiseringsmidler.
– Situasjonen er virkelig ille. Det er et ufattelig kaos, sier den erfarne hjelpearbeideren som har bodd i Irak i en årrekke. Gang på gang har han vært vitne til at kristne er blitt fordrevet fra hjemmene sine.
– Dette er ikke første gang irakiske kristne har måttet flykte, men det er den verste gangen. Enkelte av familiene har flyktet for fjerde gang, sier han, og forteller at mange er frastjålet absolutt alt de eier av islamistene.
– De har bare klærne som de står og går i. De har mistet hus, bil, penger og identitetspapirer. Selv gifteringer har de måttet gi fra seg, sier han.
Vil vekk
Til nå har kirkenes innsats handlet om å gi folk mat og en plass å sove. Men snart må man begynne å legge planer for høsten og vinteren. Fader Ryan forsikrer at den kaldeiske kirken vil forsøke å hjelpe folk til å etablere seg på nytt i Kurdistan, men hans inntrykk er at de fleste kristne nå ønsker å forlate landet.
Werner Nejman er av samme oppfatning.
– De kurdiske områdene er til en viss grad trygge akkurat nå, men de kristne er redd for at de vil bli rammet igjen, neste gang det skjer noe.
Den nederlandske hjelpearbeideren har merket seg at folk snakker om en holdningsendring til kristne og andre minoriteter blant den kurdiske befolkningen.
– Den kurdiske regjeringen ønsker dem nok fremdeles velkommen, men blant enkelte kurdere hviskes det om at IS kanskje gjør rett som driver de kristne vekk. Dette gjør at de kristne blir enda mer bestemt på å dra, sier Nejman. Han tror at presset som flyktningstrømmen legger på Kurdistan er en del av forklaringen på denne holdningsendringen, men han tror også at skepsisen er religiøst begrunnet.
– For en måned siden reiste fem-seks kristne familier hver dag. Nå reiser mellom 30-40 familier daglig.
Før Saddams fall i 2003 var det 1,2 millioner kristne i Irak. For en måned siden ble det anslått at tallet var nede på 300.000. Nå tror Werner Nejman at det er mer riktig å snakke om 150.000.
– De kristnes eksodus fra Irak kan ikke stoppes, sier Nejman.
Moralsk plikt
Selv den kaldeiske patriarken i Bagdad, Louis Sako, som tidligere har vært svært tydelig på at de kristne måtte bli værende i Irak, har skiftet mening.
– Nå oppfordrer han ikke lenger folk til å bli værende. Han erkjenner at dette må folk bestemme selv, sier fader Ryan.
Presten har merket seg at vestlige regjeringer, blant annet i de nordiske landene, returnerer flyktninger som kommer fra de kurdiske områdene i Irak. Disse områdene har til nå blitt regnet som trygge.
– Slik er det ikke lenger. For kristne er ingen områder lenger trygge i Irak, sier fader Ryan.
Han mener de nordiske regjeringene har en moralsk forpliktelse til å ta imot irakiske kristne når de banker på døra og ber om asyl.
– Dere må tro på historiene de forteller. Disse menneskene lider, sier han.