De lever grønt med enkle grep i hverdagen

– Vi ser ikke på oss selv som ekstreme eller fikser dette så mye bedre enn andre, men vi forsøker så godt vi kan å bidra på vår måte, sier Marny.

Dagen er på besøk i hjemmet til ekteparet som er bosatt på Os utenfor Bergen. De har i mange år hatt et sterkt miljøengasjement, og det har satt sine spor på måten de innretter livene sine på i hverdagen. Ekteparet definerer seg på ingen måte som miljøaktivister, men er samtidig opptatt av at kristentroen innebærer at de har forvalteransvar overfor det samfunnet og skaperverket de er en del av.

– Jeg oppfatter at det hviler et enormt ansvar på oss kristne i arbeidet med å bidra til at vi tar vare på skaperverket, sier Knut Inge.

Klær og mat

Det sterke miljøengasjementet til familien på Os har bidratt til helt konkrete retningsvalg i hverdagen. Det handler blant annet om synet på forbruk knyttet til klær og mat.

– Vi er veldig bevisste på disse områdene. Selv gjorde jeg et eksperiment i forhold til hvor lang tid det gikk uten at det ble kjøpt et eneste klesplagg. Halvannet år tok det før jeg handlet inn nye klær, og det var en nyttig erfaring, forteller Marny.

Lokalt er hun en del av gruppen bak «Bærekraftig liv på Os», og jevnlig arrangerer de noe som kalles «Kleskarusellen». Det dreier seg om å samle inn brukte klær i nærmiljøet som deretter legges ut et sted i kommunen hvor folk kan komme å plukke med seg klærne helt gratis. Strømland synes initiativet er strålende, men ønsker samtidig at klesforbruket hjemme hos folk skal gå ned.

– All gjenbruk og resirkulering er bra, men jeg tenker vi først og fremst må strupe innkjøpene. Det er ikke særlig hensiktsmessig når vi sender klær til gjenbruk, mens vi i andre enden bare fyller på med nytt hele tiden.

Ukentlig innkjøp

På matfronten har familien på Os også gjort sine tydelige valg. Matinnkjøpene gjøres kun en gang i uken, og da er det nøye planlagt hva som skal lages til middag de neste dagene.

– Vi handler alt på en gang, og vi ser at det fungerer å gjøre det på den måten med litt planlegging. For oss er det viktig å redusere mengden restemat etter måltidene.

– Hvilket forhold har dere til det å spise kjøtt? Mange trekker jo mindre inntak av slike produkter som en viktig faktor for å få ned klimagassene.

– Vi er veldig bevisste på hvor ofte vi bruker kjøtt. Det er ikke slik at vi absolutt ikke spiser kjøttprodukter, men lager mye god og smakfull mat som inneholder andre ingredienser. Kjøttproduksjon er en sentral pådriver når det gjelder utslipp av Co2-gasser og derfor så viktig å få ned. En annen faktor vi også er opptatt av er hensynet til dyrevelferden. Heldigvis har vi i Norge et matilsyn som fører streng kontroll med hvordan dyrene behandles, men produksjonen av kjøtt er likevel etisk problematisk. Hvilken rett har vi mennesker egentlig til å ta livet av dyrene og spise dem, spør Marny mens hun lar spørsmålet henge i luften.

Busser til jobb

Når det gjelder transportsiden har familien tatt valg som innebærer at de bruker en del offentlige kommunikasjonsmidler. De har bil som Marny bruker noe i hverdagen, men den kan ikke Knut Inge kjøre. Han har nemlig aldri hatt førerkort, og det var et valg han tok allerede i ungdomsårene.

– Min engasjement for miljøsaken bidro til at jeg bestemte meg for ikke å anskaffe meg førerkort da jeg fylte 18 år. Allerede den gang var jeg ganske miljøbevisst. Men jeg fikk nok en del pes fra omgivelsene for det valget den gangen, forteller Knut Inge.

Som en konsekvens av dette, bruker han vel halvannen time i buss hver vei til jobben sin ved Fana folkehøgskole i Bergen. For mange ganske sikkert et utenkelig scenario, men for Knut Inge fungerer det fint. «Lappen« er like fjern for ham å få som det har vært hele tiden.

– Det er klart at jeg noen ganger kunne tenke meg å komme fortere fram, men jeg bruker mye av tiden på bussen til å lese.

– Begynn i det små

- Dere og mange andre gjør store og små ting for å skape et bedre miljø, men hjelper det egentlig noe i det helt tatt når det kommer til stykket?

– Det er et spørsmål man selvsagt må våge å stille seg, men jeg tenker at alle forandringer begynner i det små. Alt starter jo med den enkelte av oss. Mange blir kanskje sittende på gjerdet å vente på en sjanse til å gjøre noe. Min utfordring til andre er å ta noen aktive valg som man er tro mot, og håpet er jo at flere og flere skal ta noen av disse valgene. Da blir det litt sånn da røykeloven i sin tid ble innført i det norske samfunnet. Den ble en integrert del av livet vårt, og slik tenker jeg at noen av miljøgrepene også kan fungere, fastslår Knut Inge Johnsen.