De messianske jødene i Israel skal telles

For nesten 20 år siden startet medarbeidere ved Caspari Center i Jerusalem et omfattende arbeid med å innhente informasjon om de jesustroende i Israel. Menighetsledere ble spurt om hvor de samlet seg, hva de trodde på, hvordan menighetene var strukturert og hvor mange de var.

Resultatene ble ble presentert i boken «Fakta og myter om messianske forsamlinger i Israel», den første og hittil eneste publikasjonen av sitt slag.

Ny undersøkelse

– Siden den gang har ingen gjort et tilsvarende arbeid. Vi i Caspari Center fant ut at tiden er inne for å ta på oss denne oppgaven nok en gang, sier David Serner, som i tillegg til å være internasjonal studieleder ved det messianske senteret, er dansk prest i Jerusalem.

En av årsakene til at de starter undersøkelsen nå, er at andre aktører har satt i gang tilsvarende undersøkelser uten å ha den samme oversikten og kontaktnettet som Caspari.

3.500 i 1999

Da «Fakta og myter» ble presentert i 1999, var det nettopp antallet messianske som overrasket mange.

– Allerede på den tiden mente folk at det måtte være et sted mellom 10.000 og 20.000 jesustroende jøder i Israel, men ansatte ved Caspari Center kom frem til at det bare dreide seg om rundt 3.500, sier Serner.

Mange kontaktet senteret med navn på menigheter og små grupper som de mente måtte ha blitt oversett, men det viste seg at senteret hadde fått med seg alle disse.

– Denne gang har vi på forhånd hatt kontakt med en rekke nettverk som igjen har kontakt med forskjellige grupperinger, så det skal godt gjøres å ikke bli oppdaget, sier Serner.

Det finnes imidlertid stadig flere «uorganiserte jesustroende» som kan gå under radaren. De siste årene har det vært en trend at en del personer som tror på Jesus som messias ikke oppsøker organiserte fellesskap.

Det eksisterer også små, hemmelige, messianske fellesskap i ultraortodokse miljøer. Disse vil sannsynligvis bli omtalt i rapporten, uten at en avslører detaljer.

– En av grunnene til at mange tror de messianske er flere enn det som er tilfelle, er at menigheter over hele Israel består av nesten like mange ikke-jøder som jøder. Dette var tilfelle i 1999 og det er tilfelle nå, sier Serner.

Lærespørsmål

Selv tipper Serner at det kan være mellom 10.000 og 15.000 messianske i Israel nå. Han er like spent som andre på å få vite hva det reelle tallet er, men minst like spent er han på om det har vært utvikling i hvordan en driver menighet og i synet på ulike teologiske spørsmål.

Han karakteriserer flertallet av de messianske menighetene som «mainstream evangelikale». De fleste har et baptistisk dåpssyn og mange er påvirket av amerikansk kirkeliv.

Siden forrige undersøkelse har imidlertid stadig flere menigheter lagt til jødiske elementer i gudstjenestene. Det mest vanlige er at en ber eller synger «Shema», den hebraiske trosbekjennelsen:

«Hør Israel! Herren er vår Gud! Herren er en!»

– Det vil være interessant å se om denne trenden er drevet frem innenfra, eller om forsamlingene er påvirket av ønsker fra kristne og messianske i utlandet, sier han.

Forfølgelse

Da den forrige rapporten ble presentert, var det en del kritiske røster. Flere menigheter var vant med å ligge lavt i terrenget og de var skeptiske til at detaljer om menighetslivet ble offentliggjort.

– Her har det vært en veldig utvikling de siste tiårene. Mange har nå nettsider der de helt åpent forteller om virksomheten. Fra tid til annen hører vi fortsatt om forfølgelse av troende, men dette skjer stort sett i byer og områder med et sterkt ultraortodoks nærvær. De messianske blir i stadig større grad akseptert som en del av det israelske samfunnet, sier den danske presten.

Religionsfrihet

Dette bekreftes av Shmuel Smadja, ledende eldste i Messianic Assembly Jerusalem, en av Israels eldste messianske forsamlinger.

– Da faren min grunnla menigheten på 50-tallet opplevde han mye motstand. Det ble gjort hærverk på lokalet og det ble fremsatt trusler. Jeg husker at jeg i barndommen aldri fikk lov til å ta telefonen, da det regelmessig ringte folk som sa de ville ta livet av oss, sier Smadja, som forstår at mange jøder var skeptiske til de som trodde på Jesus.

I tiårene etter andre verdenskrig så mange på de messianske som representanter for den samme religionen som hadde undertrykt og drept jøder i Europa.

Smadja understreker at det nå er en ny tid og så godt som full religionsfrihet for jesustroende jøder.

– Lokalet vårt ligger i Profetgaten, bare et par hundre meter fra den religiøse bydelen Mea Shearim. Likevel er porten vår åpen og vi har ingen vakter, sier han.

– Må bli frelst

Han håper rapporten kan være med på å rette oppmerksomhet mot den messianske bevegelsen blant kristne verden over.

– Mange kristne er opptatt av landløftene til Israel, noe som er vel og bra. Men jeg lengter etter at flere også får nød for at jøder skal bli frelst, at de får se at Jeshua er deres Messias, sier menighetslederen.

David Serner håper på sin side at rapporten kan bli et verktøy for de som ber for de jesustroende og for messianske ledere som er opptatt av hvordan en skal nå det jødiske folket med evangeliet.